Agropub

Det er vanskelig å generalisere konklusjonene om økologisk landbruk. Økologisk landbruk kan drives på ulike måter innafor regelverket. Effektene av slik drift vil derfor også variere. Naturbetingede eller menneskeskapte, ytre forhold (klima, jordsmonn, forurensa nedbør, forurensninger fra nærmiljøet) vil også variere fra gård til gård og påvirke drifta på ulike vis.

Vanskelig forskningstolkning

Økologisk landbruk er en ung driftsform som ennå er i utvikling, det er utført lite forskning og utprøvinger hittil, og erfaringer fra praksis er også begrenset. Valg av sammenlikningsgrunnlag, metode og tema kan dessuten gi ulike resultater i forskning og registreringer. På samme tid vil det derfor være forskning som konkluderer med at konvensjonelt landbruk er best, forskning som viser at økologisk drift er best og forskning som viser at det ikke er forskjell på de to driftsformene. Det betyr at driftsformen har et utviklingspotensiale i forhold til et stadig mer bærekraftig landbruk.

Marked og etterspørsel

•  Omsetningen av økologiske varer øker, det var 30 % økning i det norske markedet fra 2006 til 2007, og 44 % økning fra 1. halvår 2007 til 1. halvår 2008 (1)
• Bedre tilgjengelighet: Totalt 750 virksomheter var godkjent av Debio for foredling, import og omsetning av økologisk mat 1. halvår 2008 (2)
• Matvarekjedene satser på økologisk mat
• Offentlige og private storhusholdninger ønsker økomat
• Mer enn 30 festivaler tilbyr økomat (3)

Politiske målsetninger

•  Offentlig mål om at 15 % av produksjon og forbruk av mat i Norge skal være økologisk innen 2015 (4)
• Myndighetene mener økologisk landbruk kan bidra til å gjøre hele landbruket mer miljøvennlig

Energibruk i landbruket

• Kunstgjødselproduksjon og - transport står for 40-60 % av energiforbruket i konvensjonelt landbruk, og 1,2 % av verdens energiforbruk (5,6,7)
• Til framstilling av 1 kg N i kunstgjødsel brukes cirka 1 kg olje/naturgass (7)
• Mindre forbruk av indirekte energi i økologisk landbruk, særlig fordi kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler ikke er tillatt
• Sammenlignet med konvensjonelt landbruk har økologisk landbruk 30-50 % lavere energibruk per arealenhet (8,9)
• Sammenlignet med konvensjonelt landbruk har økologisk landbruk 15-30 % lavere energibruk per produsert liter melk (10,11)

Bruk av ressurser

• Økologisk landbruk har mål om å bruke lokale og fornybare ressurser framfor ikke-fornybare ressurser
• I 2005 ble det brukt 91 millioner tonn fossilt brensel til framstilling av nitrogen til kunstgjødsel (12)
• Med dagens forbruksnivå vil forekomstene av fosfor som brukes til framstilling av kunstgjødsel ta slutt om 80-130 år (13)

Bruk av kjemiske sprøytemidler

• Kjemiske sprøytemidler er forbudt i økologisk landbruk. En unngår dermed forurensning fra slike midler til jord og vann og negativ påvirkning på flora og fauna i disse miljøene
• Norske undersøkelser av bekker og elver i årene 1995-2006 påviste 45 ulike pesticider eller deres viktigste metabolitt i 76 % av prøvene. I 12 % av prøvene var det konsentrasjoner av disse stoffene over MF (indeks for miljøfarlighet) (14)
• Norske undersøkelser av drikkevannsbrønner i årene 1997-2007 påviste 20 ulike pesticider i 100 av totalt 160 prøver. 45 % av funnene overskred grensen for hva som er tillatt i drikkevann (15)
• Sveriges Lantbruksuniversitet har påvist pesticider i kompostert, kildesortert husholdningsavfall, sjøl etter 15 måneders kompostering. I alt 23 midler ble påvist, blant annet DDT og andre midler som lenge har vært forbudt i Sverige (16)
• FAO oppgir at mer enn 1 mill mennesker forgiftes og mer enn 20 000 personer dør årlig på verdensbasis på grunn uforsvarlig bruk av kjemiske sprøytemidler (17)
• Undersøkelser utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt viser klar sammenheng mellom bruk av kjemiske sprøytemidler og forekomsten av hjernesvulst hos barn på gardsbruk hvor slike midler ble brukt (18)
• Undersøkelser viser at pesticider kan ha skadelig effekt på ulike organismer, blant annet flaggermus, frosk, sommerfugler, bier og fugler, tanglopper, alger og zooplankton (19, 20, 21, 22)
• I 1999 hadde 533 insekt- og middarter utviklet resistens mot et eller flere insektmidler (23)
• Per november 2008 er det registrert 187 pesticidresistente ugrasarter, på mer enn 300 000 lokaliteter, på verdensbasis (24)

Biologisk mangfold

• I økologisk landbruk gir allsidig drift med vekstskifte, fravær av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, bruk av beite i inn- og utmark og begrensa nitrogengjødsling grunnlag for et stort biologisk mangfold
• Kjemiske sprøytemidler virker direkte som gift for planter og andre organismer og har indirekte virkning gjennom å redusere mattilgangen eller nedsette leveområdenes kvalitet for fugler og andre organismer
• Undersøkelser viser større arts- og individantall av planter, insekter og fugler på økologiske gårder i forhold til nabogårder drevet konvensjonelt i blant annet Danmark, England, Sverige og andre europeiske land (25, 26, 27, 28)
• Norske undersøkelser viser større antall beitemarkssopper på beitearealer på økologiske bruk (flere av dem er rødlistearter i flere europeiske land) (29)

Klimagassutslipp - lystgass (N₂O)

• Økologisk landbruk: Lavere mengde nitrogen totalt i systemet enn i konvensjonelt
• Produksjon av 1 tonn N i kunstgjødsel gir N₂O- utslipp tilsvarende 0,9 -4,6 tonn CO₂ -ekvivalenter (30)
• I Norge står produksjonen av kunstgjødsel for 41 % av samlet lystgassutslipp (31)
• Verdens samlede produksjon av kjemiske sprøytemidler gir utslipp i størrelsesorden 3 - 140 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (32)
• Flere undersøkelser viser at N₂O- utslipp per arealenhet i økologisk drift er lavere og at N₂O- utslipp per produktenhet er lavere eller på samme nivå, avhengig av avlingsnivå, sammenlignet med tilsvarende konvensjonell drift (33, 34)
• Redusert intensitet i husdyrholdet og bedre nitrogeneffektivitet reduserer utslippene (35)

Klimagassutslipp - karbondioksid (CO₂)

• Produksjon av 1 tonn kunstgjødsel-N gir 1,7-2,2 tonn CO₂ (36)
• Lavere CO₂-utslipp fra økologisk landbruk på grunn av lavere energibruk enn i konvensjonelt landbruk
• Lavere CO₂-utslipp per arealenhet, høyere eller likt utslipp per produsert enhet, ved sammenligning av økologisk kontra konvensjonell drift (37)
• Flere undersøkelser viser at økodrift kan øke karbonlagringen i jord, sammenlignet med tilsvarende konvensjonell drift, på grunn av vekstskifte og tilførsel av organisk materiale (38, 39)

Klimagassutslipp - metan (CH₄)

•  Økologisk husdyrhold: Fôrrasjon med mer grovfôr og beite - kan påvirke samlet utslipp av metan både positivt og negativt
• Økologisk husdyrhold: Mjølkekyrne lever lenger, større livstidsproduksjon av melk å fordele utslippene under oppveksten på per produsert enhet
• Lavere husdyrtetthet per arealenhet i økologisk landbruk kan gi lavere utslipp
• Mindre mengder gjødsel i økologisk drift vil gi lavere utslipp

Forurensning

• Store deler av arealet dekket av vegetasjon store deler av året i økologisk landbruk på grunn av vekstskifte med eng, jorddekke, grønngjødsel og fangvekster, noe som gir mindre sjanse for avrenning og erosjon
• Næringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium: Mindre mengder tilføres som plantenæring, dermed mindre muligheter for tap, i økologisk drift
• Overskudd av 12 kg kunstgjødselnitrogen per dekar i forhold til hva som fjernes i avling per år i Norge (40)
• Lavere dyretetthet i økologisk drift gir mindre sjanse for uheldig næringsoverskudd og dermed forurensning av næringsstoffer
• Nitrogeneffektivitet: Jo større driftsintensitet i form av fôr- og gjødselimport i mjølkeproduksjonen, jo dårligere nitrogeneffektivitet (41)
• Kunstgjødsel inneholder tungmetallet kadmium, denne belastningen unngår en i økologisk landbruk

Husdyr - helse og velferd

•  Bedre muligheter for naturlig adferd i økologisk husdyrhold ut fra regler om blant annet utegange, innredning og arealkrav i husdyrbygninger (42)
• Stort fokus på forebyggende helsearbeid og forsvarlig reduksjon av antibiotikabruk
• Bruk av genmodifisering eller veksthormoner i fôr ikke tillatt
• Tidligere norske registreringer viste mindre produksjonssykdommer (ketose, jurbetennelse og mjølkefeber) på mjølkekyr i økologisk drift (43)

Produktkvalitet - uønsket innhold

• Genmodifisering, veksthormoner eller andre syntetiske vekstregulerende midler er ikke tillatt i økologisk landbruk
• Bruk av tilsetningsstoffer er svært begrenset i økologiske produkter og omfatter stort sett naturlig forekommende stoffer. Under 40 tilsetningsstoffer er tillatt i økologisk mat, mot cirka 360 i vanlig mat.
• Tilbakeholdelsesfristen for husdyrprodukter ved bruk av veterinærmedisin er dobbelt så lang som i konvensjonelt husdyrhold, for å unngå rester etter medisinsk behandling.
• Mattilsynet påviste 117 ulike pesticider i 1423 prøver tatt av vegetabilske næringsmidler i 2007. I prøvene av frisk frukt og bær ble det påvist rester av pesticider i 67,6 % av prøvene, hvorav 2,5 % var overskridelser dette året (44)
• I 62 prøver av norske jordbær påviste Mattilsynet i 2007 161 funn av 12 ulike pesticider (44)
• Flere undersøkelser viser lavere eller likt innhold av soppgifter i økologisk dyrka korn sammenlignet med konvensjonelt korn. Sterk N-gjødsling, sprøyting mot sopp eller bruk av stråkorte sorter i konvensjonell drift gir økt forekomst av Fusarium-soppen (en av de viktigste kildene til mykotoksindannelse). Ved soppsprøyting får Fusarium bedre vekstforhold fordi andre sopper dør (45,46)
• Undersøkelser viser at faren for sykdomsframkallende bakterier ikke er større for økologiske produkter gjødslet med husdyrgjødsel sammenlignet med konvensjonelt produserte produkter, gjødslet med kunstgjødsel (47, 48)
• Undersøkelser i USA har påvist rester av pesticider i blod og urin fra mennesker, opptil 4,5 ganger høyere enn helsemessig akseptabelt, knyttet til inntak av mat med rester av slike midler (49, 50)
• Flere sammenlignende undersøkelser viser at økologiske produkter har lavere innhold av nitrat enn tilsvarende konvensjonelle produkter (51, 52)

Produktkvalitet - ønsket innhold

• Et stort antall undersøkelser viser tendenser til at økologiske produkter sammenlignet med konvensjonelle har (51, 52):
  • bedre proteinkvalitet på grunn av mindre N-gjødsel
  • høyere tørrstoff på grunn av mindre N-gjødsel
  • høyere C-vitamin-innhold
• På grunn av større bruk av beite og kløverrikt grovfôr, inneholder melka fra økologiske kyr mer vitamin A, C og E, mer Omega 3-fettsyrer, mer CLA (konjugert linolsyre) og fytoøstrogener i forhold til melk fra konvensjonelle kyr med mindre beite og kløver i fôret (53, 54, 55, 56).
• Flere undersøkelser viser at økologisk frukt og grønt har høyere innhold av antioksidanter enn tilsvarende konvensjonelle produkter (57, 58).

Produktkvalitet - Indirekte, sammensatte, langsiktige virkninger

• Fruktbarhet: Fôringsforsøk på kaniner, okser og rotter viser bedre verdier for de som fikk økologisk fôr, sammenlignet med de som fikk konvensjonelt dyrka fôr med hensyn til ulike fruktbarhetsparametre, for eksempel sædkvalitet, kullstørrelse, antall levende fødte.                                                                                                                    
• Fôringsforsøk på høns: Høns som fikk konvensjonelt fôr vokste raskere, men høns på økologisk fôr viste sterkere immunreaksjon og ble raskere friske fra infeksjoner (51, 52)
• Preferanse-forsøk med høns viste at de kunne skille mellom økologisk og konvensjonelt fôr. De foretrakk det økologiske fôret (59)
• Eksem: To-åringer som spiste bare økologiske melkeprodukter hadde 36 % mindre sjanse for å utvikle eksem enn to-åringer som spiste konvensjonelle melkeprodukter, i følge en undersøkelse i Nederland (60)
• Allergi: Ingen vitenskapelige undersøkelser, men mange konkrete eksempler på personer som tåler økologiske produkter, men får allergiske reaksjoner på tilsvarende produkter dyrket konvensjonelt. Barn i det antroposofiske miljøet i Järna har statistisk mindre astma og allergi enn barn i områdene rundt. Den bio-dynamiske maten disse barna spiser er en
  av flere faktorer som påvirker helsen (61)
• Smak, lukt, farge: Individuelle meninger og opplevelser. Sekundærstoffer gir smak, lukt og farge hos for eksempel epler. Økende mengder N-gjødsel reduserer mengden av disse stoffene (62)
• I et forsøk i et kloster i Tyskland spiste nonnene biodynamisk mat i 8 uker. I perioden med slik mat følte de seg bedre, og hadde signifikant høyere innhold av hvite blodlegemer, sammenlignet med perioden med konvensjonelt produsert mat (63)
• Seksten forsøkspersoner i Danmark vekslet mellom et økologisk og konvensjonelt kosthold. Inntak og urinutskillelse av fem antioksidanter ble undersøkt. Utskillelsen av quercitin og kaemperol var signifikant høyere etter 22 dager med økologisk kosthold sammenlignet med konvensjonelt kosthold (64)

Matsikkerhet

• En omfattende status- og framtidsrapport for verdens jordbruk, hvor 400 forskere fra hele verden står bak, ble lagt fram i 2008 (IAASTD). Den konkluderer med at et intensivt, konvensjonelt industrilandbruk med et snevert produksjonsfokus ikke er veien å gå for å sikre bærekraft i jordbruket. For å sikre tilstrekkelig matproduksjon og et levedyktig naturgrunnlag må det isteden satses på småskalajordbruk som tar vare på naturressursene og sikrer produksjonen (65)
• Økologisk landbruk drives kommersielt i 120 land, på 31 mill hektar, med en markedsverdi på 40 milliarder dollar i 2006 (66)
• Økologisk landbruk kan bidra til økt matvaresikkerhet i verden. I områder som er sårbare for sult og feilernæring vil en kunne oppnå bedre matvaresikkerhet ved å ta i bruk økologiske metoder, i følge konferansen om økologisk landbruk i 2007, holdt av FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) (67)
• En gjennomgang av 293 eksempler hvor avlingsnivå ble sammenlignet mellom økologisk og ikke-økologisk drift viste at i industrialiserte land var avlingene lavere i økologisk drift, mens i 3.verden-land var avlingene høyere i økologisk drift. Modellestimater i samme undersøkelse viser at økologiske driftsmetoder kan produsere tilstrekkelig mat til å fø dagens befolkning (68)

Referanser

1. Statens Landbruksforvaltning 2008. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport 1.halvår 2008. Rapport nr 19.
2. Debio 2008. Stabil økning i antall godkjenninger, 25.7.08.
3. www.oikos.no/newsread/news.asp?N=5372
4. www.slf.dep.no
5. Bøckman, O. C.1991. Landbruk og gjødsling. Norsk Hydro, Oslo.
6. Jenssen, T.K. & G. Kongshaug 2003. Energy consumption and greenhouse gas emissions in fertiliser production. Proceedings no 509. The International Fertiliser Society, York, UK.
7. European Fertilizer Manufacturers Association 2002. Harvesting Energy with Fertilizers.
8. Kotschi, J. & K. Müller-Sämann 2004. The role of organic Agriculture in Mitigating Climate Change - a Scoping Study. IFOAM, Bonn.
9. Stolze, M., A. Häring & S. Dabbert 2000. Environmental impacts of organic farming in Europe. Organic farming in Europe: Economics and Policy Vol. 6, Univ. i Hohenheim.
10. Refsgaard, K., N. Halberg & E.S. Kristensen 1998. Energy utilization in crop and dairy production in organic and conventionel livestock production systems. Agricultural Systems 57: 599-630.
11. Cederberg, C. 1998. Life Cycle Assessment of Milk Production - A Comparison of Conven tional and Organic Farming. Institutet för livsmedel och bioteknik. SIK-rapport nr 643, Göteborg.
12. www.fertilizer.org
13. Grønlund, A. 2006. Fosfor - en framtidig knapphetsressurs. Bioforsk Fokus 1 (3), s. 14-15.
14. Ludvigsen, G. & O. Lode 2008. Jord- og vannovervåking i landbruket 2006. Resultater fra overvåking av pesticider i bekker og elver i Norge.  Bioforsk Rapport Vol 3 Nr 33.
15. Ludvigsen, G., A. Pengerud, K. Haarstad, J. Kværner & G. Tveit 2008. Pesticider i grunnvann i jordbruksområder. Resultater fra pilotstudie av ni prøveområder (NO-GRUP). Bioforsk FOKUS 3 (1), s. 1888-189.
16. Lund, A. 2001. Förbjudjna bekämpningsmedel finns i vanlig stadskompost! Odlaren nr 2/2001.
17. Halweil, B. 2002. Jordbruk til folkets beste. I: Jordens tilstand 2002. Worldwatch Institute Norden. Cappelens Forlag, Oslo.
18. Brekke, E. 1996. Sammenheng mellom sprøyting og kreft hos barn. Norsk landbruk nr 6/1996.
19. Haughton, A.J., J.R. Bell, N.D. Boatman & A. Wilcox 1999. The effects of different rates of the herbicide glyphosate on spiders in arable field margins. Journal of arachnology, vol 27, nr 1, pp 249-254.
20. Kegley, S., L. Neumeister & T. Martin 2002. Disrupting the balance: Ecological Impacts of Pesticides in California. Pesticide Action Network North America.
21. Relyea, R.A. 2005. The impact of insecticides and herbicides on the biodiversity and productivity of aquatic communities. Ecolocical Applications 15 (2): 618-627.
22. Xiong, C. 2004. A butterfly mystery. Star Tribune, 21.8.2004.
23. Johansen, N.S. & E. Nordhus. 2004. Resistens mot insektmidler. Grønn Kunnskap 8 (2).
24. www.weedscience.org
25. Hole, D.G., A.J. Perkins, J.D. Wilson, I.H. Alexander, P.V. Grice & A.D. Evans 2005. Does organic farming benefits biodiversity? Biological Conservation 122, pp 113-130.
26. Soil Association 2000. The Biodiversity benefits of Organic Farming. Bristol.
27. Stockdale, E.A., N. Lampkin, M. Hovi, R. Keatinge, E.K.M. Lennartsson, D.W. Macdonald, S. Padel, F.H. Tattersall, M.S. Wolfe & C.A. Watson 2001. Agronomic and environmental implications of organic farming systems. Advances in Agronomy, vol 70.
28. Ahnström, J. 2002. Ekologiskt lantbruk och biologisk mangfåld - en litteraturöversikt. CUL, Sveriges Lantbruksuniversitet.
29. Jordal, J. B. og G. Gaarder.1993. Soppfloraen i en del naturbeiter og naturenger i Møre og Romsdal og Trøndelag. Rapport nr 9. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NORSØK. ISBN 82-7430-060-2.
30. Bellarby, J., Foereid, A. Hastings & P. Smith 2008. Cool farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential. Greenpeace International, Amsterdam.
31. www.miljostatus.no
32. Bellarby, J., Foereid, A. Hastings & P. Smith 2008. Cool farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential. Greenpeace International, Amsterdam.
33. Niggli, U., H. Schmid & A. Fliessbach 2007. Organic farming and the climate change. International Trade Center UNCTAD/WTO & FiBL, Geneve, 27 p.
34. Wahlander, J. 2008. Minska jordbrukets klimatpåverkan! Del 1. Rapport 2008:11, Jordbruksverket.
35. Olesen, J.E., K. Schelde, A. Weiske, M.R. Weisbjerg, W.A.H. Asman & J. Djurhuus 2006. Modelling greenhouse gas emissions from European conventional and organic dairy farms. Agriculture, Ecosystems and Environment 112, pp 207-220.
36. Storvik, H. Moderne jordbruk: Effektiv utnyttelse av solenergi. Yarakonferansen 2.11.2007.
37. Stolze, M. et al. 2000. The Environmental Impacts of Organic Farming in Europe. Organic Farming in Europe: Economics and Policy, Vol.6. Univ. of Hohenheim, Stuttgart.
38. Küstermann, B & K.J. Hülsbergen 2008. Emission of Climate-Relevant Gases in Organic and Conventional Cropping Systems. In: Neuhoff, D., N. Halberg, T. Alföldi, W. Lockeretz, A. Thommen, I.A. Rasmussen, J. Hermansen, M. Vaarst, L. Lueck, F. Caporali, H. H. Jensen, P. Migliorini & H. Willer (Eds.): Cultivating the Future Based on Science Vol 1. Proceedings of the Second Sci Conf of the Int Society of Organic Agr Res (ISOFAR), Modena 18-20 June 2008.
39. Pimentel, D., P. Hepperly, J. Hanson, D. Douds & R. Seidel 2005. Environmental, Energetic and Economic Comparisons of Organic and Conventional Farming Systems. BioScience, Vol 55, no 7, pp 573-58.
40. Dahl 1991.
41. Steinshamn, H., M. Bleken & S. Hansen 2004. Lite nitrogentap fra mjølkegarder som baserer seg på egen fôrproduksjon. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, nr 2, p. 3-6.
42. Veileder B. Utfyllende informasjon om økologisk landbruksproduksjon. Mattilsynet 2007.
43. Hardeng, F. og V. L. Edge. 2001. Mastitis, Ketosis and Milk Fever in 31 Organic and 93 Conventional Norwegian Dairy Herds. J. Dairy Sci. 84: 2673-2679
44. Johansen, K., B. Holen & I H. Gudmundsdottir 2008. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2007. Rapport juli 2008. Mattilsynet
45. Bernhoft, A., M. Torp, B.T. Heier & P.-E. Clasen 2003. Er fusarium-muggsopp og mykotoksiner et problem i økologisk korndyrking? I: Cottis, T. (red.) Den nasjonale kongress for økologisk landbruk i 2003. Høgskolen i Hedmark, Rapport nr 19-2003
46. Benbrook, C.M. 2005a. Breaking the Mold. Impacts of Organic and Conventional Farming Systems on Mycotoxins in Food and Livestock Feed. An Organic Center Science State of Science Review. Executive Summary, nr 3. The Organic Center for Education and Promotion, USA
47. Johannessen, G.S., R. B. Frøseth, L. Solemdal, J. Jarp, Y. Wasteson & L.M. Rørvik. 2004. Influence of bovine manure as fertilizer on the bacteriological quality of organic Iceberg lettuce. Journal of Applied Microbiology 96, pp. 787-794
48. Väisänen, H.-M. 2002. Gödselns olika former i ekologisk växtproduktion - hur påverkar de den hygieniska kvaliteten? Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, nr 6.
49. www.panna.org News Note: New U.S. Reports Find Pesticides in People. Pesticide Action Network North America 13.4.2003.
50. Palm, B. 2005. Mindre gift i urin hos miljövän. Råd & Røn, 23.12.2005. www.radron.net.
51. Jensen K.O. et al. 2001. Økologiske fødevarer og menneskets sundhed. Rapport fra vidensyntese udført i regi af Forskningsintitut for Human Ernæring, KVL. FØJO-rapport nr.14/01, Forskningscenter for økologisk jordbrug, Foulum. ISSN 1398-716x.
52. Organic farming, food quality and human health. A review of the evidence. The Soil Association, Bristol, 2001. ISBN 0-905200-80-2.
53. Adriaansen-Tennekes, R., J. Bloksma, M. Huber, T. Baars, J. De Wit & E. Baars 2005. Biologische producten en gesundheid. Resultaten melkonderzoek 2005. Louis Bolk Instituut. Organic E-prints 5437.
54. Butler, G., J.H. Nielsen, T. Slots, C. Seal, M. Eyre, R. Sanderson & C. Leifert 2008. Fatty acid and fat-soluble antioxidant concentrations in milk form high- and low-input conventional and organic systems: seasonal variation. J Sci Food Agric 88: 1431-1441.
55. Purup, S., J. Hansen-Møller, K. Sejrsen, L.P. Christensen, A.E. Lykkesfeldt, H. Leffers & N-E. Skakkebæk 2005. Øget innhold af fytoøstrogener i økologisk mælk og den biologiske betydning. FØJOenyt no 2, Forskningscenter for Økologisk Jordbrug, Foulum.
56. Stene, O., E. Thuen, A. Haug og P. Lindstad 2002. Vårkalving og høg mjølkeproduksjon på beite gir høgere innhold av konjugert linolsyre (CLA) i mjølka. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, 1/2002.
57. Benbrook, C. M. 2005b. Elevating Antioxidant Levels in Food through Organic Farming and Food Processing. An Organic Center State of Science Review. The Organic Center for Education and Promotion, USA, p. 78.
58. Holmboe-Ottesen, G. 2004. Bedre helse i økologisk mat? Tidsskrift for Norsk Lægeforening nr 11, 124: 1529 - 31.
59. Plochberger, K. 1989. Feeding Experiments. A Criterion for Quality Estimation of biologically and conventionally produced Food. Agriculture, Ecosystems and Environment, 27, 419-428.
60. Kummeling, I., C. Thijs, M. Huber, L.P.L. van de Vijver, B.E.P. Snijders, J. Penders, F. Stelma, R. van Ree, P.A. van den Brandt & P.C. Dagnelie 2007. Consumption of organic foods and risk of atopic disease during the first 2 years of life in the Netherlands. British Journal of Nutrition. Doi: 10.1017/S0007114507815844.
61. Alm, J.S., J. Swartz, G. Lilja, A. Scheynius & G. Pershagen 1999. Atopy in children of families with an anthroposophic lifestyle. The Lancet, 353, p. 1485-1488.
62. Anttonen, M. J., K. I. Hoppula, R. Nestby, M.J. Verheul & R.O. Karjalainen 2006. Influence of Fertilization, Mulch Color, Early Forcing, Fruit Order, Planting Date, Shading, Growing Environment, and Genotype on the Contents of Selected Phenolics in Strawberry (Fragaia x ananassa Duch.) Fruits. J. Agric. Food Chem. 2006, 54, 2614-2620.
63. Huber, K. & N. Fuchs 2003. Wie wirkt die Erzeugungsqualität von Lebensmitteln? Lebendige Erde 4/2003.
64. Grinder-Pedersen, L., S.E. Rasmussen, S. Bügel, L.V. Jørgensen, L.O. Dragsted, V. Gundersen & B. Sandström 2003. Effect of Diets Based Foods from Conventional versus Organic Production on intake and Excretion of Flavonoids and Markers of Antioxidative Defense in Humans. J. Agrc. Food Chem. 51, 5671-5676.
65. www.agassessment.org
66.  Willer, H., M. Yussefi-Menzler & N. Sorensen (red.) 2008. The World of Organic Agriculture - Statistics and Emerging Trends 2008. IFOAM, Bonn/Tyskland og FiBL, Frick/Sveits.
67. FAO 2007. Organic agriculture and food security. OFS/2007/5.
68. Badgley, C., J. Moghtader, E. Quintero, E. Zakem, M.J. Chapell, K. Aviles-Vazquez, A. Samulon & I Perfecto 2007. Organic agriculture and the global food supply. Renewable Agriculture and Food Systems: 22(2); 86-108.