Emne

Ny giv for skjemt silo

- squash på kompost

Squash på kompost. Foto: Kirsty McKinnon

Skjemte siloballer kan bli grunnlag for vitaminbomber. I Stjernehagen på Tingvoll gard blir squash dyrket på silokompost. Squash er en populær grønnsak og noen sorter er spesielt næringsrike med et høyt innehold av vitaminer.

Om fôret blir dårlig og ikke egner seg som mat for dyr, kan det likevel være verdifullt som mat for planter. Det er mye næringsstoffer i gras som jordorganismer og i sin tur planter vil sette stor pris på. Så istedenfor å betrakte skjemt fôr som et problem kan det betraktes som en ressurs og være grunnlaget for frodig planteproduksjon. Kanskje kan "problemet" gi en ekstrainntekt? I Stjernehagen på Tingvoll gard la vi opp en kompost av fôrrester og noen siloballer det hadde gått varme i. Vi ville prøve ut om denne typen kompost ville fungere som dyrkingsplass for ulike typer squash.

Anlegging

Squash og andre vekster i gresskarfamilien setter pris på varme og mye næring. Begge deler får de fra en kompost under omdanning som er lagt opp av næringsrikt materiale. Men det kunne likevel tenkes at komposten ville være for sur i starten for småplantene eller rett og slett bli for varm. For å unngå at massen ble for tett med risiko for anaerob omdanning, ble rundballene ristet løs ved hjelp av steinsvansen på frontlesseren. Komposten ble lagt opp med omtrent tre deler rundballesilo og en del hestegjødsel blandet med halm og fôrrester.

Komposten dekkes med et tynt lag jord som gir feste for småplantene. Foto: Kirsty McKinnonPå toppen la vi et par centimeter med jord som feste for småplantene (Foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk)

På toppen la vi et par centimeter med jord som feste for småplantene. Jord har også den evnen at den kan fange opp og holde på nitrogen som ellers lett går tapt i komposteringsprosessen. Komposten fikk ligge i ro omtrent en uke før den ble tilplantet med ulike sorter squash og blomkarse.

Dyrking av squash

Mens komposten ble lagt opp og deretter sto og godgjorde seg, stelte vi med småplanter i oppalsrommet. Beste spiretemperatur for squash er rundt 20 °C.

Squash kan sås direkte ute dersom jorden er varm nok (som den sannsynligvis vil være på en kompost under omdanning) men som regel vil det være en fordel med oppal inne. Da kan vi ha bedre styring med at småplantene ikke utsettes for frost, noe de er ømfintlig for. Squash vokser raskt så den bør ikke sås inne for tidlig.

Utplanting

For utplanting i begynnelsen av juni, eller når faren for nattefrost er over, passer det å så rundt 10. mai. En lun, solfylt dyrkingsplass er å foretrekke. Squash har tandre røtter så disse bør forstyrres minst mulig ved utplanting. Det kan være lurt å ale opp plantene i torvpotter som settes rett i jorden.

Et dekke med gressklipp reduserer fordampning fra komposten og holder frøugresset nede. Foto: Kirsty McKinnonEt dekke med gressklipp reduserer fordampning fra komposten og holder frøugresset nede (Foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk)

Stell av plantene gjennom sesongen

Mens plantene er helt små kan det være nødvendig å luke. Seinere vil de store bladene på squashplantene holde ugresset i sjakk. Men fuktighet er viktig gjennom hele sesongen så det kan være behov for vanning flere ganger. Et dekke med gress rundt plantene reduserer fordampningen av vann fra komposten og minsker dermed behovet for vanning. Noen squashsorter utvikler lange ranker. Disse kan med fordel beskjæres sist i sesongen for å gi kraft til fruktene som allerede er i utvikling og sikre at disse rekker å modne. Blader som ligger over fruktene kan også skjæres bort for å fremme modningen. Det vil også hindre at bladene skubber borti fruktene i vind og skader dem. Skader i skallet kan være innfallsport for soppsjukdommer.

Squashen trives på komposten. Foto: Kirsty McKinnonSquashen trives på komposten (Foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk)

Høsting og lagring

Sommersquash høstes mens fruktene ennå er små og umodne. Vintersquash står ute så lenge som mulig men høstes før det blir frost. Da får fruktene mulighet til å modne godt og skallet blir hardt. Smaken og også lagringsevnen blir bedre da.

Enkelte typer kan lagres i flere måneder. Skal fruktene lagres høstes de med en bit av stilken.