Jord- & plantehelse

Direktetiltak mot frøugras

Rullestjerner_Finstad
Frøugraset kan reguleres ved hjelp av mange direkte tiltak i økologisk drift. Summen av flere tiltak, både velprøvde i form av radrensing og hypping og bruk av biologisk kunnskap og nyutvikla redskaper kan til sammen holde ugraset nede.

Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Ugrasfrø kan overleve lenge i jorda, og kan spire i mange år etter at de ble dannet. Forebyggende tiltak, som nevnt i forrige artikkel, er derfor avgjørende for å holde ugrasmengden på et akseptabelt nivå. Heldigvis fins det også direkte tiltak mot frøugraset. Utviklingen av slike tiltak stoppet opp da de kjemiske sprøytemidlene kom, men økt økologisk produksjon og ønske om redusert sprøyting i vanlig landbruk gjør at det stadig utvikles nye redskaper og metoder. For alle metodene gjelder det at tiltaket må settes inn tidlig, mens ugrasplantene er svake og sårbare. Her er det valgt å beskrive noen av metodene som er aktuelle.

Jordarbeiding i mørke

Frø av mange ugrasarter trenger lyspåvirkning for å spire. Ved vanlig harving blir ugrasfrø utsatt for et lysglimt som er stort nok til at de starter spiringa. Jordarbeiding i mørke kan derfor redusere spiringa. Dette kan være i nattmørket, eller med tildekket harv. Forsøk har vist at tildekka redskap gir en reduksjon på ca en tredjedel av spirte ugrasplanter i forhold til tilsvarende jordarbeiding i dagslys. I nattemørke er spirereduksjonen større.

Ugrasharving

Ugrasharving har vært i bruk lenge, og på mange garder fins gamle, velbrukte Korsmos ugrasharver. I dag brukes mest seksjonsdelte langtindharver.  Ugrasharving kan brukes i mange kulturer, men er nok mest brukt i korn. Ugrasplantene blir dekt av jord og røttene rives opp. Best virkning har harvinga når ugraset er på frøbladstadiet, og ved tørre forhold. Ugrasharvinga kan utføres som blindharving før kornet spirer og etter oppspiring til kornplantene er 40-50 cm høye. Når kornplantene har 1-2 blad bør det ikke harves, da er opplagsnæringa brukt opp og rotsystemet fremdeles svakt. Harvedybde og kjørefart må tilpasses blant annet etter kulturplantenes utvikling, ugrasmengde og jordtype. Ugrasharvinga løser også opp jordskorpa og fremmer mineraliseringa, og brukes derfor også i konvensjonell korndyrking.

Langfingret ugrasharv, 12 m bredde. Foto: Norsøk/Bioforsk
 
 

Flamming

Ugrasflamming er mest brukt i grønnsaksdyrking. Metoden går ut på å varme opp plantene slik at cellene utvider seg og sprekker ved hjelp av gass som brenner. Flammingen er vellykka når fingeravtrykk blir værende på bladet etter svak klemming. Før oppspiring eller planting kan vi breiflamme hele arealet. Ved selektiv flamming styres flamming slik at kulturplantene ikke skades. Uansett metode gir det mer effektiv flamming å bruke deksel over flammen. Flammerne kan være montert på traktor, på egen vogn eller som  håndredskap hvor gassflaska bæres på ryggen. Flammingen virker best når ugraset er på frøbladstadiet, men virker ikke like godt på alle ugrasarter. Flamming er et effektivt tiltak mot blant annet meldestokk, vassarve, hønsegras og vindelslirekne, men virker dårligere på balderbrå, løvetann og tunrapp, og svært dårlig på rotugras som kveke og høymole.

Bruk av ikke fornybare ressurser som propangass til flamming i økologisk dyrking er et dilemma, og det er viktig å effektivisere flammingen slik at gassforbruket per daa blir minst mulig. Forbruket er minst når ugrasplantene er små. Hydrogen som drivgass kan bli en bedre løsning i framtida, den brenner ved høyere temperatur, flammevarmen er mindre diffus og gassen kan framstilles fra fornybare kilder.

Børsting

Børsting er en annen måte å radrense på. Børstene består av slitesterkt plastmateriale, drevet av traktoren eller av en elektrisk motor hvis børstene er montert på en sjølgående vogn. Børstene kan rotere horisontalt, da fjerner de ugraset mellom planteradene. Roterer børstene vertikalt kan de ta ugraset inne i selve raden. Tidlig i vekstsesongen stilles børstene slik at jorda dras vekk fra plantene, seinere stilles børstene motsatt vei, slik at jorda hyppes inn mot plantene. Børsting kan brukes når jorda er fuktig, og kan virke godt sjøl om ugrasplantene har vokst en del.

Børsterenser. Foto: Norsøk/Bioforsk
 
 

Lukevogn og pendelhakke

Handkraft kan være nødvendig i ugrasreguleringa. Pendelhakker er leddet og har kniv på to sider, slik at ugras kan fjernes i begge retninger når den føres fram og tilbake mellom plantene. I motsetning til ei vanlig hakke velter den ikke jorda og en unngår dermed at ugrasfrø kommer fram og spirer.

Luking er tidkrevende, fysisk anstrengende og kostbart. På store, flate grønnsaksarealer kan lukevogner være effektive hjelpemidler. To eller flere personer ligger på magen på ei ramme som beveger seg langs grønnsaksradene. Dette gir en mer behagelig arbeidsstilling. Lukevogn kan skyves for hand, monteres bak traktor eller ha egen motor for framdrift. Med tak og musikkanlegg holder lukehjelpa ut lenger!

Mer lesestoff om direkte tiltak mot ugras

Her er nevnt noen av metodene for regulering av frøugras i økologisk drift. Ingen av dem fjerner ugraset fullstendig, men flere metoder sammen vil gi en tilfredsstillende reduksjon av ugrasmengden.  Det vil helt sikkert dukke opp flere nye metoder i årene som kommer.  Nedafor finner du lenker til mer lesestoff om ugrashandtering i økologisk landbruk.  


Les mer:
>> Ugras på Agropub
>> Gode råd for ugrasharving
>> Temaark om frøugras i serien økologisk kornproduksjon (350kb)
>> Mekanisk ogräsbekämpning - maskiner och metoder (624kb)