Gjødsel & næring
Graving av jordprofil
Graving av jordprofil. Foto: Øystein Haugerud

Spadeprøve, jordforhold og lokalklima

Spadeprøve, jordprofil og lokalklima gir mye informasjon om forhold for plantevekst og næringsomsetning nyttig for vekstskifteplanlegging. I jordblokka og jordprofilen kan en iaktta jordstruktur, rotutvikling, eventuelle soner røttene unngår, spor etter meitemark og andre dyr, farge og størrelse på Rhizobium-knoller, rester av nedpløyd plantemateriale, plogsåler med mer.

Grav ei grop i jorda (ca 50 cm x 80 cm) og ta ut ei mest mulig urørt jordblokk som er cirka 20 cm brei, 30 cm lang og 40 cm djup. Det bør graves ned under matjordlaget til undergrunnsjorda, eventuelt så dypt som røttene går. Med flatblada spade stikkes jordblokka som skal undersøkes ut imot ei treplate med mål cirka 30 x 40 cm. Blokka brekkes løs og legges på en pressenning/plate for nærmere studier. Jordstruktur/grad av grynstruktur ser en ved å slippe ei jordblokk fra cirka en meters høyde. Sorter jorda fra blokka på en presenning (tas det ut undergrunnsjord kan de sorteres hver for seg for å se forskjeller fra matjordlaget). Jordbor/håndauger viser hvordan det ser ut lenger ned i jorda.

Kommentarer til tabellene:

Årets kultur, forkultur dette år, forkultur året før, jordarbeiding, forhold under jordarbeiding

  • Kultur/forvekst (vekstskifte), type jordarbeiding og under hvilke forhold har innvirkning på jordas moldinnhold, tilgjengelig næring og jordstruktur. Skadegjørere og nytteorganismer som følger plantefamilier eller smitteveier/tilbakesetting av slike må en vite om i økologisk landbruk.  Stikkord eller ett par setninger om dette kan hentes fram om problemer skulle oppstå seinere i sesongen eller påfølgende år for å oppklare for eksempel plantesjukdom eller pakkeskader.

Antall spadetramp for å grave ut blokka

  • Motstanden spaden møter når det graves indikerer motstanden røttene møter. Dess hardere det er å grave, dess vanskeligere er det å vokse for røttene. Dårlig rotutvikling gir dårlige og utsatte planter i seg selv, men hemmer også prosesser planterøttene er involvert i som har oppbyggende effekt på jordstrukturen, jordliv og næringsomsetning. Gjødselstrategi - dårlige forhold for rotvekst og næringsomsetning kan hemme næringsopptaket og øke avrenning.

Jordstruktur, grad av grynstruktur

  • God grynstruktur er viktig for jordorganismer, nedbrytnings- og næringsomsetning, rotutvikling, luft/gassutveksling, gunstig binding av vann og næringsstoffer for å unngå utvasking/immobilisering, tørkestress, samt bufring imot pakke- og kjøreskade. Dess dårligere grynstruktur, dess dårligere jordforhold. Dess større del av volumet med grynstruktur, dess bedre. Vekstskifte, jordarbeiding under gunstige forhold faste kjørespor og kjøremønster som overlapper minst mulig og med godt innstilt redskap og lettest mulig maskinbruk er viktig, riktig drenering, gode bestand av meitemark og andre jordorganismer er positivt for jordstrukturen.

Kompakte klumper

  • Kompakte klumper er tegn på jordarbeiding under våte forhold som har ført til pakking. Pakking er negativt for utvikling av jordstruktur/grynstruktur, rotutvikling, nedbrytning av organisk materiale, næringsomsetning, næringsopptak, vann/luftutveksling, plantetilgjengelig vann. Mekanisk løsning med grubb eller djup pløying samt planter med kraftig rotutvikling er aktuelle direkte tiltak. På sikt er vekstskifte, jordarbeiding under gunstige forhold faste kjørespor og kjøremønster som overlapper minst mulig og med godt innstilt redskap og lettest mulig maskinbruk viktig, samt gode bestand av meitemark og andre jordorganismer positive for jordstrukturen, samt vurdering av drenering.  Dårlig drenering kan forverre/bidra til pakking. Gjødselstrategi - dårlige forhold for rotvekst og næringsomsetning kan hemme næringsopptaket og øke avrenning.  

Platestruktur

  • Platestruktur er tegn på sterk pakkeskade. Negativt for utvikling av jordstruktur/grynstruktur, rotutvikling, nedbrytning av organisk materiale, næringsomsetning, næringsopptak, vann/luftutveksling, plantetilgjengelig vann. Mekanisk løsning med grubb eller djup pløying, planter med kraftig rotutvikling er aktuelle direkte tiltak. På sikt er vekstskifte, jordarbeiding under gunstige forhold, faste kjørespor og kjøremønster som overlapper minst mulig og med godt innstilt redskap og lettest mulig maskinbruk viktig, samt gode bestand av meitemark og andre jordorganismer positive for jordstrukturen, samt vurdering av drenering. Gjødselstrategi - dårlige forhold for rotvekst og næringsomsetning kan hemme næringsopptaket og øke avrenning.  

Stikk med kniv nedover i jordprofilet gravd ut for å kjenne etter såler/pakking

  • Hardt tyder på pakkeskade. Pakkeskade er negativt for utvikling av jordstruktur/grynstruktur, rotutvikling, nedbrytning av organisk materiale, næringsomsetning, næringsopptak, vann/luftutveksling, plantetilgjengelig vann. Vurder jordløsnende tiltak gjennom jordarbeiding og vekstskiftestrategi. Mekanisk løsning med grubb eller djup pløying, planter med kraftig rotutvikling er aktuelle direkte tiltak. På sikt er vekstskifte, jordarbeiding under gunstige forhold, faste kjørespor og kjøremønster som overlapper minst mulig og med godt innstilt redskap og lettest mulig maskinbruk viktig, samt gode bestand av meitemark og andre jordorganismer positive for jordstrukturen, samt vurdering av drenering. Rotutvikling samt hull og ganger etter meitemark under plogdybde er bra for luftutveksling, vannhusholdning, næringsopptak, rotutvikling, jordstruktur/aggregering. Dårlig drenering kan forverre/bidra til pakking. Gjødselstrategi - dårlige forhold for rotvekst og næringsomsetning kan hemme næringsopptaket og øke avrenning.

Organisk materiale, mengde og ulik nedbrytningsgrad. Innhold av stabilt organisk materiale i matjorda

  • Organisk materiale er viktig for dannelse av grynstruktur - sammen med organisk materiale fnokkes partikler sammen til aggregater/gryn. Organisk materiale er fôrkilden til meitemark og andre jordorganismer som igjen graver ganger, lager porer for luftveksling og drenering, samt utskiller slim, møkk og andre eksudater som både er med på å omsette næring til plantetilgjengelig form, men også som bindemiddel i aggregater. Enzymer som skilles ut av jordorganismene nå de beiter på organiske materiale bryter det fysisk ned, men også kjemiske bindinger ved at næringsstoffer inni det organiske materialet blir tilgjengelig. Mold/humus - rester av organisk materiale som er godt omdanna - binder midlertidig til seg næringsstoffer i ulike kjemiske former og bufrer slik imot utvasking. Organisk materiale holder også bedre på vann enn mineralpartikler aleine. 

Nedbrytningsgrad, rester av gammelt organisk materiale

  • Dårlig/ufullstendig omdanning over tid tyder på dårlige forhold for/mangel på jordorganismer. Muligens våte, kalde forhold og dårlig lufttilgang. I tillegg til luft og vann trenger jordorganismene varme. Ei kald jord holder organismene i dvaletilstand/veldig lavt aktivitetsnivå. Dette hemmer næringsomsetning og rotutvikling. Vurder jordpakking og grunnvannstand/drenering. Jordløsnende tiltak gjennom jordarbeiding og mekanisk løsning med grubb eller djup pløying og vekstskiftestrategi med planter som har kraftig rotutvikling er aktuelle direkte tiltak. På sikt er vekstskifte, jordarbeiding under gunstige forhold, faste kjørespor og kjøremønster som overlapper minst mulig, riktig innstilt redskap og lettest mulig maskinbruk viktig, samt gode bestand av meitemark og andre jordorganismer positive for jordstruktur og nedbrytning. Dårlig drenering kan forverre/bidra til pakking, samt gi våte, kalde forhold og dårlig lufttilgang for jordorganismene.

Røtter, utvikling/forgreining av rotsystem, utbredelse av rotsystem

  • God rotutvikling er viktig for grynstrukturen i jorda, planterøtters opptak av næring, kontaktflate for spredning av roteksudat og fordeling av karbon i jordsmonnet som mat for jordorganismer som påvirker næringsomsetning. Godt utvikla røtter er viktig for plantas vitalitet og konkurranse/motstandsdyktighet mot ugras, sjukdom og skadegjørere. Lite forgreining indikerer pakkeskade, såle. Rotutvikling under plogdybde er bra. Røtter som er bøyde, viker unna lag/soner tyder på såle/anna pakkeskade. Dårlig utvikla røtter er ikke bra for vann- og næringsopptak, plantevitalitet, utskillelse av roteksudat til jordorganismene eller jordforbedring.

Nitrogenfiksering

  • Nitrogenfiksering ses som rotknoller på planterøttene til belgvekster. Planter med få, men store knoller har en mer effektiv fiksering enn planter med mange små knoller. Rød farge på knollene viser at de er i en aktiv fase. Er knollene grønne, brune eller hvitaktige, har fikseringen stoppet opp. Nitrogenfikseringen er størst mens belgvekstene vokser, og den avtar ved blomstring. Planta forandrer da prioriteringa av vegetativ vekst til generativ og vil heller samle opplagsnæring til frøa. Trenger jordvarme og kan være mindre aktiv tidlig vår/seinhøstes. Lav temperatur og dårlige fuktforhold reduserer bakterieaktiviteten betraktelig. Gode jordforhold øker nitrogenfikseringen og lengde på vekstsesongen. Jordforholda bør ellers være gunstige for å holde på og utnytte mest mulig av nitrogenet som fikseres, ellers kan mye tapes via avrenning.

Meitemark

  •  Hull og ganger under plogsåla er bra for luftutveksling, vannhusholdninga, næringsopptak, rotutvikling, jordstruktur/aggregering. Meitemark er viktig for omdanning av organisk materiale, næringsomsetning, jordstruktur og grynaggregering, drenering, samt skiller ut næringsrikt slim og møkk. Mange andre organismer og planterøtter bor i gangene den graver. Gangene til meitemark ses som hull og avlange deler av ganger i veggene av jordprofilet. Trenger jordvarme og kan være mindre aktiv tidlig vår/seinhøstes eller ved dårlige jordforhold.

Andre jordorganismer

  • I økologisk landbruk er en avhengig av gode bestand og aktivitet av jordorganismer for næringsomsetning. Jordorganismer omdanner organisk materiale/gjødsel og er viktig for næringsomsetning, samt utvikling av god grynstruktur. Jordorganismer (inkl. meitemark) er i seg selv en stor gjødselkilde, mindre bestand betyr mindre gjødsel og dårligere næringsomsetning. Jordorganismene trenger jordvarme og kan være mindre aktiv tidlig vår/seinhøstes, ved dårlige jordforhold og hvis lite organisk materiale er tilført over tid. Da går de over i en hvilefase hvor all aktivitet går med til å holde seg selv i live. Mange dør på grunn av fôrmangel, resten reduserer aktivitet og stoffskifte maksimalt.  Har dette foregått over tid kan bestand av jordorganismer være på ett veldig lavt nivå og aktiviteten sterkt redusert, men de er sjeldent fullstendig utrydda. Denne hviletilstanden er hva mange opplever som en «avlingsdepresjon» ved omlegging. Tilførsel av organisk materiale/starte med grønngjødsling eller eng ved omlegging anbefales for å øke bestand av organismer. Det er særlig første året bestandene av jordorganismer øker mest, for så å fortsette å øke mer gradvis avhengig av fysiske jordforhold, jordarbeiding og kulturer. Vekstskifte er ikke bare for å forebygge i mot sjukdommer og skadegjørere, men også for å pumpe opp bestander av nytteorganismer i jorda. Dess bedre bestand av nytteorganismer og jamnhet av aktivitet over tid, dess mer stabil næringsforsyning. Selv om bestand av organismer for nedbrytning av organisk materiale går opp mye første sesongen blir det en liten «forsinkelse» før de har brutt store nok mengder organisk materiale ned til at plantene finner nok tilgjengelig næring. Det er når denne fasen slår inn at avlingene går opp igjen.   

Dybde matjordlag (ned til der undergrunnsjorda begynner)

  • Matjordlaget kan defineres som ett øvre jordlag som er bearbeida og innblanda organisk materiale, men det er ikke nødvendigvis det samme som samme som pløyedybde. Planterøtter og jordorganismer kan bearbeide og tilføre jorda under pløyesjiktet organisk materiale. Dess dypere matjordlag, dess bedre - det er her mye av næringsomsetninga vil foregå. Overgangen til undergrunnsjorda ses som regel på fargeskifte, matjorda er mørkere pga høyere innhold av organisk materiale i forskjellige omdanningsfaser. Ett godt vekstskifte og tilførsel av organisk materiale er positivt for matjordlaget og igjen plantevekst.

Rotdybde og utbredelse

  • Hvor dypt/grunt røttene går gir pekepinn på jordpakking, drenering og grunnvannstand. Pakking og dårlig drenering er negativt for utvikling av jordstruktur/grynstruktur, rotutvikling, nedbrytning av organisk materiale, næringsomsetning, næringsopptak, vann/luftutveksling, plantetilgjengelig vann. Jordløsnende tiltak gjennom jordarbeiding og mekanisk løsning med grubb eller djup pløying og vekstskiftestrategi med planter som har kraftig rotutvikling er aktuelle direkte tiltak. På sikt er vekstskifte, jordarbeiding under gunstige forhold, faste kjørespor og kjøremønster som overlapper minst mulig, og med godt innstilt redskap og lettest mulig maskinbruk viktig, samt gode bestand av meitemark og andre jordorganismer positive for jordstrukturen. Dårlig drenering kan forverre/bidra til pakking. Gjødselstrategi - dårlige forhold for rotvekst og næringsomsetning kan hemme næringsopptaket og øke avrenning.

Dybde ned til eventuell plogsåle (cm)og harvesåle (cm)

  • Såle kan forhindre vann å drenere nedover, samt vann fra grunnen å komme opp, samt hemme/forhindre rotutvikling, tilgang på næring, og skape anaerobe forhold. Vurder jordløsnende tiltak Jordløsnende tiltak gjennom jordarbeiding med grubb eller djup pløying og vekstskiftestrategi med planter som har kraftig rotutvikling er aktuelle direkte tiltak. På sikt er vekstskifte, jordarbeiding under gunstige forhold, faste kjørespor og kjøremønster som overlapper minst mulig og med godt innstilt redskap og lettest mulig maskinbruk viktig, samt gode bestand av meitemark og andre jordorganismer positive for jordstrukturen. Dårlig drenering kan forverre/bidra til pakking. Gjødselstrategi - dårlige forhold for rotvekst og næringsomsetning kan hemme næringsopptaket og øke avrenning. Rotutvikling samt hull og ganger etter meitemark under plogdybde er bra (luftutveksling, vannhusholdning, jordstruktur/aggregering, næringsopptak).

Drenering

  • Drenering bør prioriteres som tiltak da det påvirker jordforhold for planters vekst og utvikling. Ei god vannhusholdning må både ta unna overskuddsvann, holde på vann i plantetilgjengelig form og ha gunstige fuktforhold og vannfilmer i porene for utveksling og transport av næringsstoffer og jordorganismer. Jordartene har ulik evne til dette. Leirjord har størst evne til å holde på vann, sand minst. Det betyr likevel ikke at vekster i leirjord har tilgang på mer vann. Vannet kan bindes mye hardere til jordfraksjoner og porer i leire enn i sand. I praksis betyr dette at leire og sand kan ha like mye plantetilgjengelig vann selv om total vannmengde er ulik. Moldinnhold bedrer forholda for vannutveksling og virker stabiliserende på fuktighet. Godt med grove porer for gass/luftutveksling (lages mye av meitemark og til dels planterøtter) er viktig for at vannet skal kunne trekke nedover i jorda, men også oppover. Minst 10 prosent av jorda bør ha grove porer. Mindre porer lagrer vannet. Avrenning av næringsstoffer samt mengde og aktivitet av jordorganismer som driver næringsomsetninga påvirkes negativt ved dårlig drenering. Gjødsling på dårlig drenert jord kan øke faren for avrenning ytterligere. Dårlig drenering gir seinere jordopptørking og fører til kortere vekstsesong på grunn av forskinka jordarbeiding, forsinka så-/plantetidspunkt, dårligere rotutvikling og dårligere forhold for næringsomsetning - alt i alt gir dette utslag i dårligere avling i både mengde og kvalitet.

Grunnvannstand

  • Våt jord tar lengre tid å tørke/varme opp og dårligere luftforhold. For høy grunnvannstand kan gi dårlige forhold for plantevekst og rotutvikling, anaerobe forhold kan virke negativt på jordstrukturen over tid, hemme jordorganismer som driver næringsomsetninga i jorda, vaske ut næringsstoffer. Vurder drenering. På kort sikt bør gjødselstrategi vurderes for å redusere avrenning og tap av næringsstoffer.

Innhold av stein

  • Stein kan være positivt med tanke på å holde på varme og bufre imot pakkeskade. Er det for mye kan egen skiftevis vekstskiftestrategi eventuelt med langvarig plantedekke og grunnere jordarbeiding vurderes for å redusere steinplukking, samt hvilke vekster som kan gi best avling ut i fra forholda.

Jordtype, rulleprøve

  • Ulike jordtyper har ulike egenskaper som påvirker valg av jordarbeiding, valg av vekstskifte, samt evne til å omsette/holde på næringsstoffer og plantetilgjengelig vann. Skjønnsmessig rulleprøve kan gi god indikasjon på jordtype og sammensetning og kan komplettere/overlappe analyse gjort i laboratorium. Tradisjonelt legges stor vekt på kjemiske analyser. Dette er et godt og viktig verktøy, men vel så viktig er mengde organisk materiale/moldinnhold, kvartærgeologisk opphavsmateriale og grynstruktur. Vekstskifte (hva som føres bort med avling) og tilførsel av organisk materiale (for eksempel kompost eller husdyrgjødsel) kan gi store utslag på kjemiske jordprøveanalyser fra år til år.

Fare for flom og erosjonspotensial av næring og jord (vann og vind)

  • Erosjonsforebygging bør prioriteres for å unngå unødig avrenning av jord og næringsstoffer. Vurder vekstskifte/aktuelle kulturer, type jordarbeiding og tidspunkt og  bruk av dekk-/fangvekst/underkultur i mest mulig grad, samt  gjødseltype og tidspunkt for spredning for å unngå avrenning. Dekk-/fangvekst og underkultur binder og beskytter jorda, bygger opp jordstruktur og øker karboninnsprøytninga til jorda. De tar også opp næringsstoffer som ellers kunne gått tapt på til avrenning. Virkningen av en flom virker (og er) voldsom da skaden er godt synlig. - Erosjonstap på grunn av vind er ikke alltid lett å se der og da, men er stort og kontinuerlig.

Grad av helling, topografi, vendt i mot nord, sør, øst, vest

  • Hva type redskap kan brukes - kan traktor kjøres i det hele tatt? Bør håndholdt redskap inngå i høsting eller skal arealet brukes til beite, eventuelt til vekster som for eksempel fruktdyrking/juletrær? Vurder type jordarbeiding og tidspunkt, aktuelle kulturer og dekk-/fangvekst, gjødseltype og tidspunkt for spredning for å unngå avrenning. Vend pløgsla oppover så ikke for mye siger nedover. Oppvarming av øverste jordlag sammen med nedbør og tæle i lavere jordlag kan føre til jordsig nedover og/eller jorderosjon. Hvilken vei skiftet er vendt påvirker solinnstråling som sammen med vind, nedbør, grunnvannstand og tæle/snødekke påvirker jordopptørking og varmesum, spesielt i søkk og hellinger.

Nedbør, mengde, type og fordeling

  • Permanent snødekke over tid eller kommer mer som regn? Dette kan ha mye å si for flom- og erosjonsfare samt tilsig av jordfuktighet utover våren på grunn av snøsmelting. Kan gi indikasjon på potensielle overvintringsskader og erosjonsfare. Vurder vekstskiftestrategi, jordarbeidingsstrategi og gjødseltype/spredetidspunkt. Lave temperaturer, særlig kombinert med regn, gir høyere energibruk hos husdyra enn tørrere klima. Er det varmt kan bør tilgang på skygge og vanntilgang flere steder på beite/uteareal være aktuelt. 

Vind, styrke og dominerende retning

  • Vurder leplanting/fangvekst/dekkvekst på jord utsatt for vann-/vinderosjon/flom for å forhindre næringstap, bortføring av matjord og degradering av jordstruktur. Vurder også vindskjerming/leplanting for husdyra og kulturer på grunn av stress.  Over tid påvirker vinden både avling av vekster og energibruk hos dyra negativt - energi som kunne vært brukt på vekst/produksjon tapes. 

Les mer/last ned

>> Skjema spadeprøve (15kb)

>> Skjema jordforhold og lokalklima (14kb)

>> Studer meitemark ved å grave jordprofil
Registreringer i skjemaene anbefales utført og tolka i sammenheng.

Skjemaene bygger på arbeid gjort av , Øystein Haugerud, Fylkesmannen i Buskerud, Reidun Pommeresche, Liv Birkeland, Anne-Kristin Løes, v/Bioforsk Økologisk og Maud Grøtta, Norsk Landbruksrådgiving Nordvest.