Gjødsel & næring

Hvor mye nitrogen blir tilgjengelig ved biologisk nitrogenfiksering? Mengde fiksert-

Hvor mye nitrogen blir tilgjengelig ved biologisk nitrogenfiksering? For å kunne lage en god gjødslingsplan for økologisk drevne garder er det viktig å kjenne til omtrentlig mengde nitrogen som samles fra lufta på den aktuelle gard.


Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk og Svein Øivind Solberg

Mengden nitrogen som blir tilgjengelig ved biologisk nitrogenfiksering, varierer mye fra gard til gard og mellom ulike år. Vi kjenner godt til hva som påvirker belgvekstenes nitrogensamling, mens kunnskapen om andre former for biologisk nitrogenfiksering er langt dårligere.

Illustrasjon: Anne de Boer
Eksempler på nitrogenbinding i kilo per dekar for noen kulturer. Resultat fra forskjellige forsøk.


Den biologiske nitrogenfikseringen er avhengig av mengden tilgjengelig nitrogen i jorda, jord- og vekstforhold, temperatur, lysintensitet og daglengde, lengde på vekstsesongen, belgvekstart og -sort, belgvekstandel, hvor hyppig belgveksten slås, og om den rette bakteriestammen er til stede.

Generelt er forhold som er positive for planteveksten, også positivt for den biologiske nitrogenfikseringen, fordi bakteriene får sin energi fra planten. Et
unntak er sterk nitrogengjødsling. Siden nitrogenfiksering er en energikrevende prosess, vil plantene forsyne seg av nitrogen som er lett tilgjengelig i jorda, før de begynner å fiksere nitrogen fra lufta.

Sur, vassjuk, tørr eller tett jord er uheldig. Biologisk nitrogenfiksering kan lett begrenses ved mangel på kalsium, kalium, magnesium, fosfor, svovel, kobolt,
molybden eller andre mikronæringsstoff.

Ved lav temperatur blir bakterienes aktivitet sterkt redusert. Dersom forholdene ellers er gode og det er nok fuktighet i jorda, øker nitrogenfikseringen ved stigende temperatur og lengde på vekstsesongen. Ved å undersøke Rhizobium-knollene på belgvekstrøttene kan vi se om symbiosen fungerer. Planter med få, men store knoller har en mer effektiv fiksering enn planter med mange små knoller. Rød farge på knollene viser at de er i en aktiv fase. Er knollene grønne, brune eller hvitaktige, har fikseringen stoppet opp. Nitrogenfikseringen er størst mens belgvekstene vokser, og den avtar ved blomstring.

Siden forholdene varierer så mye fra sted til sted og fra år til år, er det umulig å gi nøyaktige tall på mengden nitrogen som blir samlet fra lufta. En oversikt
over beregnet nitrogenfiksering på et utvalg av økologisk drevne garder i Norge er gitt i tabellen nedenfor

Estimert gjennomsnittlig og maksimal mengde biologisk fiksert nitrogen på 13 ulike garder *
  Snitt for garden kg/da Maksimalt for et skifte kg/da
 Enebakk, Akershus             5,5                   14
 Odal, Hedmark             6,0                   16
 Stokke, Vestfold             4,5                   14
 Arendal, Agder             4,5                   15
 Nærbø, Rogaland             4,0                   19
 Sveio, Hordaland             1,0                     4
 Vik, Sogn             9,5                   26
 Hemsedal, Buskerud             6,0                   18
 Lom, Oppland             6,5                   16
 Tingvoll, Nordmøre             7,0                   22
 Agdenes, Sør -Trøndelag             6,5                   21
 Namdalseid, Nord- Trøndelag             5,0                   17
 Dividalen, Troms             1,0                     2

*(Kilde: Ebbesvik 1998)

I en undersøkelse som FØKO gjennomførte på 41 engskifter og 32 grønnfôrskifter på Østlandet, fant de store variasjoner i belgvekstenes fiksering av nitrogen mellom de ulike stedene. For eksempel varierte fikseringen i første års eng fra 3 til 25 kg N/daa.

I grønnfôrblandinger med belgvekster ble det jevnt over anslått en samling på 4-8 kg N/daa. Ved gode tilslag av hvitkløver som underkultur i korn ble mengden 4-5 kg N/daa. Det ble funnet høyere biologisk nitrogenfiksering på leirjord i Akershus og Mjøsbygdene enn på garder med sandjord i Østerdalen, og mindre mengder der jorda hadde gode reserver av nitrogen.