Plante-dyrking

Jordbær-

Dyrking av jordbær har lang tradisjon i det konvensjonelle landbruket i Norge. Undersøkelser har vist at kjemisk plantevern brukes i stor utstrekning. Heldigvis har økologisk jordbærdyrking og redusert bruk av kjemiske sprøytemidler stått mer i fokus i de siste åra. Slik er det utvikla stadig mer kunnskap og erfaring med jordbærdyrking i et økologisk driftsopplegg.


Av Liv Birkeland og Aksel Døving, Bioforsk Økologisk

Siktemålet for vellykka jordbærdyrking i økologisk drift er å ha friske planter i god vekst. I utgangspunktet kan forholdene ligge mer eller mindre til rette for dette. Viktig er det at dyrkeren allerede fra starten har et bilde av forutsetningene på sitt sted, slik at nødvendige valg og tilpasninger kan gjøres.

Ved gunstige lokalklimatiske forhold og riktige dyrkingstiltak kan jordbær dyrkes i heile Norge. De avgjørende faktorer for ei lønnsom dyrking er feltets produksjonspotensiale i sommerhalvåret (resultat av jord, klima og arbeidsinnsats) og omfanget av vinterskade.

Viktig å huske i jordbærproduksjonen

  • Egna sted for dyrking: jordforhold, lokalklima (også om vinteren) og plass i vekstskifte
  • Regntak for å hindre gråskimmel
  • Arbeidsbehov
  • Friske utplantingsplanter
  • Sorter, tilpassa dyrkings- og markedsforhold
  • Kulturopplegg: luftig plantebestand, god næringstilgang og rasjonell i drift
  • Strategi mot ugras, både før og i kulturen
  • Omløpstid: avlingsnivå og jordbærfeltets "helsetilstand"
  • Omsetningsmuligheter


Meir om:

>> Biologi, blomstring og formering

>> Jord

>> Klima i vekstsesongen

>> Vinterskade

>> Arbeidsbehov

>> Etablering i felt

>> Gjødsling

>> Sorter

>> Vanning

>> Ugras

>> Sjukdom

>> Skadedyr

>> Produksjon av småplanter

>> Høsting

  • Jordbærdyrking i økologisk landbruk

    Mange forbrukarar ønskjer å kjøpa usprøyta jordbær og det burde derfor vere rom for ein vesentleg større andel økologisk jordbærproduksjon her i landet. Jordbær er den viktigaste bærveksten i Norge, men økologiske produksjonen utgjer ein svært liten del.

    (29.02.2012)
  • Biologi, blomstring og formering

    Botanisk er jordbæret ei falsk frukt; den egentlige frukten er frøa. Jordbærsortene som dyrkes i Norge, er kortdagsplanter.

    (02.08.2010)
  • Jord

    Jordbærkulturen er ikke spesielt næringskrevende, men trives likevel best på lette og veldrenerte jordtyper. Dårlig drenering er ugunstig og medfører treg oppvarming av jorda og større fare for ulike sjukdommer og skadedyr.

    (06.04.2009)
  • Klima i vekstsesongen

    Kunnskap om lokalklimatiske forhold er nyttig, slik som dominerende vindretning i sommerhalvåret, variasjon i tidlighet på feltet og på garden, kuldegroper osv.

    (06.04.2009)
  • Vinterskade

    Vinterherdighet er sortsavhengig. Temperaturer fra ÷4 ºC og kaldere kan skade jordbærplanta, og skaden øker ved lågere temperaturer og etter jo lenger planta utsettes for kulde. Sjøl om ikke planta fryser i hjel, kan den få betydelige skader på blomsteranlegg gjennom vinteren. Dette resulterer i mindre avling, redusert bærstørrelse og dårligere kvalitet.

    (06.04.2009)
  • Frost i jordbærblomsten

    Frostskade jordbærblomst
    Frost i blomsten kan lokalt gjere stor skade i jordbær. Frostskadde blomster vert svarte og vil ikkje utvikle seg til bær. Årsaka til nattefrost er ofte ein kombinasjon mellom klart ver med stor utstråling og vindstille, slik at kaldlufta samlar seg i lavtliggande områder. Forutan forebyggande tiltak, har ein desse direkte mottiltaka mot frostskade: Vatning, røyklegging/tåkelegging, dekking med fiberduk, plast o.l., tvungen luftsirkulasjon. Desse tiltaka kan berge avlinga uten store kostnader. Men vi må ha hjelpemidlane klare på førehand og vite når frosten kan kome.

    (18.07.2007)
  • Arbeidsbehov

    Dyrking av jordbær krever store arbeidsmengder og har ekstreme arbeidstopper i høsteperioden.

    (06.04.2009)
  • Etablering av felt

    Randsoner kan ha en negativ effekt på omfanget av insektskade, særlig gjelder dette knartbær som følge av tegebitt. Minst mulig kontaktflate mellom jordbær og omliggende vegetasjon er ønskelig, og det oppnås for eksempel ved kvadratiske framfor smale jordbærfelt.

    (06.04.2009)
  • Gjødsling

    Det er praktisk å gjødsle ved etablering av feltet og ikke i bæreårene. Når gjødsla ikke er for fersk og næringa er bygd inn i organiske strukturer, frigis næringsstoffene seint og kan vare i flere sesonger.

    (06.04.2009)
  • Sorter

    Det finnes ingen jordbærsorter som er utvikla spesielt for økologisk produksjon. Sortene nedenfor vurderes som aktuelle på grunnlag av erfaringer og beskrevne egenskaper hos sorten. I tillegg til avlingsnivå og -kvalitet, vektlegges naturlig konkurransekraft mot skadegjørere som er viktig ved valg av jordbærsort til økologisk dyrking.

    (07.04.2009)
  • Vanning

    Tørke gir betydelig avlingsreduksjon i jordbær. Ved vanning må det tas hensyn til soppsjukdommene gråskimmel og mjøldogg.

    (06.04.2009)
  • Ugras

    Jordbærplanta konkurrerer dårlig med ugraset, samtidig er ingen av mottiltakene i etablerte felt heilt effektive. I flerårige kulturer vil ofte ugrasproblemet forsterke seg. Derfor er ugraskampen før planting den viktigste.

    (06.04.2009)
  • Sjukdom(06.04.2009)
  • Skadedyr(06.04.2009)
  • Produksjon av småplanter

    Det er store sortsforskjeller, både med tanke på tidspunkt for utvikling og mengda av utløpere. Stiklingen skal ha minst to varige blad ved skjæring, men ikke røtter.

    (06.04.2009)
  • Høsting

    Avhengig av klima og sort varierer høstetida i jordbær fra slutten av juni til medio august. Juli er toppsesong for norske jordbær, og med sol og varmt vær er denne tida svært hektisk.  Høstekostnadene utgjør den største delen av utgiftene i kulturen. Det er svært viktig for kvaliteten av bæra at det høstes jevnt, både for å plukke bæra når de er passelig modne og for å kunne ta bort sjuke bær kontinuerlig.

    (06.04.2009)
  • Dyrkningsveiledning: «Ekologisk odling av jordgubbar» fra SJV

     

    (07.04.2009)
  • Jorddekke - ulike egenskaper

    Bærvekstane konkurrerar dårleg med ugraset. Ulike former for dekke på jorda under plantene kan hindre ugraset, dette er særleg aktuelt i økologisk dyrking. Jorddekke gir reinare bær i jordbær, og reduserar risikoen for smitte av lærråte på bæra. 

    (04.08.2010)
  • Dekking for klimaforbedring

    Ulike typer duk til dekking har økt i omfang i hagebruket. Duken gir klimaforbedring og det er særlig tidlige bær eller grønnsaker det er fokusert på. I økologisk dyrking er det en fordel at dekking kan hindre innflyging av insekter. Dekking har også andre fordeler som raskere etablering etter planting og vern mot vinterskade. Ulempene er kostnaden, merarbeid og at ugraset også trives bedre under duken.

    (04.08.2010)