Plante-dyrking

Salat-

På grunn av kort veksttid og middels krav til både temperatur og næring, er salat en vekst med store muligheter ved økologisk dyrking. Risikoen i produksjonen knytter seg til skadegjører som lus og snegler. For å oppnå god kvalitet, er det avgjørende med jevn tilgang på fuktighet og rett vurdering av høstetidspunkt.


Av Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving

Salat kan plantes fra sist i april til ca 1. august i de beste strøkene av landet. Isbergsalat bør ikke plantes seinere enn 10-15. juli. Plastdekking og falsk såbed med flamming før planting er aktuelle tiltak mot ugras. Mekanisk ugrasregulering kan benyttes i veksttida.

Hagesalat (Lactuca sativa L.)hører til kurvplantefamilien og utgjør sammen med endivie og sikorisalat de økonomisk viktigste grønnsakvekstene i denne familien. En rekke planteslag som blir dyrket for mat, krydder eller medisin, hører også til i kurvplantefamilien, for eksempel estragon, artiskokk, jordskokk og skorsonnerot.

Innenfor hagesalat finnes det to hovedformer; hodesalat, som danner hode, og bladsalat. Plukksalat, snittsalat, rapidsalat og bindsalat (romersalat) hører til bladsalatene. Noen er rødfarget og går under benevnelsen ’Lollo Rosso’. Til hodesalat hører både vanlig hodesalat og issalat. Issalat med faste hoder kalles isbergsalat. Det er denne salattypen det dyrkes mest av på friland.

Viktig å huske i salatproduksjonen

  • Salat har kort veksttid og vokser bra ved lav temperatur.
  • Vekstsesongen kan forlenges ved bruk av fiberduk eller plastsolfanger.
  • Jorda må ha god struktur slik at plantene utvikler et godt rotsystem som kan ta opp tilstrekkelig med vann og næring. Gunstig jordreaksjon er pH 6-7.
  • Sortene må være tilpasset dyrkingssted og -tidspunkt, sterke mot bladrandskade og ha resistens mot sykdommer (salatbladskimmel) og skadedyr.
  • Salat er middels næringskrevende og kan plasseres i vekstskiftet etter en tærende kultur. Det kan være rom for en grønngjødslingsvekst enten før eller etter salatkulturen.
  • Kålvekster og andre kulturer uten sopprot er dårlige forgrøder.
  • Det er best å bruke 96-pluggs brett, 160 kan også gå. Alternativt kan oppalet foregå i 3,7 eller 4,3 cm torvblokk.
  • Vekstmediet bør forsyne plantene med næringsstoffer under hele oppalet.
  • Spiretemperatur: 14-18 °C.
  • Det kan tilføres 2 til 3 tonn økologisk husdyrgjødsel per dekar, eller konvensjonell gjødsel tilsvarende 8 kg total-nitrogen per dekar.
  • Grønngjødslingsvekster må benyttes i vekstskiftet for å bidra med nitrogentilførsel.
  • Det er vanlig å dyrke salat på seng (bed), 4-5 rader for vanlig salat og 3 rader for isbergsalat. Isbergsalat kan også dyrkes med jevn radavstand på 40-50 cm.
  • Salat kan plantes fra sist i april til ca 1. august i de beste strøkene av landet. Isbergsalat bør ikke plantes seinere enn 10-15. juli.
  • Plantene må være godt oppvannet før planting.
  • Plastdekking og falsk såbed med flamming før planting er aktuelle tiltak mot ugras. Mekanisk ugrasregulering kan benyttes i veksttida.
  • Vanning ved planting og i etableringsfasen er viktig. Seinere er det viktig å sørge for jevn vanntilførsel. Vanning rett før høsting er uheldig med tanke på sykdommer.
  • God jord- og plantekultur er viktig for å unngå sykdommer. Salatbladskimmel, gråskimmel, svartskurv, pythium og storknolla råtesopp kan angripe salat.
  • Bladlus, rotlus og sniler er de mest brysomme skadedyrene. Fiberduk beskytter trolig mot bladlus, men er ikke godt egnet i varme perioder. Finmasket insektduk er et annet alternativ. Resistente sorter er viktig både med tanke på sykdommer og skadedyr.
  • Salat er utsatt for bladrandskade. Skaden skyldes fysiologisk kalsiummangel. Plantene må ha jevn tilgang på vann, spesielt fra knyting og utover. Kvelds- og nattevanning bygger opp rottrykket og kan redusere problemet. Sterk gjødsling er uheldig.
  • Salat plukkhøstes eller totalhøstes. Hodesalat skal ha dannet hode og isbergsalat utviklet fast hode uten løse omblad. Salat må kjøles ned til 1 ºC rett etter høsting.