Plante-dyrking

Rødbete-

Rødbete har et høyt innhold av rødfiolette fargestoffer. Fargen er sortsavhengig, men blir mer intens jo kjøligere klimaet er. Rødbete produsert i Norge har med andre ord en kvalitetsfordel sammenlignet med rødbeter produsert lengre syd. I tillegg er det sjelden store angrep av sykdom og skadedyr på rødbete i Norge. Største utfordringer i produksjonen er knyttet til ugraset.


Av Svein Solberg

Normalt trengs det ikke mer enn i underkant av tre måneder fra såing til høsting av rødbete. Det betyr at rødbete kan dyrkes over store deler av landet. Mye av norsk rødbeteproduksjon er sentrert i Østfold, i forbindelse med sylteindustrien ved Stabburet/Nora.

Opprinnelse og biologi

Rødbete (Beta vulgaris var. conditiva) tilhører meldefamilien og er en variant innen samme art som sukkerbete, fôrbete og mangold. Plantas opprinnelse er strandbete, en kystplante som vokser vill i Middelshavslandene. Allerede på romernes tid var rødbete i bruk og er første gang omtalt ca år 200 e. Kr. Dyrkingen av rødbeten bredte seg nordover i Europa og hadde hos oss det betegnende navnet romerbete i starten. Den dukket sannsynligvis opp i Norge på 1400-tallet.

Vekstrytmen for rødbete er typisk toårig, med dannelse av blader og opplagsnæring første året og utvikling av frøstengel påfølgende år. Stokkløping fremmes av lang dag og kulde og kan forekomme allerede første år dersom våren er kjølig (under 12-15 °C i en periode på to til tre uker). Sein utplanting og sorter som er sterke mot stokkløping reduserer dette problemet.