Gjødsel & næring

Meitemark-

Meitemark spiser organisk materiale og produserer næringsrik og porøs jord. I norsk dyrkingsjord kan det være 5-7 ulike arter. Gjennom våre dyrkingstiltak bestemmer vi om meitemarken vil trives i jorda.


Av Grete Lene Serikstad og Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk

Nitten arter meitemark er funnet i Norge. Av disse er 5-7 vanlige i dyrka jord. De ulike artene har litt forskjellige funksjoner i jorda. Noen arter lever nær jordoverflaten og spiser mest ferskt organisk materiale (Skogsmeitemark - Lumbricus rubellus), andre lever lenger ned i jorda og spiser mest jord med finfordelt, omdannet organisk materiale (Grå og rosa meitemark (Aporrectodea caligionsa og A. rosea). Den store meitemarken (Lumbricus terrestis) kan lage dype ganger som den lever i i årevis, mens de andre artene flytter seg mer rundt i jorda og lever i mer temporære gangsystemer.
Fire arter meitemark med  beskrivelse (Foto: Reidun Pommeresche)


25 tonn jord
Stor meitemark spiser mest planterester som den henter fra overflata i løpet av natta. En meitemark består for det meste av en fordøyelseskanal med sugemunn og mage med kro og krås. Kråsen inneholder sandkorn som knuser og blander organisk materiale og jord. På et dekar kan over 25 tonn jord passere gjennom meitemarkene i løpet av et år. I en kvadratmeter jord kan det være hundrevis av meter med meitemarkganger. Disse er laget av mange meitemark, omregnet i biomasse kan det være rundt 100 kg mark per dekar. Ved gunstige forhold kan det være langt flere. Det er vanligvis minst meitemark i myr- og sandjord, mer i leir- og siltjord og mest i god moldjord. Grå og rosa meitemark tåler pløying og annen jordarbeiding bedre enn den store meitemarken og skogsmeitemarken.

Meitemarken gjør viktig arbeid i jordbruket
Alle meitemarkartene bidrar til å omdanne døde planterester og husdyrgjødsel til plantenæring. I tarmen blir organisk og uorganisk materiale blandet og omdannet. Noen næringsstoffer blir lettere tilgjengelige, mens en del blir bundet i mer stabile organiske humusstoffer i ekskrementene. Meitemarkens ekskrementer er viktig for dannelsen av aggregater i jorda, som er nødvendige for oppbyggingen av god jordstruktur. Meitemarkgangene skaper gunstige vekstforhold for planterøttene ved at de bidrar til luftveksling i jorda og er viktige «drensrør»  for vann. De skaper også gunstige forhold for annet jordliv. Jordas frittlevende nitrogenfikserende mikroorganismer trives i meitemarkgangene og nær halvparten av slike mikroorganismer finnes i gangveggene. Meitemarkens trivsel bestemmes først og fremst av mengde og kvalitet på maten. Andre viktige forhold er fuktighet, type jordarbeiding, jordpakking og pH i jorda. 
Tre vanlige meitemarkarter -  Fra venstre skogsmeitemark, stor meitemark og grå meitemark (Foto:  Reidun Pommeresche)

Foto: Reidun Pommeresche

Vekstskifte

Valg av vekster påvirker mengde og kvaIitet på maten til meitemarkene. Et vektskifte med eng gir mye næring til markene, jorddekke store deler av året og sjeldnere pløying. Alt dette er positivt for meitemarken. I en undersøkelse på leirjord med korndyrking i Sør- og Midt-Norge ble det like under ploglaget funnet i snitt 600 markganger per m2. Sju år seinere, etter et omløp med mye eng, hadde antallet økt til 800 meitemarkganger per m2.

Kløver og andre belgvekster gir dessuten næringsrik og lett tilgjengelig næring. I Sverige er det målt 100 tonn meitemarkekskrementer årlig per dekar eng med luserne, mens det i ugjødsla byggåker ble målt bare 4 tonn per dekar. På Apelsvoll på Toten sammenlignes økologiske og konvensjonelle dyrkingssystem, både med og uten eng i omløpet. Kløvereng økte tettheten og biomassen av meitemark, men mer enn ¼ eng i vekstskiftet gav bare økning i antall meitemarkganger. De to konvensjonelle kornsystemene, uten eng, hadde lavest biomasse og tetthet av meitemark og lavest antall meitemarkganger ved måling i 2004.

Jordarbeiding
Pløying og annen jordarbeiding påvirker omdanningen av og tilgangen på plantematerialet for meitemarken. Pløying ødelegger gangene og dreper meitemarken, enten direkte eller ved at de blir spist av fugler og mus. Jordarbeidingsredskap som ikke snur jorda, bare løsner den, er mer skånsomme for meitemarken. Hurtiggående, skjærende redskaper, f.eks fres, kan imidlertid redusere bestanden kraftig.

Jordpakking
Jordpakking er negativt for meitemarken. I et forsøk på en økologisk mjølkeproduksjonsgard på Nord-Vestlandet var det fra 200 til 700 meitemark per m2, avhengig av kjørebelastning og mengden tilført husdyrgjødsel. Flest meitemark var det der det var lite kjøring og rikelig med husdyrgjødsel.

Gjødsling
På Møystad ved Hamar har det vært drevet gjødslingsforsøk siden 1922. I 2006 ble antall meitemark og vekten av disse registrert i jord gjødslet med husdyrgjødsel, med kunstgjødsel og i ugjødsla jord. De tre siste årene før prøvetaking ble ingen av forsøksrutene gjødslet, for å jevne ut gjødseleffektene. Antall meitemark var lavest i jord gjødslet med kunstgjødsel, også i forhold til ugjødsla jord. Høyest antall meitemark var det i jord gjødslet med 2 tonn fast husdyrgjødsel per dekar. Jorda gjødsla med husdyrgjødsel hadde også størst samlet vekt av meitemark. Det var ingen forskjell på biomassen i ugjødsla og kunstgjødsla jord. Forskerne konkluderer med at det er oppsiktsvekkende at effekten av husdyrgjødsel er såpass tydelig, sjøl flere år etter avsluttet gjødsling. Surere jord og eng uten kløver kan være noe av årsaken til lite meitemark i jord hvor det er brukt kunstgjødsel. Høyere avling og dermed mer planterester på jord gjødsla med kunstgjødsel gav altså likevel ikke så gunstige forhold for meitemarken at det oppveide for de negative forholdene slik gjødsling gav.

Hvordan øke meitemarkbestanden i jorda?

- Unngå jordpakking.
- Mest mulig organisk materiale tilbakeføres til jorda.
- Spre små mengder husdyrgjødsel av gangen, spesielt viktig ved tilførsel av bløtgjødsel eller urin. Bland gjerne med vann.
- Unngå silosaft i gjødsla.
- Unngå å spre husdyrgjødsel på våt jord.
- Unngå vekstskifte som tærer på innholdet av organisk materiale i jorda.
- Unngå for lav pH (under 5,5), spesielt på leirholdig jord.
- Vær varsom med jordfres og liknende redskaper.

Les mer:
>> Småskrift om meitemark
>> Meitemark gir god jord
>> Artsbestemmelse av meitemark
>> Studer meitemark ved å grave jordprofil