Fôrdyrking & beite

Godt grovfôr-

  • -Kjenn enga di!

    Gardbrukarane kan spare utgifter til kunstgjødsel ved å ha riktig mengd kløver i enga. Det seier rådgjevar Grete Lene Serikstad og seniorforskar Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk. No lanserer dei eit opplegg der du kan teste deg sjølv i å vurdere kor stor del kløver det er i enga.

  • -Kløvertretthet - et problem i økologisk engdyrking?

    Nematoder kan være årsak til kløvertretthet. Forekomsten av nematoder i Norge er lite kjent. Prøver tatt ulike steder i Sør- og Midt-Norge viser at ulike nematodearter fins i økologisk eng. Det er viktig å kartlegge og prøve ut forebyggende og direkte tiltak mot nematodeangrep for norske forhold.

  • -Godt grovfôr

    Drøvtyggarar og hestar er skapt for å ete grovfôr. Dersom grovfôret er godt, kan det dekke ein stor del av næringa som dyra treng. Grovfôret er basis i norsk mjølkeproduksjon, i kjøtproduksjon på storfe og sau og i hestehald.

  • -Strategiske valg i grovfôrdyrkinga

    Under møtet «Melk- og kjøttprodusent mot 2020 – hvor ligger marginene?» arrangert i Surnadal 21.2.2012 holdt Oddbjørn Kval–Engstad fra Landbruk Nordvest et innlegg om strategiske valg i grovfôrdyrkinga. Denne artikkelen vil gjengi hovedpunktene fra hans foredrag.

  • Definisjonar og forklaringar på fôrkvalitet-

    Når det blir prata eller skreve om kvalitet på grovfôr eller surfôr blir det ofte brukt mange forkortingar. Forklaring på dei mest brukte forkortingane finn du her.

  • Etablering av eng-

    Enga kan kallast motoren i eit økologisk vekstskifte. Når ein dyrkar eng dannar det seg verdifull humus som stimulerer jordlivet. Enga har dessutan nitrogenfikserande vekstar som kjem seinare kulturar til gode. Ei god eng har òg positiv påverknad på ugrassituasjonen fordi mange ugras vert utkonkurrerte av engvekstane.

  • Ugraskontroll-

    Kva plantar er ugras i enga? Artar som dyra et, og som ikkje fører til store tap av avling eller kvalitet, kan neppe reknast som ugras. I vekstskiftesamanheng kan det likevel vere negativt at nokre arter oppformeirar seg. Et godt døme er kveke, som ikkje er eit vanskeleg ugras i eng, men som er svært problematisk i open åker. Det er difor uheldig at slike artar formeirar seg i enga i område tett ved åker. Artar som blir vraka av dyra på grunn av innhald av giftige eller lite smakelege stoff, må reknast som engugras og kan gi store problem i dyrkinga. Engsoleie er giftig og blir vraka i fersk tilstand, men giftstoffa forsvinn med tørking. Artar som gir smaksproblem i mjølka, må også reknast som ugras.

  • Haustetidspunkt i eng-

    Val av slåttetid avhenger av kva fôret skal brukast til. Skal det brukast til mjølkekyr og geiter med høg avdrått, må graset slås tidlig. Brukt til ungdyr og ammekyr kan eit seinare slåttetidspunkt gi eit fullgodt fôr. Sauene har størst krav til konsentrert fôr rundt lamming, elles kan de klare seg med gras som er slått på et litt seinare stadium. Næringsinnhaldet i konservert og lagra fôr avhenger først og fremst av næringsinnhaldet i plantene ved hausting.

  • Konsekvensar av haustetidspunkt for avling og kvalitet-

    Val av haustetidspunkt har betyding for både avlingsmengde og fôrkvalitet. Tørrstoff-, energi-, protein-, og sukkerinnhaldet i fôret er direkte påverka av haustetidspunktet. Fordøyeligheten til fôret blir også påverka av slåttetidspunktet.

  • Konservering-

    Gras og belgvekstar er fundamentet i mjølk- og kjøtproduksjon på drøvtyggarar i Noreg. For å ha godt fôr til dyra utover hausten og vinteren må graset konserverast på ein god måte.

  • Avlinger i økologisk gras- og rødkløvereng-

    Når og hvor ofte bør enga høstes for å få størst mulig avling? Hvilke faktorer betyr mest for avlingsnivået – og hvordan oppnå best mulig grovfôrkvalitet? Eksisterende data fra norske forsøksserier med økologisk engdyrking har blitt analysert for å kvantifisere avlingsmengde og avlingskvalitet.