Plantevern i vanlig og i økologisk landbruk
Effekter av kjemiske sprøytemidler
Mattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på ulike skadegjørere kan også uønska og skadelige bieffekter på mennesker og dyr oppstå. I økologisk landbruk brukes ikke slike midler.
Gråskimmel - i økologisk jordbærdyrking
Gråskimmel (Botrytis cinerea) gir ofte store avlingstap i jordbær. Smitten må ein rekne med finst i alle jordbærfelt, og det er derfor uråd å unngå smitte heilt. Regntak eller plasttunnelar er sikraste tiltaket mot gråskimmel i økologisk jordbærdyrking. Det vernar plantene mot regn og doggfall, og tørrare planter gir mindre problem med gråskimmel.
Falsk såbed og utsatt såtid
Allelopati
Nyere undersøkelser i flere land bl.a. i Sverige, har vist at tidlig og sterk rotvekst og evne til å avgi veksthemmende stoffer ("allelopati"), også kan være viktige karaktertrekk for en konkurransesterk sort.Kornarter og sorter
Valg av kornart og sort bestemmes ut fra mange kriterier, hvorav ugrashensyn er ett av disse.Rotsnutebiller - bruk av nyttenematode Nemasys H
Rotsnutebiller kan gi store skadar i jordbær. Larvane lever i jorda og gneg på røter og rotstokk. Billene kan ikkje flyge, skaden viser seg derfor som flekkar i feltet. Svake angrep gir redusert plantevekst med små blad, små bær og lita avling. I enkelte tilfelle kan skaden vere total. Beste mottiltak er korte omløp, vekstskifte og god jordarbeiding. Nyttenematodar kan ha ein viss effekt.

