Jord - arbeiding

Tiltak mot erosjon

Faren for erosjon varierer, avhengig av både naturlige og driftsmessige forhold.

Av Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk - redigert fra boka Økologisk jordkultur (Hansen og McKinnon, 1999)

Naturlige forhold som klima og vær, jordegenskaper og terreng kan en i liten grad gjøre noe med. Blir jorda liggende lenge uten plantedekke, øker faren for erosjon, særlig i tider med mye nedbør eller snøsmelting. Driftsmessige tiltak for å redusere erosjon deles inn i agronomiske og tekniske tiltak.

Agronomiske tiltak

Eng i vekstskiftet reduserer muligheten for erosjon. Bruk av belgvekster eller raigras som underkultur, mellomkultur eller fangvekst øker tida med plantedekke i et vekstskifte med åkerkulturer.

I et allsidig vekstskifte kan det være nødvendig å utelate åkervekster fra erosjonsutsatte arealer.

Ved dyrking av høstkorn har jorda plantedekke gjennom vinteren, og gir på den måten mindre risiko for erosjon enn høstpløyd vårkorn. Av samme grunn gir vårpløying mindre fare for erosjon.

Tilsetning av organisk materiale kan forbedre jordstrukturen og slik minske erosjonsrisikoen. Bruk av lett utstyr gir mindre kjøreskader og dermed mindre erosjonsrisiko.

Redusert jordarbeiding og konturdyrking reduserer også faren for erosjon.

Tekniske tiltak

Tekniske tiltak kan ikke erstatte agronomiske tiltak, men de kan brukes i tillegg, særlig der det er stor fare for erosjon. Det er særlig viktig å ha kontroll med overflatevannet, noe som krever god drenering.

Aktuelle tekniske tiltak mot erosjon kan være:

  •  kummer for overflatevann i forsenkninger som går på tvers av fallet
  • avskjæringsgrøfter og grasdekte vannveier
  • anlegg av terrasser og voller
  • vegetasjonssoner langs bekker og vassdrag
  • god drenering