Jord - arbeiding

Pløying-

Pløying er vanlig i økologisk landbruk. Pløying er spesielt viktig for å redusere bestanden av rotugras i jorda. I tillegg til dette lager plogen en overflate med naken og løs jord hvor det er enkelt å lage et såbed som passer til såmaskiner.

Av Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk - redigert fra boka Økologisk jordkultur (Hansen og McKinnon, 1999)

Høstpløying er vanlig i Norge. Tidligere våronn, bedre såbed på grunn av telens virkning på pløgsla gjennom vinteren og bedre arbeidsfordeling gjennom året er viktige argumenter for å pløye om høsten. Fare for erosjon og utvasking av næringsstoff, i tillegg til nedsatt mulighet til overvintring for jordorganismene ved pløying om høsten, tilsier likevel at en i økologisk landbruk bør vårpløye. Unntak kan være ved bryting av gammel eng og vending av stiv leirjord.

Ugraseffekt

Bruk av skiveristel og forplog eller skumskjær øker effekten av pløyinga på ugraset. En skiveristel som arbeider ned til 10-12 cm, skjærer av horisontale røtter av flerårig ugras. Forplogen skjærer av den øvre trekanten på plogvelta og plasserer den i bunnen av plogfåra. Dette setter ugraset mye tilbake. For å oppnå full effekt er det viktig at plogdelene er godt vedlikeholdt og skarpe.

Pløyedybde

For å unngå langsom og anaerob omdanning av det organiske materialet er det en fordel med grunn pløying. Jo luftigere jorda er, jo dypere pløying er forsvarlig. Grunn pløying setter store krav til nøyaktig innstilling av utstyret. I de fleste tilfeller vil en pløyedybde på 15-18 cm være passende. Ønsker en å motvirke danning av plogsåle, bør en variere dybden fra år til år, eller montere en jordløsner på plogen. Imidlertid kan ei plogsåle virke som en trykkfordeler, og jordløsning kan i enkelte tilfeller virke negativt.

 

 Fordeler med å pløye
  • Effektiv nedmolding av planterester og gjødsel                    
  • Rotugras moldes ned, og mengden reduseres
  • Ensartet, løs jordoverflate etter pløying gjør det enkelt å lage såbed
  • Positiv virkning på jordstrukturen
  • Raskere temperaturstigning og opptørking

 

 Ulemper med å pløye
 
  • Større erosjonsfare
  • Stort forbruk av energi og arbeidstid
  • Stein i jorda kommer til overflata
  • Ensartet plogdybde kan gi plogsåle
  • Meitemark og annet dyreliv i jorda skades
  • Risiko for anaerob nedbrytning av organisk overflatemateriale
  • Mikrolivet i jorda forstyrres; organismer tilpasset overflatejorda plasseres nede i jorda, mens organismer tilpasset dypere jordlag kommer til overflata

 

Les mer
>> Plogens ulike deler og funksjoner
>> Veien til bedre pløying - en veiledning av Kjell Mangerud (Høgskolen i Hedmark, 2009)