Gjødsel & næring

Omgraving/jordblanding-

Ett eller flere tette lag i profilet (aurhelle, slamlag, brenntorv) kan være en medvirkende årsak til forsumping og myrdanning. Pakking av traktor og beitedyr kan gi tett jord også der det i utgangspunktet var porøs og luftig jord.

Anders Hovde, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, landbruksavdelinga

Organisk jord takler beitetråkk og elting i våt tilstand dårlig. Selv om det organiske laget i overflata er tynt, vil det ved elting kunne bli så tett at vann ikke trenger gjennom og ned i mineraljorda i undergrunnen. Dersom det er drenerende mineraljord under de tette lagene, kan en få fullgod drenering ved omgraving med skråstilte lag.

Bedre vann og næringstilgang

Teknikken varierer fra maskinkjører til maskinkjører, og passer både ved nydyrking og ved omgrøfting av tidligere dyrket jord. Det arbeides kontinuerlig langs en åpen grøft som bør være 4 m bred. Torvlaget tas av først og settes lengst unna i bakkant av den forrige grøfta. Deretter graves det gjennom alle tette lag, og mineraljord legges oppå torva, minst ett ploglag dypt. Dermed får en forbindelse gjennom mineraljorda fra overflata og ned i den drenerende undergrunnsjorda. Der det er tett torvjord (brenntorv) i profilet, er det viktig at en ikke blander slik jord sammen med mineraljorda som legges på toppen, men gjemmer den tette torva i «stabber» nede i profilet og dyrker planter i rein mineraljord.

Ved slik gjennomgraving kan en i tillegg til bedre drenering også forbedre tilgangen til vann og næring, siden plantene får et dypere jordlag å arbeide med. Dette gir bedre rotutvikling, varmere jord (flere vekster), mindre myrsynking, bedre næringstilgang og bedre bæreevne. Metoden er prøvd flere steder i landet (Møre og Romsdal, Trøndelag, Solør) med godt resultat.

Fra gammelt av har det vært vanlig å kjøre sand på myrene og så blande denne inn i overflatelaget. I nyere tid har en tatt opp sand fra undergrunnen ved hjelp av en stor plog, skrue, blandehjul eller gravemaskin. De siste åra har nesten bare gravemaskin vært brukt til dette arbeidet. De andre redskapene passer best på store flater og under jevne forhold med lite stein. For å bryte opp tette lag kan også en grubber gi bra effekt, der det ikke er for dypt ned til det tette laget.

Omgraving i hellende terreng

Mineraljord i hellende terreng vil ofte gi grunnvannsoppstikk som betinger danning av myr. Dersom grunnvannet er rustholdig, har det gjerne dannet seg en aurhelle som myra hviler på. Grunnvannet strømmer da gjerne like over eller under denne aurhella.

Arbeidet begynner med å lage en åpen avskjæringsgrøft øverst på feltet, med avløp til kanal langs den ene eller begge sidene. Grøfta bør være minst 1,5 m dyp. Deretter graves en grøft parallelt med avskjæringsgrøfta. Massen jevnes ut nedenfor grøfta. Så begynner en i den ene enden og tar torvmasse i forkant og plasserer i bakkant. Samtidig henter en mineraljord fra bunnen og legger den fra seg på toppen av torva, slik at det blir forbindelse fra overflata og ned i det drenerende laget.

Grøfta må ha fall til kanalen langs sida av feltet. Maskinen kan enten stå i grøfta eller på nedsida av grøfta. Alle tette lag må gjennomgraves. På denne måten arbeider en seg nedover feltet ved å ta masse i framkant og plassere i bakkant. Stein som blir gravd opp, kan en enten gjemme i bunnen av gravegrøfta etter hvert, eller flytte med seg nedover til seinere bruk i steinkanaler.

Når en arbeider seg nedover feltet på denne måten, er det svært viktig at en holder et øye med grunnvannet. Når en ser grunnvann i bunnen av gravegrøfta, må en sørge for å fjerne det straks, enten ved å legge rør og dekke med filter på vanlig måte, eller ved å nytte stein som er samlet sammen til en steinkanal. Det er avgjørende at en begynner øverst. En vil da ha kontroll med grunnvannet, og kan grøfte etter behov. Dersom en tar til nederst, vil en ha grunnvann i arbeidsgrøfta hele tida slik at det må dreneres på måfå.

Omgraving i flatt terreng

Der det er flatt, kan det i tillegg til omgravinga være nyttig å forme terrenget slik at overflatevannet renner av. En kan da flytte masse langs arbeidsgrøfta og inn mot midten av feltet fra begge sider samtidig som en graver om. Dette kan gjøres ved at en hele tida legger fra seg massen lenger fra kanalen enn der en tok den. En begynner da på midten og bygger opp den overhøyden en trenger. Derfra arbeider en seg langs gravegrøfta og ut til sidekanalen, samtidig som en stadig kommer dypere i terrenget for å skaffe masse nok til profilet. Dersom myra er blaut og dyp, kan det være best at maskinen står i arbeidsgrøfta og graver.

Tidsforbruket ved omgraving, slik det er skissert, bør ikke være mer enn 10-12 timer per dekar ved myrdybder opp til 1,5 m. Arbeidsmengden øker med myrdybden, og vil ved 2 m dybde være cirka 15 timer per dekar.