Gjødsel & næring

Profilering-

Ved profilering formes overflata for å lette avrenninga av vannet mot åpne kanaler, gjennom sluk eller grusfilter til lukka løp eller gjennom «grønne vannveier» og ut av feltet. Metoden er i første rekke aktuell på flat, tett myrjord der vanlige lukka grøfter gir dårlig virkning, men den er også aktuell på annen tett, flat jord.


Metoden har en viss utbredelse i Nord-Norge, i Trøndelag og på Nord-Vestlandet. Den har gitt godt resultat både ved nydyrking og ved omgrøfting av tidligere dyrket jord. Lenger sør er metoden foreløpig lite utprøvd. Erfaringer fra forsøkene i Nord-Norge er publisert i en rekke artikler og publikasjoner. De grunnleggende kunnskapene om profileringsmetoden stammer fra disse. Det er også utgitt en faginfo fra Fagtjenesten NLH (Lindberg et al. 1994). Heftet ledsages av en lysbildeserie og lysark. Illustrasjonene, utført av Knut Lindberg og Arne Kristian Hansen, er etter hvert blitt velkjente.

Jevne undergrunnsforhold

Ved jevne undergrunnsforhold graves det cirka 1,5-1,7 m dype, parallelle kanaler med 35-40 m mellomrom. Kanalmassen flyttes inn mot midten av profilet. Med gravemaskinen tar en så fatt cirka 0,5 m nede i kanalsida og skaver av topplaget skrått mot kanalen, slik at en skjærer terrengoverflata cirka 10 m fra kanalen. Også denne massen flyttes inn mot midten av profilet. Denne jorda blir brukt til å forme overflata slik at det blir et fall til kanalene på minst 5 %.

Ujevne undergrunnsforhold

Dersom ikke undergrunnen er helt jevn, er det viktig at kanalene plasseres der mineralundergrunnen ligger lavest, slik at myrsynkingen forsterker fallet framfor å redusere det. Eldre grøfter på tvers av profilteigene må enten vedlikeholdes slik at de fortsatt kan fungere, eller fjernes helt ved omgraving av dyrket myrjord. En bør grave gjennom den gamle grastorva midt på profilet for å hindre at en får
en fuktig horisont 10 m fra kanalen. Noen har løst dette problemet ved å legge ett eller flere drensrør oppå den gamle grastorva før jorda legges på.

Hellende terreng

Ved profilering i svakt hellende terreng bør kanalene graves mest mulig på tvers av fallet. Dette er blant annet for å avskjære grunnvannsig og overflatevann. Teigryggen plasseres da nærmere den øverste kanalen for å få så lite masseflytting som mulig og for å få likt fall mot begge sider.

Vedlikehold og overganger

Ved pløying setter en plogen nær kanalkanten og pløyer skrått inn mot midten (fiskebeinsmønster). På den måten vil en kunne vedlikeholde profilet. Det bør stå igjen en torvstripe langs kanalen på 40-50 cm, fordi en ellers vil få en ujevn kant (som et vaskebrett) langs kanalen, noe som gjør høstinga vanskelig. «Vaskebrettet» gjør at fôrhøsteren vil hoppe og daske mot traktoren. Det er vanskelig å fylle «vaskebrettet» i forbindelse med harving og slådding, fordi jorda bare vil gli ut i kanalen.

Det er viktig å høste graset helt ut på kanten. Dersom det viser seg at det etter en tid bygger seg opp en kant som hindrer avrenninga til kanalen, kan den fjernes i forbindelse med rensking av kanalen. Det kan ellers være et problem at kanalene gror til med kratt, særlig selje. Dette bør renskes bort med en brei graveskuffe. Krattet må ikke få bli så stort at det må hogges. En smal teig trenger ikke å være noen stor ulempe driftsmessig, dersom den er lang. Ved for eksempel 250 m lange teiger vil en kunne fylle grasvogna ved å kjøre fram og tilbake én gang. Det kan likevel være nyttig å ordne seg slik at en kan komme over til naboteigen på en lettvint måte. Slike overganger kan ordnes ved å legge inn rør eller en løs trebru der kanalen munner ut i hovedkanalen. Jorda kan gjerne forsterkes med et sandlag der det er mye trafikk. Med en passende stor maskin og dyktig graver vil profileringsarbeidet kunne gjøres på 6-8 timer per dekar.