Fiskemel og erter
proteinkilde for kyr
Forsyning av melkekyr med protein er en utfordring i økologisk landbruk. Dette gjelder spesielt i Nord-Norge der klima begrenser dyrking av proteinvekster. Et toårig produksjonsforsøk med økologiske melkekyr, der kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter ble sammenligna, viste at fiskemel ga høyere melkeytelse enn erter. Og minst like god melkesmak.
Steffen Adler, Bioforsk Økologisk og Åshild T. Randby, UMB
Forsyning av melkekyr med protein er en utfordring i økologisk landbruk. Dette gjelder spesielt i Nord-Norge der klimaet begrenser dyrking av proteinvekster. Fiskemel er en lokal ressurs som er tillatt brukt til drøvtyggere også i økologisk landbruk i Norge. Også erter har høyt innhold av protein og kan dyrkes til fullmodning der vekstsesongen er lang nok.
Fôringsforsøk
Kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter ble sammenligna i et produksjonsforsøk i perioden 2005-2006. Ved hjelp av kornblanding ble rasjonene balansert til å bli isonitrogene og isoenergetiske. 32 kyr deltok i forsøket, 12 førstekalvskyr og 20 eldre dyr. Dyra var fordelt på 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40 % (H) og 10 % (L) av fôrrasjonen (regnet på energibasis).
Etter en forberedelsestid på 4 uker ble fôrrasjonene testet i 11 uker. I forsøksperioden fikk kyrne på H og L henholdsvis 6,8 kg TS (førstekalvskyr 6,0 kg TS) og 3,0 kg TS i kraftfôr. Halvparten av kyrne på hvert kraftfôrnivå fikk fiskemel og den andre halvparten erter. For dyr i gruppe H ble kraftfôrmengden redusert ukentlig med 0,23 kg TS fra og med uke 2 i forsøkstiden. I kraftfôrrasjonen som inneholdt erter var forholdet mellom erter og korn alltid 2:1, mens i kraftfôrrasjonen som inneholdt fiskemel ble forholdet justert slik at begge rasjoner inneholdt like mye N og energi (FEm) til en hver tid. Den daglige rasjonen ble fordelt på 4 måltider. Alle dyr fikk appetittfôring på grassurfôr fra rundballer og 200 g mineral- og vitamintilskudd.
Ytelse og fettsyresammensetning
Fiskemelrasjonen førte til signifikant høyere ytelse (kg) enn erterasjonen, og høyt kraftfôrnivå ga høyere ytelse enn lavt kraftfôrnivå (21,5 vs. 20,5 kg; p = 0,03). Innholdet av CLA var signifikant høyere og forholdet mellom n-6 og n-3 fettsyrer var signifikant lavere i melk produsert på fiskemel sammenlignet med erter. Innholdet av mettete fettsyrer i melk var signifikant lavere når fiskemel ble fôret sammenlignet med erter. Fettsyresammensetningen i melka var gunstigst når kyrne ble foret med fiskemel. Både fiskemel og havre kan ha bidratt til den gunstige sammensetningen av fettsyrer.
Smak
Melkesmaken var minst like god når kyrne fikk fiskemel som når de fikk erter. Innholdet av protein i melk ble ikke påvirket av proteinkilden i kraftfôret, men ureainnholdet i melk og innholdet av NH3-N i vomvæskeprøvene var høyest fra kyr som fikk erterasjon.
Både fiskemel og erter er gode proteinfôrmidler for økologisk melkeproduksjon. En kombinasjon av de to proteinkildene kan forventes å være særlig gunstig, siden fiskemel inneholder mye høyverdig protein som i liten grad brytes ned i vom, mens erter i større grad bidrar med nedbrytbart protein som stimulerer mikrobeproteinproduksjonen i vom.

