Agropub

Frøydis Hardeng, forsker ved Institutt for stordyrsjukdommer ved Norges Veterinærhøgskole og Victoria Edge, University of Guelph, Ontario, Canada

Undersøkelsen har tatt med en del omstendigheter som er viktig for sjukdom, men likevel står det igjen en stor rest som vi ikke kan dele opp. Fôring og fjøsmiljø er sentrale stikkord, men kanskje aller viktigst er faglig interesse og dyktighet hos den enkelte bonde. Dette er også det vanskeligste å måle (mäta).

Sammenheng sjukdom og laktasjon

Vi har funnet en konsekvent sammenheng mellom sjukdom og laktasjon, gyldig både for økologisk og konvensjonell driftsform. Nødvendigheten av å ta hensyn til laktasjonsnummer i sammenliknende undersøkelser hvor det er en systematisk forskjell i kuas levealder er innlysende.

Tidligere undersøkelser av sjukdom hos mjølkekyr i økologisk landbruk er basert på sammenlikning av buskapsgjennomsnitt (Ebbesvik 1993, Steen og Olesen 1997, Hardeng 1998). Undersøkelsene har vist at helsa hos økologiske kyr var bedre enn hos konvensjonelle kyr, samt at økokua er eldre. Produksjonssjukdommene mastitt, ketose (acetonomi) og melkefeber (kalvningsförlamning) er sterkt bundet til laktasjonsnummer og en må ta hensyn til dette ved analyse av sjukdom.

Metode

Alle Debiogodkjente buskaper per 1994 med minst 5 årskyr og som var med i kukontrollen ble inkludert i undersøkelsen. Til sammenlikning ble det tilfeldig valgt ut 3 konvensjonelle for hver økologiske buskap, disse ble valgt fra tilsvarende buskapsstørrelser og geografisk plassering.

Alle kalvinger fra 1. januar 1994 t.o.m. 31. desember 1997 ble fulgt fra kalving til «slutt», dvs. ny kalving, utrangering eller 305-dagers mjølkeproduksjon (=mjølkeperiode). Det ble registrert om kua hadde hatt en eller fler av produksjonssjukdommene i mjølkeperioden, i tillegg ble data om mengde kraftfôr, mjølkeproduksjon samt celletall tatt ut.

For den statistiske analyse ble data organisert med en observasjon per laktasjon. Statistikkprogammet SAS ble brukt til bearbeiding av data og analyser. Fordi mange faktorer som påvirker resultatet er felles for buskapen ble det brukt en generalisert lineær modell som også korrigerte for buskapsfaktor («clustereffekt»).

Uavhengige (forklarings)variabler som inngikk var buskap, rase, økologisk, kalvingssesong, laktasjonsnummer. De avhengige variabler som inngikk var sjukdommene mastitt, ketose og mjølkefeber og andel celletallsmålinger over 200 000. Alle disse variablene har en kategorisk struktur, eksempelvis at kua enten har vært frisk eller sjuk i laktasjonen osv. I tillegg ble høyeste mjølkeytelse eller høyeste kraftforrasjon tatt med i analysen. Steg for steg ble de minst betydelige variabler tatt ut, de som hadde signifikansnivå på 5 % ble beholdt.

Beskrivende statistikk

Kyr i økologiske buskaper er gjennomgående eldre enn i konvensjonelle buskaper. Alder ved utrangering var 5 år og 4 måneder sammenliknet med 4 år og 6 måneder i konvensjonelle. Resultatene i tabell 1 er, med unntak for melkefeber, gjennomsnitt for alle laktasjoner. Ytelse og kraftforforbruk var sterkt sammenknyttet, Pearsons korrellasjonskoeffisient var 0.825. Altså kunne en ikke ta begge disse variable med i analysen samtidig, og i test hadde ytelsen størst betydning.

Tabell 1. Gjennomsnitt fra 31 økologiske og 93 konvensjonelle buskaper 1994-1997.

Gjennomsnittlig celletall per laktasjon er vist i tabell 2. Antall kyr i laktasjoner viser også tendensen til eldre kyr i økologisk mjølkeproduksjon. Trenden mot høyere celletall i stigende laktasjon var entydig både i økologisk og konvensjonell driftsform.

Tabell 2. Celletall fordelt på laktasjonsnummer 1994-97.

Mjølkefeber

Mjølkefeber er svært sjelden (mycket sällsynt) i forbindelse med de to første kalvinger (derfor er bare 3. laktasjon og høyere med i analysen), deretter steg risikoen sterkt.

Vi fant at risiko for mjølkefeber i økologiske buskaper var 0,60 når det samtidig ble oppveiet for kalvingsnummer, høyeste mjølkeytelse og fellesfaktorer for buskap. Kurase, kalvingsår og kalvingssesong var ikke statistisk signifikant.

Tabell 3. Odds rate og konfidensintervall (K.I.) for mjølkefeber i 31 økologiske og 93 konvensjonelle mjølkebuskaper 1994-1997.

Ketose

Som for mjølkefeber hadde laktasjonsnummer og mjølkeytelse betydning, men i tillegg hadde kalvingssesongen innflytelse, høstkalvere hadde minst sjukdom. Sannsynlighetskoeffisient (oddsrate) viste 33 behandlinger i økologisk for hver 100 i konvensjonell.

Tabell 4. Odds rate og konfidensintervall (K.I.) for ketose og mastitt i 31 økologiske og 93 konvensjonelle mjølkebuskaper 1994-1997.

Jurbetennelse og celletall

Jurbetennelse (juverinflammation) behandles sjelden i økologisk landbruk, oddsraten i tabell 4 var 0,38. Igjen var laktasjonsnummeret svært viktig, risiko øker med alder i begge driftsformer. Ytelse eller kraftfôrforbruk gav ikke utslag for mastitt.

Celletall brukes som mål på jurhelsa, tall over 200 000 tolkes som kronisk jurbetennelse. Celletallsanalyser er et objektivt sjukdomsmål, celletall undersøkes rutinemessig uavhengig av driftsform, mens sjukdomsbehandling forutsetter at dyrlege tilkalles. Andel celletallsmålinger over 200 000 ble analysert og vi fant ingen forskjell mellom driftsformer. Jurhelse vurdert ved hjelp av celletall var like god hos økologiske kyr selv om antall dyrlegebehandlinger var mye lavere enn i konvensjonell driftsform.