Husdyrhald & fôring

Storfe

 


  • La kalven gå med mora
    Kalv og jur (Foto: Ann Margaret Grøndahl)
    Kalver og kje i mjølkeproduksjon er de eneste i norsk husdyrproduksjon som blir skilt fra mordyret umiddelbart etter fødselen. Dette har nok blitt en tradisjon på grunn av økonomiske og praktiske hensyn. Er det mulig å tilpasse diing til et moderne driftsopplegg? Bonde Hans Arild Grøndahl har latt kalvene gå sammen med kyrne i 10 år og er ikke redd for å anbefale dette til andre.
  • Likere enn før i mjølkeproduksjonen
    Produksjonstallene fra økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon viser at forskjellen mellom driftsformene har blitt mindre enn den var tidligere.
  • Slik vil kalven ha det
    Kalvane bør plasserast slik at det er lett å ha tilsyn med dei, og helst slik at ein ikkje kan unngå å sjå dei i det daglege fjøsstellet.
  • Syrning av mjølk ved hjelp av bakteriekultur
    Riktig syrna mjølk gir ein stabil effekt i mage og tarm på kalv. Den sure mjølka gjer det vanskelegare for sjukdomsframkallande bakteriar å formeire seg og dermed påføre kalven sjukdom og diare.
  • Økt grovfôropptak betyr økt bruk av egne ressurser i mjølkeproduksjonen
    Kua er grovfôreter og har en ypperlig evne til å foredle grasprodukter til verdifull menneskemat. Å produsere mest mulig mjølk på grovfôr vil være økonomisk gunstig både for økologiske og konvensjonelle mjølkeprodusenter. Det er derfor viktig å legge til rette for et høyt grovfôropptak hos mjølkekyrne.
  • Økonomi i økologisk kumjølkproduksjon
    Lavere variable kostnader, merpris for økologisk mjølk og kjøtt og tilskuddene til økologisk areal og dyr bidrar til høyere dekningsbidrag i økologisk enn konvensjonell mjølkeproduksjon.
  • Korleis vil kalven ha det?
    Ku og kalv i kvitkløvereng
    I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon. Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar. Til tross for dette viser erfaringane at det er alt for vanleg å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs.
  • Friske, fruktbare kyr og god mjølkekvalitet

    Av Turid Strøm, Norsk senter for økologisk landbruk ´

    Det er to svært viktige mål som er felles for fôringa både i konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon. Dette er:

    1 friske og fruktbare kyr
    2 god mjølkekvalitet

    Skal en oppnå dette, må en ha et fôringsopplegg som tilstreber normfôring med energi og protein, samtidig som en holder seg innenfor ramma av Regler for økologisk landbruksproduksjon ( ”Debio-reglene”).

  • Sjukdommer hos mjølkekyr

    Moderat mjølkeproduksjon, fornuftig fôring og daglig mosjon reduserer risikoen for sjukdom hos kyr. Her beskrives de vanligste sjukdommene som oppstår på grunn av feil eller mangler ved fôringa.

  • Kyr tåler godt uisolerte fjøs
    Jo Gjestvang fyller ut skjema for velferdsvurdering. Foto: Inger Hansen
    Kyr tåler godt uisolerte fjøs og fruktbarheita var heller betre her enn i isolerte fjøs. Det tyder velferdsvurderingar frå uisolerte lausdriftsfjøs i dei tre nordlegaste fylka på, samanlikna med vurderingar av isolerte lausdriftsfjøs.

    Resultata er frå prosjektet Landbruksbygg i Arktis (LiA 2002-2008).
  • Nytt småskrift om fôring for mjølk
    Framside Fôring i mjølkeproduksjon
    Med støtte frå Tine har Martha Ebbesvik stått i spissen for eit kobbel på 5 fagpersonar. Resultatet er småskriftet «Fôring i mjølkeproduksjon». Dette er ei vidareutvikling og oppdatering av småskriftet som tidlegare vart kalla «Økologisk mjølkeproduksjon». Denne nye utgåva er blant anna godt tilpassa fôrvurderingssystemet NorFor Plan.
  • Det krever sin bonde!
    Hva kan man forvente seg når man legger om fra konvensjonell til økologiske melkeproduksjon? Endringer i produksjonen, økonomien på økologiske melkebruk etter omlegging og kunnskap om hva som motiverte bøndene til å legge om er blitt undersøkt av NILF(Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) i 2008 . Regnskapet til 32 økologiske melkebruk fordelt over hele landet og en spørreundersøkelse blant 23 av brukerne ligger til grunn for resultatene.
  • Økonomien i økologisk ammekuproduksjon
    Selvrekrutterende kjøttproduksjon som er basert på lokale ressurser passer godt for økologisk drift. På tross av at avlingsnivået og kjøttproduksjonen går ned etter omlegging, kan det økonomiske resultatet bli bedre.
  • Økologisk ammekuproduksjon
    Selvrekrutterende kjøttproduksjon bygger tradisjonelt på lokale ressurser som ulike typer beite, surfôr og høy. Kravet til konsentrerte fôrmidler er fleksibelt, avhengig av hvilket driftsopplegg som ønskes. Derfor er denne typen produksjon velegnet til økologisk drift.
  • Økonomi i øko-mjølk

    Dei økologiske mjølkebruka har lågare produksjon, men likevel høgare dekningsbidrag enn dei konvensjonelle. Det kjem fram i ei undersøkjing gjort av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF). Til trass for at ein reknar den økologiske driftsmetoden som meir arbeidskrevande, fann NILF at tal arbeidstimar i jordbruket var lågare på økobruka enn på dei konvensjonelle. Små økobruk hadde i snitt betre resultat enn dei store. Dette skuldast at dei store bruka i snitt berre produserte 90 % av tildelt kvote.

  • Fiskemel og erter
    Åker med erter av sorten Faust

    Forsyning av melkekyr med protein er en utfordring i økologisk landbruk. Dette gjelder spesielt i Nord-Norge der klima begrenser dyrking av proteinvekster. Et toårig produksjonsforsøk med økologiske melkekyr, der kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter ble sammenligna, viste at fiskemel ga høyere melkeytelse enn erter. Og minst like god melkesmak.

  • 100 % økologisk fôr i økologiske mjølkekubesetninger
    Hele fôrrasjonen for økologiske mjølkekyr skal være økologisk fra 24. august 2005. Dette skaper nye utfordringer med å dekke mjølkekyrnes energibehov i økologisk landbruk. Valg av løsninger for å tilfredsstille kravet vil variere fra gård til gård. Viktige faktorer for valg av alternativ er: Bondens mål med drifta, tilgang på areal, klimatiske forhold for dyrking av korn og andre konsentrerte fôrvekster, beiteareal og kvalitet, antall mjølkekyr i forhold til produksjonstilskudd, fjøskapasitet, pris på økologisk kraftfôr og mjølkepriskurva.
  • Bedre kuhelse i økologisk driftsform
    En undersøkelse ved Norges Veterinærhøgskole viser at kuhelsa i økologisk driftsform er bedre enn i den konvensjonelle, også etter at det er tatt hensyn til ytelse (avkastning) og kraftfôrforbruk.
  • Økonomi i melkeproduksjon

    Det er interessante forskjeller mellom hel- og deltidsbrukere som driver økologisk melkeproduksjon. Deltidsbrukere er yngre og har høyere utdannelse enn heltidsbrukere. Det er viktigere for deltidsbrukerne å intensivere driftsenheten og øke arealet enn å drive miljøvennlig og bærekraftig, mens det motsatte er tilfelle for heltidsbrukerne.

  • Hvorfor økologisk melkeproduksjon i Rogaland?

    Av Turid Strøm, Norsk senter for økologisk landbruk

    Det norske markedet bør dekkes av økologiske produkter produsert i Norge. Dersom den norske bonden ikke greier dette på en tilfredsstillende måte i nær framtid, vil våre naboland gjennom redusert importvern og nye konstellasjoner i varehandelen stå klare til å eksportere sine økologiske overskuddsprodukter til det norske markedet. Dette reduserer muligheten både for den konvensjonelle og den økologiske norske  bonden til å selge sine produkt på hjemmemarkedet.

    Rogaland er kanskje det fylket som har de beste forutsetningene for økologisk drift her i landet, men hvor interessen for omlegging er lavest.

  • Mineralforsyninga til mjølkekyr

    Mye kløver og urter bidrar til å øke mineralinnholdet i økologisk dyrka eng. Det blir likevel noe snau tilførsel av fosfor, natrium, svovel, kopper kobolt og selen i forhold til dyras behov. Dette er de foreløpige resultatene fra ett 5-årig forskningsprosjekt som omhandler mineralforsyninga til drøvtyggere i økologisk drift.

  • Fôring i økologisk mjølkeproduksjon

    Det er to svært viktige mål som er felles for fôringa både i konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon. Dette er:

    1. Friske og fruktbare kyr
    2. God mjølkekvalitet

    Videre sier regler for økologisk landbruksproduksjon (Debio-reglene) at fôringa må være allsidig og tilpasset behovene til de enkelte dyreslag, og husdyrene skal ha rikelig tilgang til fôr. I økologisk mjølkeproduksjon er den store utfordringen å få til normfôring med energi, protein, vitaminer og mineraler i topplaktasjon.  Dette krever rikelig med økologisk næringsrikt fôr og en dyktig bonde.

  • Lønnsom økologisk mjølkeproduksjon

    Ved moderat avlingsnedgang og merpris for økologisk mjølk og kjøtt er det ofte lønnsomt å legge om til økologisk mjølkeproduksjon. Hver gård må vurderes individuelt, da forholdet på den enkelte gård er  avgjørende for resultatet.