Agropub

La kalven gå med mora

Kalver og kje i mjølkeproduksjon er de eneste i norsk husdyrproduksjon som blir skilt fra mordyret umiddelbart etter fødselen. Dette har nok blitt en tradisjon på grunn av økonomiske og praktiske hensyn. Er det mulig å tilpasse diing til et moderne driftsopplegg? Bonde Hans Arild Grøndahl har latt kalvene gå sammen med kyrne i 10 år og er ikke redd for å anbefale dette til andre.

Likere enn før i mjølkeproduksjonen

Produksjonstallene fra økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon viser at forskjellen mellom driftsformene har blitt mindre enn den var tidligere.

Slik vil kalven ha det

Kalvane bør plasserast slik at det er lett å ha tilsyn med dei, og helst slik at ein ikkje kan unngå å sjå dei i det daglege fjøsstellet.

Syrning av mjølk ved hjelp av bakteriekultur

Riktig syrna mjølk gir ein stabil effekt i mage og tarm på kalv. Den sure mjølka gjer det vanskelegare for sjukdomsframkallande bakteriar å formeire seg og dermed påføre kalven sjukdom og diare.

Kløver i enga gir godt grovfôr og god mjølkekvalitet

Fôringsforsøk med rød- eller hvitkløver i blanding med gras har vist at slikt fôr gir god avling og god fôrkvalitet. - I økologisk mjølkeproduksjon gir godt grovfôr mulighet for å oppfylle kravet om 100 % økologisk fôr og dermed langt på vei erstatte kraftfôret i fôrrasjonen, sier forsker Håvard Steinshamn.

Dyrk økologisk krossa korn og spar kraftfôrkostnader

Prisen på økologisk kraftfôr er for tiden høy på grunn av for lite norske råvarer og høy pris på økologisk importvare. Det er store kostnader å spare ved å dyrke kraftfôret selv.

Økt grovfôropptak betyr økt bruk av egne ressurser i mjølkeproduksjonen

Kua er grovfôreter og har en ypperlig evne til å foredle grasprodukter til verdifull menneskemat. Å produsere mest mulig mjølk på grovfôr vil være økonomisk gunstig både for økologiske og konvensjonelle mjølkeprodusenter. Det er derfor viktig å legge til rette for et høyt grovfôropptak hos mjølkekyrne.

Økonomi i økologisk kumjølkproduksjon

Lavere variable kostnader, merpris for økologisk mjølk og kjøtt og tilskuddene til økologisk areal og dyr bidrar til høyere dekningsbidrag i økologisk enn konvensjonell mjølkeproduksjon.

Korleis vil kalven ha det?

I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon. Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar. Til tross for dette viser erfaringane at det er alt for vanleg å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs.

Høy

Ved alle former for høyberging skjer et åndingstap som følge av at de levende plantecellene bruker lettomsettelige næringsstoffer for å holde livsprosessene i gang. Åndingen opphører når vanninnholdet har kommet ned i 30-40 %. Det er derfor viktig å tørke høyet raskt slik at åndingstapet blir lite. Normalt åndingstap ved høyproduksjon er 5-15 % av næringsverdien.