Jord- & plantehelse

Hvordan takle tørråte i økologisk potetproduksjon?

En sjekkliste

Tørråte i overskåret potetknoll. Foto: Theo Ruissen
Siste ord er ennå ikke sagt om tørråte i potet, heller ikke i økologisk produksjon. Her er likevel en oppsummering i en komprimert sjekkliste. En del tiltak eller vurderinger er viktige, mens andre har liten effekt og kan nedprioriteres. Denne oversikten refererer ikke til enkeltforsøk, likevel er erfaringer fra EU- prosjektet «Blight-MOP» til en viss grad retningsgivende fordi dette prosjektet omfattet ulike etablerte og potensielle tiltak.


Theo Ruissen, Bioforsk Økologisk

Grunnlaget for å takle tørråte er en god forståelse av potetplantens vekst og kravene som planten har for god vekst og naturlig utvikling. Dette må kombineres med kunnskap om hvordan tørråtesoppen angriper poteten. Dermed kan produsentene gjøre gode, målrettede valg som påvirker samspillet mellom potetplante og skadegjører.

Potetplantenes livssyklus
Det er viktig at potetplanten får gjennomføre hele sin livssyklus; fra knoll til knoll. Men potetsortene er ulike med hensyn til hvordan de forskjellige fasene i en livssyklus gjennomføres. Det er sorter som er tidlig modne og sorter som er sent modne, sorter som har sen knolldanning og sorter som har tidlig knolldanning.

Også plantenes arkitektur kan være forskjellig; for eksempel potetsorter med bredtvoksende ris eller med mer oppreist vekst; med knolldanning nær hovedrøttene eller planter med lange stoloner og så videre. Dette kan i større eller mindre grad ha betydning for utviklingen av tørråte. Tidlig knolldanning er dermed en viktig faktor i økologisk potetproduksjon og bidrar til å minske eller unngå skadevirkningen av tørråte. Start av knolldanning kan til en viss grad styres med mengde gjødsel som brukes. Mye tilgjengelig plantenæring utsetter knolldanning og resulterer i mye blad, men gir lite knollvekst.

Tørråtens livsvilkår og livssyklus
Det er allment kjent at tørråtesoppen trives i varmt og fuktig vær. Soppen har sin optimale veksttemperatur godt over 20 °C. Poteten vokser heldigvis bedre ved temperaturer i underkant av 20 °C. Men tørråtesoppen har en annen egenskap vi må ta hensyn til, ikke minst under norske forhold. Soppsporer spirer nemlig på to forskjellige måter, avhengig av temperatur.

Tørråte på potetblad. Foto: Theo Ruissen
Ved temperatur over 12 °C spirer soppsporer direkte ved å utvikle en sopphyfe. Det er denne som infiserer bladverket til planten. Ved temperaturer under 12 °C spirer soppsporene indirekte gjennom danning av små sekker med zoosporer. Disse sporene har evne til å svømme i vann. Hvis dette skjer under forhold hvor knollene fortsatt er i full vekst og ikke har en høy grad av resistens, er de et lett bytte for angrep. Angrep skjer gjennom pustehull (lenticeller) som finnes i skallet på potetknollen. Disse pustehullene består av løst plantevev med mye hulrom som er lett for en zoospore å trenge inn i. Ved modning av knollene blir disse pustehullene lukket av et tynt korklag, noe som vanskeliggjør inntrenging. Potetrader som er godt bygd opp slik at det er rikelig med jord over knollene reduserer sannsynligheten for en slik knollinfeksjon. Her må det tas hensyn til om potetsorten danner knoller grunt eller dypt i jorda.

Alt dette understreker at sortsvalg er av stor strategisk betydning for potetproduksjon i økologisk landbruk. Innhøsting under tørre forhold er også viktig og at dette blir etterfulgt av gode forhold for sårheling, med noen dager med temperaturer rundt 12-15 °C eller høgere.

Potetplantens tørråte-resistens
Potetsortens grad av resistens mot tørråte er svært avgjørende. Her må en skille mellom resistens i bladverk og resistens i knoll.

Tørråte på bladverk av Folva og Appell. Foto: Leif Arne Holme
Sortene Appell (nærmest) og Folva viser stor forskjell i resistens mot tørråteangrep på bladverket. Foto: Leif Arne Holme

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som regel viser tidlige sorter mer knollresistens enn sene sorter, og sene sorter mer bladresistens enn knollresistens. Nok bladareal over en lengre periode er viktig i sammenheng med (knoll)vekst, særlig når dagene er lange og temperaturen for plantevekst er bra. Knollresistens er viktig i sammenheng med kvalitet etter innhøsting, på lager og i butikk. Hvis risangrep oppstår etter at knolldanningen har kommet langt, har risresistens en underordnet betydning i forhold til knollresistens.

Svartskurv
Tidlig start på vekstsesongen er en måte å være i forkant av tørråten på. Men dette er ikke alltid gunstig uten videre. Ligger knollene for lenge i relativt kald jord med mye jord over knollene, øker risikoen for angrep av svartskurvsoppen på de potetgroene som prøver å trenge gjennom jorda for å komme opp i lyset. Det er her svartskurvsoppen gjør størst skade. Det betyr at potetspirene må komme raskest mulig over jorda for da blir de mer resistente mot svartskurv-soppen og har raskere nytte av lysgroing ved at plantene begynner å vokse tidligere. Dette kan bety at hyppingen må foregå i flere omganger uten å stoppe veksten av potetriset for mye. Dette er viktig fordi svartskurv er på fremmarsj i økologisk potetproduksjon.

Vanning
Et annet agronomisk tiltak som gir hodebry med hensyn til tørråteutvikling er kunstig vanning. Nok fukt i jorda betyr mye for vekst og avling, men også for knollkvalitet. I tørr jord utvikler det seg mer flatskurvskader på knollskallet enn i fuktig jord fordi bakteriell antagonisme mot disse skadegjørerne (aktinomyceter=sopplignede bakterier) reduseres sterkt under tørre forhold. Uheldigvis gir kunstig vanning et mer fuktig mikroklima i potetriset. I solrikt og tørt vær er dette ikke noe stort problem. Sporer av tørråtesoppen har et kort liv (noen timer) under solrike forhold. Det kan være verre når vanningen blir etterfulgt av skyet, men likevel varmt vær.

Det ser ut til å være mer fornuftig å vanne i forkant av en tørrværsperiode enn i sluttfasen av en slik periode. I tillegg kan en mer åpen plantearkitektur (ristetthet, planteavstand) være fordelaktig, men dette veier ikke opp for fuktige og varme værforhold.

Økologiske sprøytemidler?
En del produsenter ønsker seg et Debio-godkjent sprøytemiddel mot tørråtesoppen, og «så er vi ferdig med det!». Det meste som er utprøvd til nå har imidlertid ingen eller sterkt begrenset effekt mot tørråte. I alle fall er de ikke til å stole på under forhold med sterkt smittepress og der man har størst behov for middelet.

En skal heller ikke glemme at «naturlige» sprøytemidler også kan inneholde giftstoffer. Mengden smitte og effektiviteten av middelet bestemmer den toksikologiske belastningen som må til. Så lenge en ikke klarer å redusere behovet for et slikt tiltak er dette en urealistisk og lite ønskelig vei å gå og krever uansett en nærmere økotoksikologisk vurdering. Husk i denne sammenheng at de fleste moderne kjemisk-syntetiske soppmidler er utviklet med naturlige bioaktive stoffer som mal.

Avslutning
Samspillet mellom potet og tørråtesopp endres stadig. Kontinuerlig kommer nye sorter på markedet med endrede egenskaper, og sopp-populasjonen er ulik fra år til år. Variasjonen har i det siste blitt større etter at soppen har utviklet kjønnet formering her til lands. Den har dermed fått større mulighet til å tilpasse seg (nye) potetsorter, eller endringer i klimatiske forhold. Som konklusjon kan man si at materialet og verktøykassen er kjent. Det er vurderingene i hver enkelt situasjon og de etterfølgende valgene som danner grunnlaget for resultatet. Dette er kanskje den største utfordringen. Bøndenes egen erfaring og kjennskap til lokale forhold spiller sterkt inn. Det finnes ikke én fasit for å takle tørråte som kan kopieres ukritisk. Her utfordres bonden til å gå systematisk gjennom de kritiske aspektene og ta sine valg.

Hvilken sort skal en velge?
Utviklingen av nye potesorter står ikke stille. Det kommer stadig nye sorter som deltar i verdiprøvingen rundt omkring i landet. Viktige kilder for informasjon om nye potetsorter:

 Les mer:
>> Sjukdom og virus i potet
>>  Rappporten Assessment of the Socio-Economic Impact of Late Blight and State of  the Art of Management in European Organic Potato Production Systems, fra det europeiske prosjektet Blight MOP