Klima & miljø

Farlig kjemi-cocktail

 

Blanding av hormon- hermende stoffer, som hver for seg er uskadelige i små doser, kan gi misdannelse av mannlige kjønnsorganer. Forskningsresultater fra Fødevareinstituttet i Danmark viser at en bør ta hensyn til cocktaileffekter ved risikovurdering av kjemiske stoffer. Fødevarestyrelsens stikkprøvekontroll i 2006 viser at nesten 1/3 av prøvene av frukt og grønt inneholdt rester av minst to sprøytemidler.

Sædkvaliteten hos menn i den vestlige verden har blitt redusert de siste ti- årene, og stadig flere gutter fødes med misdannede kjønnsorganer. Kjemiske stoffer med hormon-hermende effekt kan være en av årsakene til dette. Flere kjemiske sprøytemidler som brukes i landbruket er slike hormon- hermende stoffer. Risikovurdering og fastsettelse av grenseverdier blir utført for et stoff av gangen.

Danske undersøkelser

Fødevarestyrelsen har ansvaret for den danske kontrollen av rester av kjemiske sprøytemidler i blant annet frukt og grønt. I 2006 ble det tatt 1685 prøver av frukt og grønt. Det var flest rester i frukt, der det ble funnet rester i 74 % av alle prøvene fra EU-land (unntatt Danmark). 491 prøver, dvs ca 30 % av prøvene inneholdt rester av 2 eller flere kjemiske sprøytemidler.

Undersøkelsen ved Fødevareinstituttet omfattet et legemiddel og to kjemiske sprøytemidler, som alle hemmer virkningen av det mannlige kjønnshormon testosteron. Disse ble gitt til drektige rotter, hver for seg og i blanding. Hver for seg var mengden av stoffene uskadelig. Ved eksponering av alle tre stoffene samtidig ble det registrert feminine karaktertrekk hos hannrottene i form av brystvorter og alvorlig misdannelser av de ytre kjønnsorganer.

-For ikke å undervurdere risikoen for skader av kjemikalier for mennesker er det vesentlig å ta med muligheten for eksponering for flere stoffer samtidig i risikovurderingen av kjemiske stoffer. For å fastsette et tilstrekkelig beskyttelsesnivå for forbrukerne må en ta hensyn til eventuelle cocktaileffekter og dermed hvordan et stoff virker sammen med andre kjemikalier, sier Ulla Hass, forsker ved Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet.

Flere forskningsprosjekter

Mulige kombinasjonseffekter som følge av å bli utsatt for mer enn ett kjemisk sprøytemiddel samtidig, utgjør et stort innsatsområde for Fødevareinstituttet. Gjennom maten utsettes vi ofte for rester av flere sprøytemidler samtidig. Behovet for kunnskap om effekten av dette øker, og om det er grunn til å endre nåværende risikovurdering av sprøytemidler, basert på den toksikologiske vurdering av enkeltstoffer. Det er startet flere forskningsprosjekter vedrørende dette, blant annet en undersøkelse som omfatter 5 sprøytemidler. Forsøket med rottene var en del av et stort EU-finansiert forskningsprosjekt.

På oppdrag fra Mattilsynet har Vitenskapskomiteen for mattrygghet nylig vurdert faren for såkalte kombinasjonseffekter av ulike kjemiske stoffer i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr. Deres konklusjon er at dette er et lite problem i Norge i dag, bortsett fra i enkelttilfeller. I rapporten pekes det imidlertid på muligheten for at additive eller synergistiske effekter av flere kjemiske sprøytemidler i et produkt kan oppstå, men påpeker at restinnholdet av slike midler bare unntaksvis er så stort at det kan medføre økt risiko for overskridelse av akseptable inntaksverdier.

Jordbær er cocktaildronningen i Norge

I 2007 sendte Mattilsynet 64 prøver av norske frilandsjordbær til analyse hos Bioforsk Plantehelse sitt pesticidlaboratorium. I disse prøvene ble det gjort 161 funn av i alt 13 ulike aktive/toksiske stoff. 74 % av jordbærprøvene inneholdt soppmiddelet fenheksamid og 67 % inneholdt cyprodinil. Disse soppmidlene stod for 90 av funnene.

Det kan se ut som om norske jordbær er i en negativ trend med hensyn til innhold av sprøytemidler. I 1996 var det 190 funn av sprøytemidler i jordbær, men da ble analysene utført på nesten tre ganger så mange prøver (183 prøver). Og det var bare 7 forskjellige stoffer som ble påvist. Også i importerte jordbær er det blitt påvist sprøytemidler, men antallet av disse prøvene er så lite at det er vanskelig å si om importbæra inneholder mer eller mindre enn de norske.

Påvist helsefare

Stoffet tolylfluanid var det som oftest forekom i jordbæra i 1996, med funn i 56 % av prøvene. Dette stoffet ble imidlertid forbudt i 2007 på grunn av gentoksisk/kreftfremkallende effekt av nedbrytingsproduktet dimetylsulfamid. Ved ozonrensing av drikkevann blir dimetylsulfamid omdanna til nitrosamin, som har denne negative helseeffekten.

Ulovlig bruk i 2007

Til tross for forbudet, ble tolylfluanid påvist i tre prøver fra jordbær dyrka på friland og i en av seks prøver tatt av norske jordbær dyrka i plasttunnel.

Kilder:
>> Rapporten Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2007, Mattilsynet
>> Rapporten Pesticidrester i fødevarer 2006 - Resultater fra den danske pesticidkontroll
>> Undersøkelsen ved Fødevareinstituttet: Mix av hormonforstyrrende stoffer er en farlig cocktail 
>> Rapporten Combined toxic effects of multiple chemical exposures fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Les mer:
>> Kreftfremkallende, men ellers helt ufarlig 

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.