Klima & miljø

Bevar gamle plantesorter ved å spise dem-

Mange ulike potetsorter som bevares ved bruk av Jenker Engborg i Sverige. Foto Kristy McKinnon, Bioforsk Økoloigsk.

Et stort biologisk og genetisk mangfold er en av menneskehetens viktigste forsikringer for framtidas matforsyning. Derfor er det en høyt prioritert oppgave å sørge for bevaring av gamle plantesorter, og aktiv bruk er et viktig bidrag til bevaring. Norsk genressurssenter låner og omskriver derfor et slagord fra Slow Food - bevegelsen: Hvis du vil bevare en truet potetsort, så spis den!

Det er viktig å ha et nasjonalt regelverk som bidrar til at det store mangfoldet av sorter kan brukes uten unødvendige hindringer. Dagens utforming av Såvareforskriften gjør dette problematisk.

Gamle sorter er lite brukt i dag

Effektivisering av landbruket og globalisering av planteforedling og handel har ført til at mangfoldet av arter og sorter som dyrkes er mindre i dag enn for en mannsalder eller to siden. I Norge er gamle sorter av korn, poteter og grønnsaker erstattet av nye, som oftest med god grunn, fordi de nye sortene har gitt høyere avling, mindre behov for sprøyting eller bedre kvalitet på matvarene.

Ulike fasonger av rødbeter. Foto Kirsty McKinnom, Bioforsk Økologisk

Skal bevare plantearven

Mange av de gamle sortene er forsvunnet for godt, men en del av dem er bevart som frø i Nordisk genbank eller som levende planter i sortssamlinger i offentlig eller privat regi. Disse gamle sortene er vår felles plantearv og de har egenskaper som kan komme til nytte.

Foredling av nye sorter for framtidas landbruk er avhengig av at gener for ønskede egenskaper finnes. Vår mat, vår medisin og mange andre produkter vi vil bruke i framtida vil basere seg på genressurser som ikke brukes i dag. Derfor ønsker alle land å bevare denne plantearven, og mange har i ulike internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seg til å gjøre nettopp det. I Norge er Norsk genressurssenter opprettet for å bidra til dette.

Gamle sorter bør brukes mer

En av Genressurssenterets målsettinger er å bidra til at gamle sorter skal bli brukt, enten det er i nisjeproduksjoner i landbruket eller i mer hobbypreget hagebruk. I mange land finnes foreninger som Seed Savers og andre, som ut fra idealisme eller interesse for historie og spesielle plantetyper, dyrker gamle sorter og også sørger for å spre frø til andre interesserte.

Dette er i mange land en viktig del av genressursbevaringen, og Norsk genressurssenter arbeider for at det skal bli slik i Norge også.

Strømlinjeform og lite utvalg

Imidlertid er det slik at de fleste av samfunnets virksomheter og forordninger er tilpasset storskala og kommersiell virksomhet, det gjelder også frø og frøsorter. Antall foredlingsselskaper er redusert og de konsentrerer seg om få arter.

Av økonomiske årsaker selger såvareforretningene færre sorter og hvis du kjøper frø på et hagesenter har du ikke mange sorter å velge mellom.

Så også med gjeldende regelverk der også Forskrift om såvarer er tilpasset en virkelighet der få sorter er tilgjengelig og omsettes i store kvanta av kommersielle såvareforretninger.

Hundrevis av sorter bevart

Blomst av frø

I kontrast til dette inneholder frøsamlingene på Nordisk genbank 60-70 ulike nordiske kålsorter, og samlingene av fruktsorter i Norge inneholder til sammen 275 eplesorter. Noen idealister i Norge sørger for bevaring av flere hundre potetsorter som du aldri finner i butikkene. Genressurssenteret mener at mange av disse sortene har egenskaper som gjør at de igjen burde komme i bruk.

I tillegg fører en økende interesse for historie til at mange kontakter oss for å få frø av barndommens sukkererter eller en podekvist av bestefars pæresort. Nordisk genbank, som er en institusjon under Nordisk ministerråd, distribuerer i henhold til sitt mandat, hvert år mange frøporsjoner av gamle sorter. Genressurssenteret forsøker også å imøtekomme forespørsler om frø og plantemateriale av gamle sorter.

Senteret mener også at det er positivt at bønder og privatpersoner tar vare på gamle sorter og gir frø til andre slik at sortene brukes og på den måten bevares.

Mange regler om frø

De fleste er enige om at utveksling av frø er fornuftig og har stor verdi når det gjelder bevaring av biologisk og genetisk mangfold, men noe av dette kan altså være i strid med Såvareforskriften. Det er fordi forskriften setter krav om at bare autoriserte såvareforretninger kan omsette frø og fordi omsetning bare kan skje når frøet er sertifisert og når sorten finnes på norsk liste over godkjente sorter.

Omsetning omfatter all distribusjon av frø, også frøbytte eller frø gitt som gaver. Slik reglene er utformet i dag er det en lang vei å gå før en bonde som oppformerer gamle kornsorter for økologisk dyrking kan selge såfrø til en nabo eller før en idealistisk hageeier kan høste erter og gi frø til sin kollega i en planteklubb for grønnsaker.

Begge disse eksemplene er hentet fra igangværende prosjekter som Norsk genressurssenter mener det er fornuftig å støtte.

Oppklaring for å lette bruken av gamle frøsorter

Genressurssenteret har for tiden i gang en dialog med Mattilsynet som forvalter forskriften for å avklare hvilke sider ved bruken av de gamle sortene som rammes av reglene og hvilke tilpasninger som eventuelt bør gjøres. Norsk genressurssenter regner med at man i denne dialogen vil finne løsninger som gjør at åpenbart fornuftige prosjekter kan gjennomføres på en lovlig måte.

Les mer

>> Farmer´s Rights website - nettsted for bønders rettigheter til frø

>> Norsk Genressurssenter

>> Seed Savers

>> Forskrift om såvarer