Jord- & plantehelse

Åkertistel-

Åkertistel, blomst og frø. Foto Kari Bysveen

Åkertistelen trives på all slags jord, unntatt tørr sandjord og sur myrjord. Å hindre frøsetting er et viktig tiltak og likedan vil da slått av åkerkanter være et viktig bidrag for å hindre tistelen i å vandre inn i åkeren. Åkertistel er hovedsakelig et kantugras, men kan også spre seg lenger inn i åkeren ved hjelp av frø.


Trond Petter Ristad, Trøndelag forsøksring, Elin Torbjørnsen, LR-Fosen forsøksring, Anders Eggen og Håvar E. Hanger, Trøndelag landbruksrådgivning

 

Åkertistel sprer seg ved hjelp av frø og underjordiske formeringsrøtter som ligger sjiktvis nedover i jorda inntil 30 cm djup, dvs. under pløyesålen.

Åkertistel med lang rotutløper. Foto Kari Bysveen

Ikke kutt røttene tidlig
Rotutløperne blir kraftigere hvis planta blir forstyrret tidlig i vekstsesongen. Grunnen er at opplagsnæringa som ellers ville blitt brukt til frøsetting blir omdisponert til vegetativ vekst. Mekanisk jordbearbeiding på det tidspunktet vil øke antall planter enormt. Røttene brytes lett i stykker og rotbiter på 5 cm lengde kan sette lysskudd fra 15 cm djubde. Forstyrrelser i den andre halvparten av vekstsesongen svekker derimot dannelse av rotutløpere. Åkertistel er treg til å danne nye lysskudd på høsten og stubbharving har derfor liten effekt. Skal man ha effekt av jordbearbeiding mot tistel om høsten, må de mekaniske tiltaka følges opp av konkurranse fra en høstsådd grøde.


Slått ved knoppsetting
Luking av tistel er et sentralt tiltak. Åkertistel har vist seg å være veldig svak for gjentatt slåing/pussing i kombinasjon med konkurranse fra en engvekst/grønngjødsling. Det optimale stadiet (kompensasjonspunktet) for luking og slåing er når tistelen har 4-8 blader med lengde over 5 cm. En praktisk tilnærming vil være å luke/slå når en finner første blomsterknopp.  Effekten av slåing vil i stor grad være avhengig av hvor stort rotsystemet til tistelbestanden er.

Seigliva ugras
Åkertistel har også svak vekst om høsten, sjøl om den ikke er like utpreget som hos dylle. Tiltak om høsten må derfor følges nøye opp om våren så en ikke øker problemet. Åkertistel har dessuten en voldsom spredningsevne. Den kan spre seg med en radius på 5 m på et år, og det påfølgende år vil kunne spre seg ytterligere 12 m i radius. Dette utgjør 900m2 to år. Luking av små flekker med tistel vil derfor være viktig! På kontinentet har flere prøvd å dyrke korn som radkultur og radrense det gjennom vekstsesongen. Radrensing av korn vil ha en god effekt mot tistler dersom en kjører hele sesongen. Dette er også prøvd forsøksbasis i Norge, men det er ikke aktuelt i praktisk dyrking ennå.

Gras til slått eller grønngjødsling med flere slåtter gjennom vekstsesongen har vist seg å ha en vel så bra effekt mot tistler som brakking. Ved dyrking av eng eller grønngjødsling kan en også få oppbygging av næring i jorda med seg "på kjøpet".

Høstrug
Man vil også ha effekt av å kutte opp røttene på tistelen (skålharv) om høsten og deretter så i høstrug, som vil konkurrere hardt med tistelen, så fremt rugen ikke går ut i løpet av vinteren og at man får en tett bestand av rug. Det er veldig viktig å være klar over at de rotugras som er omtalt i denne artikkelen i stor grad kommer inn i åkeren fra åkerkanter og åkerreiner. For å forhindre dette er det viktig å enten pløye sammen åkergrensene eller å benytte slåmaskin/beitepusser for å slå ned åkerkantene.

Brakking i ytterkant
I Danmark, hvor skiftene gjerne er litt større enn hos oss, bruker mange økologiske bønder å brakklegge ei stripe på ett par meter langs kanten for å hindre at rotugras sprer seg inn i åkeren. Luking av enkeltplanter i åkeren vil også være et godt forebyggende tiltak mot spredning av åkerdylle og åkertistel, slik at ugrasproblemet ikke får utvikle seg. Det er viktig å ta tak i utfordringene før de blir for store!

Kompensasjonspunkt
Alt rotugras har et punkt der næringsreservene i rota er på et minimum og fotosyntesen ennå ikke klarer å lagre mer næring enn planten bruker til vekst. Dette punktet kalles kompensasjonspunktet. På dette vekstpunktet er planta svakest for mekaniske påkjenninger, og en bør derfor prøve forstyrre plantene mest mulig på dette tidspunktet. Kompensasjonspunktet er sterkt knyttet til bladmasse, og en kan derfor telle seg fram til det.
Kveke (Elmus repens)   3-4 godt utvikla blader
Åkertistel (Cirisum arvense)  4-8 godt utvikla blader (ofte når første blomsten i bestanden kommer)
Åkerdylle (Sonchus arvensis) 5-7 godt utvikla blader
Hestehov (Tusilago farfara)  Bladene er ca 10 cm i diameter