Klima & miljø

-Økologisk kvittering - alternativ miljømerking av matvarer

Røde epler fra Stjernehagen. Foto: Kirsty McKinnon

All matproduksjon bidrar til klimagassutslipp og kan ha andre negative miljøeffekter. Mange forbrukere ønsker å ta miljøansvar og ulike former for miljømerking av matvarer og matproduksjon diskuteres. «Økologisk kvittering» er et spennende alternativ til CO2-merking.

Mange forbrukere ønsker å kjøpe mat framstilt med minst mulig miljøbelastning. Klimamerking av mat er innført på noen matvarer i Storbritannia allerede. Utslipp av klimagasser ved produksjon av hver enkelt matvare er oppgitt i form av CO2-merking. Mange er skeptiske til om en slik merking kan angi en presis nok verdi.

En annen metode er å vurdere produksjonsmåten heller enn produktene. For eksempel vil spanske myndigheter fra 2008 gi spanske økologiske bønder økonomisk kompensasjon for miljøtjenestene landbruksdrifta leverer. Dette er første gang miljøtjenester som bevaring av biologisk mangfold og kulturlandskap, tiltak mot jorderosjon og bidrag til å redusere klimapåvirkinger ved minsket CO2-utslipp og økt karbonbinding i jord, blir gitt en økonomisk verdi.


Eksempel på økologisk kvittering
25 svenske familier spiser økologisk mat i en måned betyr at:

  • 3 kyr og 28 høner får leve økologisk
  • 16 kg kjemiske sprøytemidler blir ikke benyttet
  • 560 kg kunstgjødsel blir ikke benyttet
  • nesten 60 dekar blir omlagt til økologisk drift
  • økt biologisk mangfold på dette arealet, med inntil 60 % flere fugler, 20 % flere nytteinsekter og edderkopper og 125 % flere vekster

I Sverige er det utarbeidet et system for miljømerking av matvarer som kalles «Økologisk kvittering». Her settes det tall på miljøforbedringer som oppstår i matproduksjonen ved at forbrukerne velger økologiske produkter. Kvitteringene gir tall for redusert bruk av pesticider, antall husdyr som får bedre utløp for sine naturlige behov, antall gårder som legges om til økologisk drift, redusert energibruk, redusert spredning av kadmium gjennom kunstgjødsel og påvirking på det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet. 

Fremgangsmåte

Kvitteringene utarbeides ved hjelp av et kalkyleprogram med en miljødatabase, bygd på vitenskapelige studier og aktuell statistikk. Tall på miljøeffekter for 15 vanlige matvarer er utarbeidet og lagt inn i databasen, blant annet melk, brød, gulrot, kaffe, ost, storfekjøtt, pasta, poteter og appelsiner. Øko-kvitteringene kan presenteres på ulike måter, og miljøgevinsten som presenteres er beregnet ut fra hvor mange som kjøper økologisk mat, hvor store mengder og i løpet av en viss tid. Det kan være potetkonsumet på et sykehus et år, forbruket av kaffe i en bydel en måned eller 25 familier som spiser økologisk mat i en uke.