Økonomi & marknad
To jenter bærer poteter. Foto: Leif Arne Holme
To jenter bærer poteter. Foto: Leif Arne Holme

Andelslandbruk

Andelslandbruk er direkte omsetning og dialog mellom gårdbrukere og forbrukere. Opplegget er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for en avgrenset periode om gangen, og får så ut sin andel av grønnsaker, frukt og bær utover i sesongen.

Nærkontakt mellom gårdbruker og forbruker gir begge parter fordeler. Produsenten får sikre kunder, som via sin andel i årsproduksjonen kan delta i planleggingen av hva som skal dyrkes og kan bli kjent med gården som produsere maten de spiser. Produsenten og forbruker deler gjennom denne ordningen noe av risikoen for årsvariasjoner i avlingene. I en god sesong blir kiloprisen lav for forbrukeren, og i en dårlig sesonger er prisen noe høyere. Fordelen for både produsent og forbruker er at maten blir kortreist.

Oppsto i Asia

Andelslandbruk starta i Japan i 1960 åra. Japan ble ordningen kalt «teikei», som betyr samarbeid/partnerskap, eller "mat som bærer bondens ansikt". Andelsgårder er videreført i Sentral-Europa, USA og Canada. På engelsk brukes forkortelsen CSA, som står for «community supported agriculture», eller «agriculture supported community».

I gang i Norge

"Kan en gårdbruker og en gruppe forbrukere gjøre avtale om kjøp og delvis forskuddsbetaling av poteter, bringebær, et lammeslakt, sju kilo ost, juletre, ved, stallplass og fôr til en hest? Og kanskje ønsker den lokale ungdomsskolen å kjøpe 10-15 timer opplæring «on site» om fotosyntesen og om høna og egget?". Det skriver Maria Bjune i Norges Vel sin rapport fra prosjektet Community Supported Agriculture (Andelslandbruk) - tilpasning til norske forhold.

Produktspekteret av grønnsaker som vokser godt under norsk klima, kan ikke konkurrere med Asia. Men oppmerksomheten rundt et flerfunskjonelt landbruk og videreforedling på gården, kan gi rom for å bruke Teikei-konseptet på en ny måte.

>> Andelslandbruk - nettsted for andelslandbruk i Norge