Gjødsel & næring

Gjødsling uten kunstgjødsel er en kunst (del II)

ulike næringskilder

I økologisk landbruk er det et mål å bruke gardens egne ressurser, men en viss mengde næring kan tilføres utenfra dersom det er dokumentert et behov for det. Her kan du lese mer om aktuelle gjødselmidler, slik som husdyrgjødsel, biologisk fiksert nitrogen og grønngjødsel.


Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Husdyrgjødsel er viktig som plantenæringsstoff, men også som jordforbedrer og som drivstoff for jordorganismene. Mengden husdyrgjødsel i økologisk drift blir begrensa av regelverket for slik drift. Det er krav om en viss andel egetprodusert fôr, begrensning i tilførsel av ikke-økologisk husdyrgjødsel utenfra og arealkrav til hvert enkelt husdyr, både ute og inne. En lang beitesesong reduserer også mengden gjødsel som er tilgjengelig.

Ta vare på næringa
I følge regelverket er 17 kg nitrogen per dekar maksimal mengde husdyrgjødsel man kan tilføre årlig ved økologisk produksjon. Dette gjør det derfor svært viktig å handtere gjødsla slik at mest mulig av næringa kommer jorda og plantene til gode, i stedet for å forårsake forurensning av luft og vann.

Husdyrgjødsel inneholder en lang rekke næringsstoffer, langt flere enn i såkalt "fullgjødsel". Næringa i husdyrgjødsel kommer plantene til gode i mange år etter spredning. I langvarige forsøk er det registrert effekt av husdyrgjødsel mer enn hundre år etter at gjødslingen opphørte.

Yara-fabrikk i miniatyr

Rhizobiumknoller på åkerbønne
Belgvekster er avgjørende for et jordbruk uten kunstgjødsel. Belgvekster som kløver, erter og bønner har en unik evne til å omdanne luftas nitrogen til forbindelser som plantene kan ta opp.

Prosessen skjer i belgvekstrøttene ved hjelp av Rhizobium-bakterier. Dette samlivet mellom bakterie og plante kalles symbiose - og er til begge partenes beste. Planta får nitrogen fra bakteriene i bytte for energirike forbindelser den selv har laget i fotosyntesen. Samlivet skjer i små knoller på planterøttene, og disse kan vi se med det blotte øye.

Miljøvennlig og energieffektivt
Har det på et areal vært dyrket belgvekster tidligere, er det som regel nok bakteriesmitte i jorda til at det gode samlivet utvikler seg. Ved nydyrking eller dyrking av en ny art belgvekst kan det være nødvendig å smitte frøene med bakteriekultur før såing.

Beregninger viser at belgvekster årlig kan samle inntil 25 kg nitrogen per dekar ulike steder i Norge.

Lav temperatur, tørke, luftmangel i jorda, lav pH, sterk N-gjødsling og mangel på viktige mineraler begrenser bakterienes evne til nitrogensamling.

Framstilling av nitrogen i kunstgjødsel krever store mengder energi i form av naturgass, mens bakteriene som omdanner luftas nitrogen i belgvekstrøttene, henter energien fra belgvekstene.

Ligge i grønne enger
Grønngjødsel er å ta i bruk plantemasse som gjødsel. Næringsstoffene returnerer altså til jorda uten å gå gjennom husdyr eller kompost. Grønngjødsel er mest aktuelt på gårder med lite husdyr, men brukes også i hagebruket og på nydyrka jord. Foruten å gjøre næring mer plantetilgjengelig, kan grønngjødsel forbedre jordstrukturen, redusere erosjon, øke aktiviteten hos livet i jorda og regulere forekomsten av ugras, sykdommer og skadedyr.

En grønngjødselkultur består ofte av ulike planteslag, og belgvekster er et viktig innslag i blandingen.

>> Mer om grønngjødsel.

Tydelig effekt
Grønngjødselvekstene kan slås og blandes inn i jorda, eller de kan brukes som jorddekke. Forsøk i Norge har vist at plantehakk kan øke grønnsakavlinga med inntil 20-30 %. Samdyrking med kulturvekster er også en form for grønngjødsling, slik som underkultur i korn eller rader mellom grønnsaker. Som underkultur i korn kan hvitkløver gi 40-60 kg meravling av kornet året etter.

Hvor mye næring som fins i plantene vil variere, og jo yngre og mer bladrik plantemassen er, jo større er konsentrasjonen av næringsstoff og jo raskere frigjøres næringsstoffene. Bioforsk starter nå et prosjekt hvor et av målene er å oppnå økt nitrogenutnyttelse og hindre tap av nitrogen fra grønngjødsel brukt i vekstskifte med bygg på husdyrløse garder.

Kompost
Kompostering er en biokjemisk prosess der mikroorganismer bryter ned organisk materiale ved tilgang på luft. Det som blir igjen er mer stabile, organiske forbindelser (mold og humus), hvor nitrogenet også er omdannet til stabile former. Temperaturen stiger under omdanninga og godt kompostert gjødsel er derfor fri for spiredyktige ugrasfrø, sjukdomsorganismer og vond lukt.

Slik gjødsel passer derfor godt til grønnsaker og potet. Kompostert masse av husdyrgjødsel og annet organiske materiale er lett å spre fordi den smuldrer lett og det er mindre mengder å spre enn det var i utgangspunktet. Kompostering er særlig aktuelt hvis dyra går på talle, der det er betydelige mengder fôrrester eller en har skilt lagring av husdyrgjødsla.

Ulempene med kompostering er at det er plass- og arbeidskrevende. Opplegging av kompost og snuing av massen underveis i prosessen er dessuten energikrevende. Tapet av næring er størst under komposteringa og minst ved spredning. For bløtgjødsel er det som regel motsatt, da går mye av næringa tapt i det gjødsla spres.

«Når det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig næringstilførsel gjennom et hensiktsmessig vekstskifte, bruk av belgvekster og tilførsel av økologisk husdyrgjødsel og annet organisk materiale, kan andre organiske eller uorganiske gjødselslag unntaksvis brukes som tilskudd. Bruk av ikke-økologisk gjødsel forutsetter vekstskifte og bruk av belgvekster". Veileder B til forskrift om økologiskproduksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler» (Økologiforskriften)

Ikke-økologisk gjødsel
Veileder B til økologiforskriften inneholder en liste over godkjente ikke-økologiske gjødselstoffer, både organiske og mineralske. For de fleste av stoffene må det innhentes tillatelse fra Debio før bruk. Dette gjelder blant annet mikronæringsstoffer, som kan tilføres i tungtløselig form hvis det er påvist mangel i jord eller på planter. Tilførsel av ikke-økologisk gjødsel er begrensa til mengder tilsvarende inntil 8 kg nitrogen per dekar. Kloakkslam, gjødsel fra burhønsdrift og pelsdyrgjødsel er ikke tillatt brukt.

Fra gammelt av har tang vært benyttet som gjødsel langs kysten. Tangmel og andre algeprodukter kan også være aktuelle gjødselmidler. Tang har et allsidig innhold av mineraler, sporstoff og vitaminer, foruten veksthormoner og enzymer som har vist seg å ha positiv effekt på kulturplantene. Næringsstoffene i tang stammer for en stor del fra landjorda, gjennom utvasking av jord, fra berggrunn og menneskelig aktivitet. Tang brukt som gjødsel er derfor en fin måte å resirkulere næring på.

Gull av gråstein
Steinmel er finmalte bergarter og mineraler, og har vært brukt i jordbruket i årtusener. I motsetning til det naturlige mineralmaterialet i jorda har "nytt" steinmel friske bruddflater. Det gir positive gjødsel- og jordforbedringseffekter, særlig i næringsfattig morenejord, sand- og myrjord. Avhengig av opphavsmaterialet, kan steinmel også brukes som kalium- og magnesiumgjødsel. I norske forsøk med steinmel har en brukt mengder tilsvarende 150-400 kg per dekar og år. Steinmel spres med utstyr for kalk eller mineralgjødsel eller sammen med husdyrgjødsel. Noen strør en neve steinmel på fjøsgulvet hver morgen og kveld, for å oppnå økt omdanning av husdyrgjødsla og for å dempe lukt og hindre ammoniakktap.