Gjødsel & næring

Jordarter-

For å beskrive jord er det vanlig å kategorisere etter kornstørrelse, innhold av organisk materiale og etter hvordan jorda blei danna. Ut fra kornstørrelsen kan jordarten beskrives med begrep som leire, silt, sand, grus, stein og blokker. Begrep som morenejord, forvitringsjord, sedimentær jord og organisk jord forteller mer om historien til jorda; hvordan den blei til.

Bergrunnen er bestemmende for jordas egenskaper. Den varierer mye fra sted til sted, alt etter hvilke bergarter den er sammensatt av. Mineralpartikler i bergartene kan frigi næring til jorda som plantene kan ta opp. Mineraler som er næringsrike og forvitrer lett gir berggrunn med grunnlag for god plantevekst. Eksempler på slike mineraler er biotitt (et glimmermineral), amfibol og kalkspat (CaCO3).

Leirjord

Leirpartikler er finknuste glimmermineral eller leirmineral, mindre enn 0,002 mm. Jordarten stammer fra sedimenter etter hav, innsjøer og elver. Leirjord er ofte veldig rik på kalium. Den har også evne til å holde godt på andre næringsstoff.

Fordi leirpartiklene er så små, får jord med mye leire lett strukturproblemer og er kald om våren. Jorda holder godt på vann. Likevel kan tørke oppstå på leirjord, fordi frigivelsen av vann fra jorda går seint. Dersom det er et aktivt mikroliv i jorda, kitter leirpartiklene seg sammen i aggregat og får en mer grynete struktur. Denne grynstrukturen bedrer transporten av luft og vann.

Når leirjord er våt blir den flytende eller plastisk. Ved sterk tørke blir den svært hard. På grunn av leirmineralenes spesielle egenskaper, skal det bare 10 % leire til før jorda får leirekarakter.

Høyt moldinnhold bedrer strukturen i stiv leirjord. Tenk derfor godt igjennom hvordan du kan tilføre mest mulig organisk materiale til slik jord. Både gjennom gjødsling og ved hjelp av vekstskiftet. Aktuelle virkemidler er flerårig eng, underkultur i korn og fangvekster etter kulturer som høstes tidlig.

Siltjord

Dette er også en sedimentær jordart. Kornstørrelsen er mellom 0,002 og 0,02 mm. Her er det mindre reserver av næringsstoff og dårligere evne til å motstå utvasking. Silt har bedre egenskaper når det gjelder å transportere og holde på vann, og er derfor tørkesterk.

Det er lettere å arbeide med ei siltjord, sammenligna med leirjord. Jordtypen danner imidlertid ikke så lett aggregat fordi partiklene ikke henger så godt sammen. Dette medfører større fare for erosjon.

Transporten av luft er dårlig i siltjord og den blir seint varma opp. Vær forsiktig med å kjøre på for fuktig siltjord fordi den lett blir kompakt. Ei jord må være minst halvparten silt for å kalles siltjord.

Sandjord

Dette er en sedimentær jordart med kornstørrelse mellom 0,02 (finsand) og 2 mm (grovsand). Sand holder dårlig på næring og har heller ikke gode egenskaper til å danne grynstruktur. Positive egenskaper er at luft og vann trenger lett igjennom sanda. Den tåler derfor mye nedbør, men er tørkesvak.

Sandjord er lett å arbeide med og blir tidlig varm om våren. Finsand kan bli alt for tett (kompakt) dersom du kjører på den når den er for fuktig.

Det er særlig tilgangen på kalium som kan være et problem i sandjord. Silosaft, land og avrenningsvann fra kompost er gode kaliumkilder som kan bøte på dette problemet. Høyt moldinnhold forbedrer sandjorda i forhold til vannhusholdning, struktur og innhold av næring.

Morenejord

Denne jordtypen finner du over den marine grensa, det vil si i områder som etter siste istid lå over havnivå. Isbreene førte med seg lausmasser som blei liggende igjen da isen smelta. Det er dette vi kaller morenejord. Den inneholder materiale med ulik korn-størrelse, fra leire til store blokker. Du finner ikke noen tydelig lagdeling; materialet ligger hulter til bulter.

Egenskapene til morenejord avhenger av bergartene som er opphavet til materialet og hvor langt dette er blitt transportert med isen. Harde bergarter, slik som granitt og gneis, resulterer i grovkorna morene med mye steiner og blokker. Leirskifer og gabbro, som er myke bergarter, kan derimot gi finkorna og næringsrik morenejord. Slik jord er gjerne passe fuktig og forholdene ligger godt til rette for å opparbeide god jordstruktur.

Etter pløying krever gjerne morenejord en del steinplukking. På slik jord er det ønskelig med langvarig eng, men det kan igjen by på problemer i forhold til å holde belgvekstene i enga.

Myrjord

Organisk materiale er utgangspunktet for myrjord. Den inneholder humsuspartikler som er laga under fuktige forhold. På grunn av lite oksygen i jorda, blir det organiske materialet ikke brutt ned og myrjorda bygges opp. I Norge er det særlig myr av kvitmose, men også noe grasmyr. Den siste inneholder mest næring.

Myrjord kjennetegnes ved at den er næringsfattig, varmes seint opp om våren og har god evne til å holde på vann. Den er også utsatt for kjøreskade. Myrjord er et dårlig utgangspunkt for økologisk dyrking dersom det ikke er mulig å blande inn mineraljord. Spesielt gjelder dette i områder med mye nedbør.

Dersom det er både myrjord og mineraljord, kan du legge opp til ulike vekstskifter for disse to jordtypene. Her må du ta hensyn til at myrjorda er mer utsatt for pakkeskade enn mineraljord, og at den har dårligere evne til å opparbeide god jordstruktur igjen. Vær derfor ekstra forsiktig med tungt utstyr på myrjord. Opparbeid gjerne faste kjørespor. Myrjord kan egne seg til høyproduksjon, forsiktig beiting eller radkulturer. Dersom du kjører opp bed og får luft og varme inn i jorda, kan for eksempel gulrot trives godt i myrjord.