Plante-dyrking

Lønnsomhet i grønnsaker

Hvordan skal man beregne økonomien i grønsaksdyrkinga? Det er jo så mange faktorer som virker inn, og tiltak som settes i verk ett år påvirker kanskje resultatene først til neste år. Agronomien påvirker økonomien, slik som dårlig jordstruktur på grunn av kjøreskader, eller oppformering av ugras som igjen reduserer avlingen.


Matthias Koesling (Bioforsk Økologisk) og Kari Bysveen (FABIO)

For en økologisk gard er det viktig å se hvilke grønnsaker og hvilken sort som passer i forhold til vekstskiftet, sykdommer, klima, jord, utstyr og egne kunnskaper. Samtidig må en ta hensyn til kundene en har og hva disse ønsker og er villige til å betale. Det hjelper for eksempel lite med en gulrotsort for direktesalg som motstår bra insektangrep når den ikke smaker godt. Ukjente grønnsaker kan være lettere å selge ved direkte kontakt med kundene og når det gis bort smaksprøver eller oppskrifter.

Hvor mye av avlingen blir solgt?
Avlingsmengde er utgangspunktet for inntekt. Når plantene høstes kan mengden og kvaliteten ikke lenger forbedres, men skånsom høsting og god lagring vil bidra til at mest mulig har salgskvalitet. Når en sammenligner resultat er det viktig å skille mellom brutto avling, salgbar avling og ikke minst: solgt avling. Solgt avling multiplisert med oppnådd pris gir størst bidrag til inntektene. I eksempelet for økologisk hodekål på Østlandet er det brukt tall fra eksisterende bruk. Erfaringer viser at bruttoavlingen kan variere fra 3500 til 5600 kg per dekar. Beregningene viser hvordan dette har innflytelse på dekningsbidraget. Når ca 1000 kg frasorteres til fôr og det er litt svinn, kan 2200 til 4300 kg per dekar selges.

Omsetting og pris
Omsettinga av økologiske grønnsaker begynner å bli bra, men spesielt om sommeren kan det fortsatt gå litt trått. En stor del økologiske grønnsaker omsettes derfor fortsatt som konvensjonell vare. Det eneste positive med dette er at det opparbeides kunnskap om produksjonen, og den dagen omsettinga er klar, har man store konkurransefortrinn. Enkelte skeptikere har dessuten hevda at økologiske varer er stusselige og visne i forhold til de konvensjonelle varene, men siden man får levert de som konvensjonelt vare, må jo den visuelle kvaliteten være tilfredsstillende!

>> Mer om pris og marked for økologisk grønnsaker i Norge

For de med større produksjon, er lagring helt avgjørende, fordi det hører til sjeldenhetene å få solgt store mengder grønnsaker direkte. Lagring gir god fortjeneste når kostnader for lagring, lagringstap og pris står i rett forhold til hverandre. Samtidig kan en akseptabel pris ved innhøstingen bety høyere fortjeneste enn en høy pris etter flere måneder med lagring, hvis dette har ført til mye tap.

Salgskanaler

Farmers til St Olav lossing
Farmers er en for-edlingsbedrift som omsetter økologiske grønnsaker i Trond-heimsområdet. (Foto: Liv Birkeland)
Som oftest gir salg på torg og fra gard høyere inntekt. Samtidig krever dette mer arbeid og tilrettelegging enn bulksalg. For å være attraktiv for privatkunder er et større mangfold av grønnsaker eller andre produkt nødvendig. Samarbeid med andre bør vurderes for blant annet å få et større utvalg og større kundekrets.For å få en sikker avsetning kan det gjøres avtaler med grossister og andre salgskanaler om levering av aktuelt utvalg av grønnsaker til avtalt pris. Avtalen burde omfatte pris, kvalitet, leveringsdato, eventuelt emballasje og fraktkostnader. Dersom utvalget og produksjonsmengden fra egen gard ikke er stor nok, kan et samarbeid med andre produsenter gi bedre forutsetninger for forhandlinger. Større mengder kan også redusere transportkostnadene.

Tilskudd
I gjeldende jordbruksavtale er tilskuddet til økologiske grønnsaker, frukt og bær økt fra kr 250 til kr 1 000 per dekar og år. Det signaliserer et ønske om større produksjon av økologiske grønnsaker. Gode tilskudd betyr likevel mindre enn solgt avling og salgspris.

Variable kostnader
En stor utgiftspost i dyrking av økologisk hodekål er småplanter. Friske kompakte småplanter er så viktig at man skal være ganske sikker på at oppal er noe man har forutsetninger for å greie, før man vurdere å starte med dette. Har man ikke kunnskap om oppal, tilgang på egna rom for oppal, god oppalsjord og så videre, kan eget oppal bli en heller dyr affære.

Gjødslingsnivået skal være tilpasset jord og forventet avling. Også kostnader til emballasje, kjøling og frakt er høyere ved høyere avling. Kostnader som kalking, insektnett og arealgebyr til Debio er uavhengig av avlingsmengden.

Arbeidsforbruk
Arbeidsforbruk er den største utgiftspost ved økologisk grønnsaksdyrking. Mange har opplevd at det er god økonomi å betale bra timelønn til flinke arbeidere.

Bruk av skifter med lite ugras reduserer behovet for radrensing og luking. Arbeidsforbruk og maskinkostnader henger ofte sammen. Har en investert i eller leier nytt radrense- eller høsteutstyr, øker maskinkostnadene samtidig som arbeidsforbruket kan reduseres.

Hva koster ugras?
Det er ikke lett å sette en prislapp på ugraset. Faktorer av betydning er:

  • Avlingsreduksjon på grunn av ugras
  • Tid (= kostnad) til luking og høsting
  • Kvalitetstap på avlinga og redusert salgbar avling (Produktene blir små fordi de har tapt i konkurransen med ugraset)
  • Oppformering av frøbanken - og problemer i lang tid senere

God pløgsle
Ei godt utført pløgsle, danner grunnlag for optimal effekt av bedfreser, så- og plantemaskiner, og ikke minst alt radrenseutstyr, ved at såbedet blir jamt. For en konvensjonell bonde betyr dårlig pløying at det må benyttes mer penger på ugrasmidler. For en økobonde betyr dårlig pløying reduserte avlinger pga ugras i lang tid framover.  Dette vil selvfølgelig påvirke økonomien. Dårlig pløying gir dessuten større slitasje på traktor og plog, og gir helt klart et større drivstofforbruk. Men noen prislapp har vi ikke.

Hva slags radrenseutstyr skal gardbrukeren velge?
Svaret på dette spørsmålet avhenger av type grønnsaker som produseres, produksjonsomfang, jordart, helling i terreng, stein, og tilgang på arbeidskraft. Utstyret bør i tillegg passe det andre utstyret på garden. Hvor dyrt er dyrt? Det er ikke sikkert en radrenser til 60 000 kroner er så dyrt, dersom man slipper å betale mange folk for å luke.

Markdag på Finstad gård
Hans Kjærås fra Finstad gård forklarer hvordan fingerhjulene på radrenseren fungerer. (Foto: Kari Bysveen)