Emne
Kepaløk på seinsommeren

Økologisk mat – bedre og sunnere enn ikke-økologisk mat?

 

Det er ikke mulig å svare et generelt ja eller nei på spørsmålet om økologisk mat er bedre eller sunnere enn annen mat ut fra de forskningsresultatene som fins i dag. Mengden forskningsresultater som viser redusert innhold av uønskede stoffer og høyt innhold av gunstige stoffer i økologisk mat, er økende. Her gis en kort gjennomgang av status innen temaet.

 Hva bestemmer produktkvaliteten?

Da arbeidet med et annet landbruk startet for nærmere 100 år siden, var tanken om sammenhengen mellom jord, planter, dyr og mennesker sentral: bare et sunt jordsmonn gir sunne produkter og dermed sunne mennesker. Dette er fortsatt viktig i økologisk landbruksproduksjon. Dyrkingsmetoden er én av mange faktorer bestemmer kvaliteten på produktene. Ytre faktorer som klima, lys og jordart påvirker også kvaliteten, det samme gjør valget av plantesort og husdyrrase, høstetidspunkt og behandling etter høsting. Derfor kan det være vanskelig å avdekke årsaker til eventuelle kvalitetsforskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk mat som skyldes driftsmåten spesielt. I tillegg er det ulike måter å drive økologisk på, på samme måte som det er mange måter å drive konvensjonelt på – noe som gjør sammenligninger mellom driftsformene komplisert. 

Hva er det som bestemmer helsa vår?

På samme måte er det mange faktorer som bestemmer helsa vår. Maten er en viktig faktor, men arv, livsstil og ulike miljøfaktorer betyr også mye. Dessuten er det uenighet om hvilken betydning innhold av ulike stoffer har for helsa vår. For eksempel mener mange at minimale mengder av sprøytemiddelrester, under offentlig grense for helserisiko, er helsefarlige. Eventuell fare ved rester av GMO er det også uenighet om.

Ved under- eller feilernæring kan det være livsviktig med et høyt innhold av blant annet proteiner og vitaminer i enkeltprodukter, mens i vårt allsidige kosthold betyr dette mindre for helsa. Samtidig vil produkter med et høyt næringsinnhold være å foretrekke for personer med et stillesittende liv og lavt kaloribehov, for å hindre overvekt og sikre tilførsel av nødvendige næringsstoffer.

Målemetoder for kvalitet og helse

Produktkvalitet kan måles på ulike måter. Det enkleste er måling av innhold av enkeltstoffer, enten skadelige reststoffer, som tungmetaller eller sprøytemiddelrester, eller stoffer vi trenger til stoffskifte og vekst, som vitaminer og proteiner. Mer komplisert blir det hvis en vil finne ut effekter på dyr og mennesker som spiser produktene.  Forsøk på dyr er mindre komplisert enn på mennesker, fordi mange problemstillinger er etisk problematiske å arbeide med blant mennesker. Det er lettere å gjennomføre kontrollerte fôringsforsøk på dyr og holde andre faktorer konstante, for eksempel ved sammenligninger. Generasjonene er dessuten raske hos dyr som rotter, høns og kaniner, dette er en fordel hvis en for eksempel ønsker å vurdere fruktbarhetsparametre.  

For å vurdere økologisk produkter har noen dessuten tatt i bruk noen nye og mer kompliserte målemetoder, som sier noe om vitalitet og indre kvalitet på produktene og hvordan de virker på de som spiser dem. Disse metodene er ikke allment vitenskapelig anerkjent, men sammenligninger viser at resultater av slike metoder i stor grad samsvarer med resultater av tradisjonelle metoder.

Litteraturstudier om sammenligninger mellom økologisk og ikke-økologisk

Generelt fins det lite forskningsresultater om kvalitet på økologisk mat generelt og i sammenligning med ikke-økologisk mat spesielt.  Det er imidlertid utarbeidet flere sammenstillinger av ulike forskningsprosjekter med slike sammenlikninger. Lundegårdh & Mortensson (2003), Soil Association (2001), Worthington (2001), Jensen et al. (2001), Woese et al. (1995) og Alföldi et al. (1998) har gått gjennom undersøkelser hvor produktkvaliteten i økologisk og ikke-økologisk produksjon sammenliknes. Soil Association (2001) konkluderer med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter matsikkerhet, innholdsstoffer som vitaminer og sekundærstoffer og helseeffekter, vist ved fôringsforsøk på dyr, og går i favør av økologiske produkter. Worthington (2001) har gått gjennom 41 sammenliknende undersøkelser, og konkluderer med at det synes som om det er forskjell i næringsinnhold mellom økologisk og konvensjonelt dyrka planteprodukter. Økologiske produkter inneholdt signifikant mer C-vitamin, Fe, Mg og P, og signifikant mindre nitrat enn konvensjonelt dyrka produkter.

  • Jensen et al. (2001) konkluderer blant annet med at kunnskap om økologiske produkters sunnhetsmessige egenskaper er svært begrenset og at mer forskning er nødvendig. Den samme konklusjonen framkommer i en tysk litteraturgjennomgang (Tauscher et al. 2003) hvor de fant at økologisk produsert mat er bedre enn konvensjonell mht. produksjonskvalitet i form av etisk kvalitet og rettferdig handel, mens de ikke fant noen signifikant forskjell mht. produktkvalitet.

  • Velimirov et al. (2010) konkluderer også med at det trengs mer forskning, etter en gjennomgang av ulike fôringsforsøk. De fant at de fleste forsøkene viste positive helseeffekter på de økologiske dyra i forhold til de konvensjonelle. Det er behov for å definere helseindikatorer med tanke på framtidige kostholdsstudier blant mennesker.

  • En fransk gjennomgang av 300 referanser, med hovedfokus på sammenlignende studier fra 1980 og fram til 2002, er gjort for å vurdere matkvalitet og matsikkerhet for økologiske produkter (AFSSA 2003). Resultatene stadfester konklusjonene fra tilsvarende undersøkelser gjort tidligere: Flere negative påstander om dårlig matsikkerhet mht økologisk mat ble ikke stadfestet, mens det var flere interessante resultater mht. helsefremmende innhold i de økologiske produktene. Resultatene viste en tendens til høyere tørrstoffinnhold, jern og magnesium i økologiske grønnsaker, høyere innhold av fenoler og flavonoler i økologisk frukt og grønnsaker og mindre total fettmengde og mer flerumetta fettsyrer i økologisk kylling, sammenlignet med tilsvarende konvensjonelle produkter.

  • I 2009 publiserte Food Standards Agency en litteraturstudie om helseeffekter (Dangour et al 2009) som konkluderte med at de ikke hadde funnet bevis for helsefordeler med økologisk mat, ut fra tilgjengelig litteratur. I ettertid kom det imidlertid sterk kritikk av metodikken som ble valgt og utvalget av undersøkelser som ble gjort. Rapporten kom dessuten for tidlig til at viktige undersøkelser ble tatt med, blant annet fra det store EU-prosjektet QualityLowInputFood (www.QLIF.org), som fant viktige forskjeller på økologisk og konvensjonelt dyrka produkter, i favør av de økologiske. Samme år kom det også en tilsvarende studie, utarbeidet på grunnlag av rapporten fra AFSSA, det franske Mattilsynet, i 2003, og seinere publiserte studier. Konklusjonen her var at økologiske produkter hadde bedre ernæringsmessig kvalitet enn konvensjonelle på en rekke områder (Lairon 2009).

  • Norske litteraturstudier om kvaliteten av økologiske matvarer er utført tidligere (Meltzer 1995, Østergaard 1990). Holmboe-Ottesen (2004, 2006) har gått gjennom ulike undersøkelser og konkluderer med at det fortsatt mangler dokumentasjon på helseeffekter av økologisk mat hos mennesker, men at nyere forskning tyder på at det er gode grunner for å mene at økologisk mat er sunnere.

Uønskede stoffer

Det kan være mange stoffer som er uønsket i ulike matvarer, her omtales først og fremst stoffer påvirket av dyrkingen. Jo mindre innhold av slike uønskede og skadelige stoffer i maten, jo bedre er kvaliteten.

Rester av kjemiske sprøytemidler

Mattilsynet påviste i alt 101 kjemiske sprøytemidler i sine stikkprøver av vegetabiler i 2009. Mest var det i frukt og bær, hvor 73 % av prøvene av importerte og 64 % av prøvene av norske produkter inneholdt rester. I 59 prøver av norske jordbær ble det gjort i alt 171 funn, av 13 ulike midler (Skretteberg et al 2010). Siden slike midler ikke er tillatt i økologisk produksjon, slipper en rester av disse stoffene i økomat. Sjeldne funn av slike stoffer i økomat skyldes i de fleste tilfelle luftforurensning, avdrift fra naboens sprøyting eller rester i jord fra tidligere drift.

Mykotoksiner

Mykotoksiner (soppgift) kan være et problem i korn. Det gjelder bl.a. soppen fusarium som produserer ulike mykotoksiner, noen av disse er farlige for mennesker. Flere undersøkelser viser at forekomsten av mykotoksiner ikke er større i økologisk dyrka korn enn i konvensjonelt korn (Drake & Björklund 2001, Jensen et al. 2001, Soil Association 2001, Lücke 2003, Bernhoft et al. 2003, Hoogenboom et al 2006). En gjennomgang av ni studier med i alt 24 sammenlikninger mellom konvensjonell og økologisk mat (med hovedvekt på korn, men også epler og melk) produsert samme år i samme region, viste at mykotoksiner ble oppdaget 1,5 ganger oftere i prøver fra konvensjonell mat enn økologisk. Mykotoksinnivået er sammenliknbart i 20 av målingene, og nivået i de konvensjonelle prøvene oversteg de økologiske med en faktor på 2.2. (Benbrook 2005a).

I 2009 var det høyt innhold av mykotoksiner i det norske kornet, særlig i havre. Innholdet av DON var fire ganger høyere enn i 2005. Felleskjøpet Agro konstaterte imidlertid at de overhodet ikke hadde samme problem med soppgifter i økologisk fôrkorn. Forsker Guro Brodal forklarer forskjellen med at økologisk korndyrking kjennetegnes av vekstskifte, mer jordarbeiding og mer åpen bestand som følge av mindre gjødsel (Bondebladet 2009).

Patogener

Påstanden om at faren for infeksjon av tarmbakterien E.coli ved inntak av økologisk dyrka grønnsaker er større enn ved inntak av konvensjonelt dyrka grønnsaker er ikke bekreftet i forsøk (Soil Association 2001). I norske forsøk ble det ikke funnet E.coli-bakterier på salat gjødslet med ubehandlet storfegjødsel, sjøl om bakterien ble funnet i gjødsla før spredning og i jorda etter gjødsling. Resultatene i forsøket tyder på at husdyrgjødsla har liten innvirkning på den bakteriologiske kvaliteten av salaten (Johannessen et al. 2004). I et dansk forsøk med bruk av husdyrgjødsel til salat ble det funnet lite E.coli i jorda ved høsting. Det ble funnet større konsentrasjoner på salathodene, og forskerne mistenker at vanning eller dyreliv er forurensningskilde (Jensen et al 2010).

Kjøtt fra gris er en av de viktigste kildene til salmonella-smitte hos mennesker. Undersøkelser av salmonella-forekomst i gjødsel og kjøttsaft fra griser i 34 svinebesetninger i Danmark ble utført gjennom et år. Forsøket viste at det hos konvensjonelle griser, i både utendørs og innendørs systemer, er sammenheng mellom nivået av salmonella i kjøttsaften og utskilling av smittestoffer i gjødsla. Hos de økologiske grisene fant en ikke slik sammenheng. Selv om de har vært i kontakt med salmonella på et eller annet tidspunkt i livet, utskiller de ikke i samme grad salmonella i gjødsla. Ved slakting var mengden salmonella lavest i gjødsla fra de økologiske grisene. Resultatene tyder på at økologiske frilandsgriser er mer motstandsdyktige mot salmonella-bakterier enn konvensjonelle griser i innendørs systemer, eller at de møter på smitten tidligere i livet slik at de har kvittet seg med smitten ved slaktetidspunktet. (http://orgprints.org/10281)

Det danske Fødevareinstituttet undersøkte dessuten 1402 blindtarmsprøver fra slaktesvin i konvensjonelle, innendørs besetninger, fra frilandsbesetninger og fra økologiske frilandsbesetninger. Det var signifikant høyere salmonellaforekomst i svin fra innendørsbesetningene, sammenlignet med frilandsgrisene. Forekomsten i svin fra økologiske besetninger lå mellom forekomsten i de to andre besetningstyper. Forskerne bak stiller spørsmål om det grove fôret frilandsgrisene spiser, kan ha betydning (DTU Fødevareinstituttet 2009)

 

Myndighetene i Storbritannia har undersøkt forekomsten av salmonella på gårder med verpehøns i ulike produksjonssystemer. Av de konvensjonelle burhøns-gårdene som ble undersøkt, ble det påvist salmonella hos 23 %. Av gårdene med frittgående, konvensjonelle høns var det 6,5 % som fikk påvist salmonella i undersøkelsen, mens bare 4 % av de økologiske gårdene fikk påvist salmonella. Til forskjell fra de frittgående, konvensjonelle hønsene, får de økologiske verpehønene i tillegg til å gå fritt inne, også være ute hvor de blant annet sand- og solbader, roter i jorda og spiser insekter og plantemateriale. Forekomsten av salmonella var dessuten størst blant gårdene med størst antall verpehøns (30 000 individer eller mer). På disse gårdene var forekomsten mer enn 4 ganger større enn på gårder med rundt 2000 verpehøns, som er maksimum antall på økologiske gårder i Storbritannia (Soil Association 2008).

Nitrat

Giftigheten av nitrat er lav, men nitrat kan omdannes til nitritt i matvarer og i tarmen. Nitritt i for stor konsentrasjon er giftig for mennesker. Mye N-gjødsel kan gi høyt nitratinnhold. Flere sammenlignende undersøkelser viser at økologiske produkter har lavere innhold av nitrat enn konvensjonelle (Jensen et al. 2001, Soil Association 2001, Worthington 2001, Woese et al. 1995). Undersøkelsene omfattet bl.a. poteter, spinat, rødbeter og gulrøtter.

Tilsettingsstoffer og GMO

Av de ca 400 tilsetningsstoffene som er tillatt brukt i vanlig mat, er bare 46 tillatt brukt i økologisk mat. Ingen av disse er kunstige aroma- eller fargestoffer. Bruk av genmodifiserte organismer er ikke tillatt i økologisk matproduksjon.

Ønskete stoffer

Tørrstoff: Høyt tørrstoffinnhold i grønnsaker, frukt og poteter er positivt opp til et visst nivå, det gir blant annet bedre holdbarhet og ’mer for pengene’ av innholdsstoffer. Av 19 studier hvor tørrstoffinnhold i økologisk og konvensjonelt dyrka frukt og grønnsaker ble undersøkt, var det 10 hvor økologisk dyrka produkter hadde høyest tørrstoffinnhold, 1 hvor det var høyest i konvensjonelt dyrka produkter og 8 undersøkelser som viste liten eller ingen forskjell (Soil Association 2001).

Tørrstoffinnholdet i produkter påvirkes bl.a. av mengde N-gjødsel som tilføres. I økologisk landbruk tilføres det gjerne mindre mengder nitrogen enn i konvensjonell dyrking. Jensen et al. (2001) konkluderer med at økologiske planteprodukter har høyere tørrstoffinnhold enn konvensjonelle på grunn av dette.

Vitaminer

Innholdet av C-vitamin i frukt og grønnsaker påvirkes bl.a. av mengden nitrogengjødsel som blir brukt. En dansk gjennomgang av sammenlignende studier mellom økologiske og konvensjonelle produkter konkluderer med at innholdet av C-vitamin tenderer til å være høyere, mens innholdet av beta-karoten tenderer til å være lavere i økologiske produkter (Jensen et al. 2001). En annen gjennomgang av 13 ulike studier konkluderte med at sju av dem viste høyere C-vitamininnhold i økologiske produkter og 6 studier viste ingen forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle produkter (Soil Association 2001).

Det svenske Livsmedelsverket undersøkte næringsinnholdet i en del matvarer i 2008. Analysene viste at innholdet av vitamin B12 var høyere i økologiske egg i forhold til konvensjonelle egg. Forskjellen ble forklart med at de økologiske hønene hadde fått fiskemel i fôret. De inneholdt også mer karoten om sommeren, noe som ble forklart med at de økologiske hønene spiser grønne planter når de går ute. De økologiske eggene inneholdt også mer lutein, zeaxantin og beta-kryptoxantin, antakelig pga. maisglutenmel i fôret (Gard et al 2010). 

Prøver av økologisk og konvensjonell melk fra et av Arlas meierier i Danmark ble sammenlignet i løpet av store deler av 2004. Analysene viste at økologisk melk i 7 av 10 prøver inneholdt signifikant mer vitamin E enn den konvensjonelle melka. Samtidig var innholdet av syntetisk vitamin E lavere enn i konvensjonell melk (Nielsen et al. 2004). 

Mineraler

Flere av litteraturoversiktene nevnt foran konkluderer med ulikt innhold av et eller flere mineraler i økologisk og konvensjonell mat. Noen studier viser at det er lavere mineralinnhold i økologiske produkter. Soil Association (2001) konkluderer med at driftsmåten innvirker på innholdet av mineraler i produktene, sammen med mange andre faktorer, og at studiene som ble analysert viser en tendens til at det er høyere mineralinnhold i økologisk dyrka frukt og grønnsaker enn i konvensjonelle. Worthington (2001) gikk gjennom 41 sammenlignende studier mellom økologiske og konvensjonelle produkter, og fant signifikant høyere innhold av Fe, Mg og P i økologiske produkter.

I to år ble prøver av økologiske og konvensjonelle epler, poteter, pærer, hvete og mais tatt fra varer i butikker i Chicago. Mellom 4 og 15 prøver av hver varegruppe ble tatt ut. Gjennomsnittlig innhold av mineraler var høyere i den økologiske maten: 63 % mer kalsium, 78 % mer krom, 73 % mer jern, 118 % mer magnesium, 91 % mer fosfor, 125 % mer kalium og 60 % mer sink. Økologiske produkter hadde også 29 % mindre kvikksølv (Journal of Applied Nutrition 1993; 45:35-39). 

Proteiner

Nitrogeninnholdet i planteprodukter kommer til uttrykk ved innhold av nitrat, innhold av rå- og renprotein og aminosyresammensetning. Det er vanskelig å fastslå generelle nivå for gunstig innhold av protein i produktene. I et kosthold med rikelig inntak av protein, har prosentvis proteininnhold over et visst nivå i planteprodukter liten sunnhetsmessig betydning.

Ut fra lavere mengde nitrogengjødsel i økologisk dyrking er det naturlig at totalt proteininnhold er lavere i økologiske produkter enn i konvensjonelle. Jensen et al. (2001) konkluderer i sin litteraturgjennomgang at økologisk korn har 10-20 % lavere proteininnhold enn konvensjonelt, på grunn av mindre nitrogengjødsling. I Apelsvoll-prosjektet ble det registrert lavere proteininnhold i den økologisk dyrka hveten enn i den konvensjonelle hveten, forskjellen var særlig stor i høsthvete (Eltun 1996).

Kornforskere har funnet at proteininnholdet i norsk korn kan være unødvendig høyt. Ikke bare proteinmengden, men også proteinkvaliteten er viktig når det gjelder bakekvalitet. Proteinkvaliteten er bl.a. avhengig av kornsort (Elden & Haugsvær 2004). Granstedt & Kjellenberg (1997) fant at proteinkvaliteten var signifikant bedre i hvete gjødslet med organisk gjødsel enn hvete gjødslet med mineralsk gjødsel.

Fettsyresammensetning

Fettsyresammensetningen har betydning for hvor sunt et produkt kan sies å være. Det er blant annet forholdet mellom omega-3 og omega-6 og innholdet av fettsyren CLA som er viktig.

Forholdet mellom fettsyrene omega-3 og omega-6 i kostholdet bør være 1:3. Universitetet i Aberdeen har funnet at økologisk melk har et langt gunstigere forhold mellom disse fettsyrene enn konvensjonell melk. I deres forsøk hadde økologisk melk opp til 71 % mer omega-3 enn konvensjonell melk, dette pga. den høye andelen av rødkløver i fôrrasjonen til disse kyrne (www.abdn.ac.uk). Resultatene stemmer godt overens med resultatene fra et stort prosjekt i Wales om egenproduksjon av proteinfôr som viste at fôring med ensilert rødkløver økte innholdet av alfa-linol-syre (omega-3 fettsyre) i melk, fra 0,5 % til 1,5 %. På bakgrunn av denne kunnskapen ble det tatt prøver av melka på 10 økologiske og 8 konvensjonelle bruk i Wales. I snitt gjennom flere måneder hadde den økologiske melka minst 65 % høyere innhold av alfa-linol-syre, enn melka fra de konvensjonelle brukene (Organic Centre Wales 2004).

Melk fra 415 prøver tatt fra 25 økologiske gårder i Nederland i løpet av 2004-2007 ble analysert for innhold av fettsyrene CLA og Omega-3. Innholdet i denne melka var høyere (1,0 respektive 1,5-2 mg per g melkefett) enn i den konvensjonelle melka. Forskerne konkluderer med at fôrsammensetningen har stor betydning for innholdet av fordelaktige fettsyrer i melk, hvor graspellets som kraftfôr, mye rødkløver og mest mulig ferskt gras øker mengden av disse fettsyrene (De Wit & de Vries 2008)

Melk fra kyr på fem økologiske og fem konvensjonelle gårder ble analysert for fettsyrer. Parvise gårder, bla. geografisk, sikret mest mulig, sammenlignbare forhold. Prøvene ble tatt i innefôringssesongen. Fôret på de økologiske gårdene inneholdt mer kløver/gras og mindre mais og kraftfôr enn fôret på de konvensjonelle gårdene. Melka fra økokyrne inneholdt signifikant mer omega 3-fettsyrer og CLA enn de melk fra konvensjonelle kyr i undersøkelsen (Adriaansen-Tennekes 2005).

Fettsyresammensetningen i melk fra 5 konvensjonelle og 5 økologiske gårder i hhv. Sverige, Danmark, Storbritannia ble undersøkt. Andelen gras/kløver-fôring var høyere i Storbritannia og på økologiske gårder sammenlignet med konvensjonelle gårder i samme land. De økologiske kyrne fikk mindre mengder kraftfôr. Melk fra økologiske gårder hadde høyere innhold av gunstige fettsyrer enn den konvensjonelle melka. Denne forskjellen var størst for den britiske melka og forskjellen var størst for omega 3-fettsyren linolensyre (Butler et al 2007).

Fettsyren CLA finnes i melk. Høyt CLA-innhold kan være gunstig for bl.a. forebygging av hjerte- og karsykdommer og kreft. CLA-innholdet påvirkes blant annet av mengden friskt gras i fôret.

I et forsøk ved Norges Landbrukshøgskole ble melk fra økologiske og konvensjonelle kyr analysert. Innholdet av CLA i den økologiske melka var i snitt dobbelt så høyt som i den konvensjonelle, uavhengig av kraftfôrnivå. De økologiske kyrne kalvet om våren og en stor del av fôropptaket ble derfor gjort på beite (Stene et al. 2002). Nyere norske forsøk viser også at det er forskjell i fettsyresammensetningen mellom økologisk og konvensjonell melk. I disse forsøkene ble det forklart med blant annet mer beite og større kløverandel i grovfôret på de økologiske gårdene som var med i forsøket (Adler et al 2011).

En studie av 312 ammende kvinner i Nederland viste at økologisk melk og kjøtt i kostholdet til kvinner som ammer gav positivt utslag for kvaliteten på brystmelka. Forskerne fant at et kosthold hvor minst 90 % av meieri- og kjøttproduktene var økologiske, gav høyere innhold av konjugert linolsyre, også kalt CLA, i brystmelken, sammenlignet med et kosthold med produkter fra konvensjonelt landbruk. Høyt innhold av fettsyren CLA kan være gunstig for bla forebygging av hjerte- og karsykdommer og kreft.  For nyfødte mener forskere at CLA bidrar til å utvikle immunforsvaret (Rist et al 2007).

Sekundære plantestoffer - antioksidanter

Sekundære plantestoffer er en samlebetegnelse på en rekke ulike stoffer, blant annet antioksidanter. Innholdet påvirkes av dyrkingsmåten, blant annet vil økt N-gjødsling redusere innholdet. De antas å ha forebyggende effekt på kroniske sykdommer som kreft, hjerte/kar og diabetes. Flere forsøk viser høyere innhold av slike stoffer i økologisk frukt og grønt, sammenlignet med konvensjonelt dyrka frukt og grønt. Forskjellene kan være til dels store, med opptil 60 % mer i økomat.

Noen få sammenligninger mellom økologiske og konvensjonelle produkter er gjort for å undersøke innholdet av sekundære stoffer. Det er en tendens i disse undersøkelsene til at økologiske produkter har 10-50 % høyere innhold av sekundærstoffer enn de konvensjonelle (Soil Association 2001).

En norsk litteraturgjennomgang konkluderer med at økologiske produkter har høyere innhold av antioksidanter i plantevekster, sammenliknet med konvensjonelt produserte matvarer (Holmboe-Ottesen 2004).

En gjennomgang av sju rapporter med til sammen 15 sammenliknende studier viste at i 13 av disse hadde økologiske produkter et høyere innhold av antioksidanter enn tilsvarende produkter dyrket konvensjonelt. Gjennomsnittlig i disse 13 undersøkelsene var innholdet i økologiske produkter omtrent 30 % høyere (Benbrook 2005b).

Resultater fra det store QLIF-prosjektet viser at økologisk produsert frukt og grønnsaker har mer antioksidanter enn tilsvarende produkter dyrket konvensjonelt. For melk var det tilsvarende forskjell, den økologiske melka inneholdt mer antioksidanter enn melk fra kyr på konvensjonelle gardsbruk (Leifert 2009).

Finske forskere har undersøkt innholdet av utvalgte fenoler i jordbær dyrket i drivhus. Ulike dyrkingstiltak ble undersøkt, bl.a. ulik mengde nitrogengjødsel. Lavest N-gjødsling gav signifikant høyere innhold av sekundærstoffer. Størst forskjell var det i innhold av quercetin, hvor det laveste N-gjødselnivået gav 57 % mer quercetin i jordbærene enn jordbærene gjødslet med den høyeste N-mengden (Anttonen et al 2006). 

Ved universitetet i California har forskere funnet at økologiske tomater inneholdt henholdsvis 79 og 97 % mer av de to flavonoidene quercitin og kaempferol enn tomater dyrket konvensjonelt. Forskerne brukte data fra et 10-årig prosjekt hvor faktorer som jordkvalitet, vanning og høsting var like for de to dyrkingssystemene. Forskerne forklarer forskjellen med tilgangen på nitrogen. Når det er rikelig tilgang på lettløselig nitrogen, som i konvensjonell dyrking, reduserer plantene produksjonen av sekundære metabolitter(Mitchell et al 2007).  

I California ble lykopen-innholdet i 13 ulike ketchup-typer undersøkt, hvorav tre av dem var produsert på økologiske tomater. Ketchup-typene som var produsert med økologiske tomater inneholdt opptil 57 % mer lykopen enn de andre typene (Ishida & Chapman 2004).

I en dansk undersøkelse av økologisk og konvensjonell melk fra Arla meieri, ble innholdet av karotenoider målt. I tillegg til å virke som antioksidanter, bidrar de også til å danne viktige aromakomponenter. Analysene viste at innholdet av disse stoffene var høyere i den økologiske melka, og innholdet av stoffet beta-karoten var 2-3 ganger høyere i den økologiske enn i den konvensjonelle melka. Det var ikke forskjell i fettsyresammensetningen. Årsaken til ulikhetene er sannsynligvis forskjellig fôring, de konvensjonelle kyrne fikk mye maissilo, mens i økologisk drift fikk kyrne gras og belgvekster i større grad (Nielsen et al. 2004). 

Fôringsforsøk på dyr

Fôringsforsøk på dyr kan utføres i form av preferanseforsøk, dvs. dyrene kan velge mellom ulike fôrtyper, eller ellers like dyregrupper kan fôres med ulikt fôr, for eksempel fra ulike driftsmåter. Foruten vekst og helse generelt er ulike parametre knyttet til fruktbarhet vanlig å måle i slike forsøk. Forskjeller mellom økologisk og konvensjonelt fôr ser ut til å være lettest å observere blant syke eller nyfødte individer eller i utsatte stadier av reproduksjon, så som sædkvalitet. Flere undersøkelser viser dessuten at fruktbarhetsproblemer forsterkes over flere generasjoner for dyr som har fått fôr dyrket med kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler (Soil Association 2001).   

Jensen et al. (2001) har vurdert ulike dyreforsøk, hvor effekt av økologisk og konvensjonelt fôr har blitt undersøkt. Konklusjonen er at forsøkene samlet antyder en positiv effekt av økologisk fôr på fruktbarheten.

I Tyskland fant forskerne signifikant forskjell i fôropptak hos rotter som ble fôret med økologisk og konvensjonelt dyrket hvete. Dyrkingsfaktorene gjødsling og plantevern ble undersøkt. Hvete gjødslet med kompost gav signifikant større fôropptak enn hvete gjødslet med kunstgjødsel. Derimot gav hvete dyrket med kjemiske sprøytemidler større fôropptak enn hvete hvor det var brukt økologisk plantevernmetoder. Det var positiv sammenheng mellom fôropptak og innhold av P og K, og negativ sammenheng mellom fôropptak og kadmium-innhold, noe som indikerer at mineralsammensetninga i hveten har hatt betydning for fôrvalget (Lueck et al 2008). 

To generasjoner høns deltok i fôringsforsøk i Nederland. En gruppe ble fôret med økologisk fôr, en annen med tilsvarende konvensjonelt dyrka fôr. Proteininnholdet i det økologiske fôret var om lag 10 % mindre enn i det konvensjonelle, men begge gruppene fikk tilstrekkelig næring og var friske. Hønsene som fikk konvensjonelt fôr vokste raskere. Hønsene som fikk økologisk fôr viste sterkere immunreaksjon ved infeksjoner og ble raskere friske fra slike infeksjoner, i form av at de gjenvant opprinnelig vekt raskere enn hønene fôret med konvensjonelt fôr (Huber 2007)

I Danmark har fôringsforsøk blitt utført på rotter. Rottene ble delt i tre grupper mht. fôr:

  • økologisk: liten mengde gjødsel, ingen sprøytemidler

  • lav gjødsling: liten mengde gjødsel, med sprøytemidler

  • konvensjonelt: stor mengde gjødsel, med sprøytemidler

Fôrblandingene var allsidige og hadde likt energi- og proteininnhold. Vitaminer, mineraler og aminosyrer ble tilsatt alle tre fôrblandingene for å dekke rottenes behov for dette. Rottene ble avlivet etter 44 uker. Mange av målingene viste ingen forskjell mellom de tre kosttypene, men for alle de tilfeller hvor det ble observert forskjeller kom de ut til fordel for økologisk kost. Rotter på økologisk og lavt gjødslet kost hadde høyere innhold av immunoglobulin G enn rotter på konvensjonelt kosthold. Rotter som spiste økologisk kost var roligere om dagen, når det forventes at rotter skal hvile, enn de andre rottene. Sjøl med likt innhold av E-vitamin i kosten, hadde rottene med økologisk fôr høyere innhold av E-vitamin i blodet enn de andre rottene (Lauridsen et al 2005)

Helseeffekt på mennesker

Det fins eksempler på mennesker som opplever helseeffekt av økologisk mat, for eksempel personer som aldri har tålt konvensjonelt dyrka jordbær, men som tåler økologiske jordbær. Dette er veldig interessant, men det er enkelttilfeller og dessverre ikke holdbart vitenskapelig. Som nevnt foran, er forsøk på mennesker krevende både etisk og praktisk. Ofte er det bare mulig å gjøre registreringer i etterkant. For virkning av kjemiske sprøytemidler er det vanskelig å skille mellom eksponering ved bruk og ved inntak av mat og drikke. Ulike krefttyper, Parkinson, misdannelser og hormonforstyrrelser kan knyttes til forhøyet innhold av slike stoffer i kroppen. Det er påvist at et økologisk kosthold gir lavere forekomst av disse stoffene i kroppen.

Ulike undersøkelser har konstatert forskjell i mengde gunstige stoffer i kroppen med et økologisk kontra et konvensjonelt kosthold. Dette gjelder blant annet antioksidanter, hvite blodlegemer og fettsyren CLA i brystmelk.

I en stor mor/barn-studie i Nederland fant man at i gruppen med 2-åringer som spiste økologiske meieriprodukter var det 36 % mindre tilfeller av eksem enn i gruppen som spiste vanlige meieriprodukter (Kummeling et al 2007). I Sverige fant man 50 % mindre allergi blant barn i det antroposofiske miljøet i Järna, sammenlignet med barn ellers i byen Järna. Et økologisk kosthold er en av flere livsstilsfaktorer som kan forklare denne forskjellen (Alm et al 1999).

Hvorfor forskjell?

Som tidligere nevnt er det mange faktorer som bestemmer innholdet i produktene. Blåbær som er dyrket høyt til fjells innholder mye antioksidanter, melk fra Jersey-kyr har et høyt fettinnehold og sortsvalget i gulrot betyr mye for smak og konsistens. Hvor stor del av eventuelle forskjeller skyldes driftsformen? Mengden nitrogengjødsel er en av dyrkingsfaktorene som oftest skiller økologisk fra konvensjonell drift. Dette har blant annet innvirkning på innholdet av tørrstoff, C-vitamin, protein, antioksidanter og mykotoksiner i korn. Fordi kunstgjødsel ikke brukes i økologisk landbruk, er tilgangen på nitrogen begrensa og totale mengder som benyttes er gjerne lavere.

Sunne produkter = sunt kosthold?

Sjøl om økoproduktene i seg sjøl er sunne, garanterer ikke det for et sunt kosthold. Det fins økologiske godterier og snacks, økologisk sukker osv. som til sammen kan gi et usunt kosthold. Men erfaringer fra innføring av økologisk mat i storkjøkken her i landet og andre land tyder på at en slik omlegging også medfører større kostholdsbevissthet. Det kan bety et sunnere kosthold med mindre kjøtt og mer frukt og grønt. En dansk undersøkelse av 1700 husholdninger viste en tilsvarende sammenheng mellom kjøp av økomat og et sunnere kosthold (www.okologi.dk 5.2.2010).

Data fra den nasjonale ernæringsundersøkelsen i Tyskland ble analysert ut fra økologisk eller ikke-økologisk kosthold. Studien omfattet 13 000 personer. De som kjøpte økologisk mat hadde oftere normal vekt, hadde god kunnskap om ernæring og beskrev oftere sin egen helse som god i forhold til dem som ikke spiste økologisk mat. De spiste også mindre kjøtt og mer frukt og grønnsaker (Hoffmann & Spiller 2010).

Oppsummering

Dyrkingsforholdene, for eksempel mengden nitrogengjødsel, påvirker innholdet i produktene. Undersøkelser viser forskjell i innholdet for konvensjonelt og økologisk dyrka produkter. Positive helseeffekter av økologisk mat er påvist hos mennesker og dyr. Men det er per i dag ikke grunnlag for å svare et generelt JA på spørsmålet om økologisk mat er sunnere, ut fra forskning på området. Bevismengden for at dette er tilfelle er imidlertid økende, men det trengs langt mer forskning på dette i tida framover!

Referanser

  • Adler, S., H. Steinshamn & S.K. Jensen 2011. Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten. I: Brodin, J. & M.O. Fog (reds.): Husdyrforsøksmøtet 2011
  • Adriaansen-Tennekes, R., J. Bloksma, M. Huber, T. Baars, J. De Wit & E. Baars 2005. Biologische producten en gesundheid. Resultaten melkonderzoek 2005. Louis Bolk Instituut. Organic E-prints 5437
  • AFSSA 2003. Report on evaluation of the nutritional and sanitary quality of organic foods. AFASSA, 164 s. www.afssa.fr
  • Alföldi, T., R. Bickel & F. Weibel 1998. Vergleichende Qualitätsuntersuchungen zwischen biologish und konventionell angebauten Produkten: Eine kritische Betrachtung der Forschungsarbeiten zwischen 1993 und 1998. Internrapport FIBL, Sveits, 31 s.
  • Alm, J.S., J. Swartz, G. Lilja, A. Scheynius & G. Pershagen 1999. Atopy in children of families with an anthroposophic lifestyle. The Lancet, 353, p. 1485-1488
  • Anttonen, M. J., K. I. Hoppula, R. Nestby, M.J. Verheul & R.O. Karjalainen 2006. Influence of Fertilization, Mulch Color, Early Forcing, Fruit Order, Planting Date, Shading, Growing Environment, and Genotype on the Contents of Selected Phenolics in Strawberry (Fragaia x ananassa Duch.) Fruits. J. Agric. Food Chem. 2006, 54, 2614-2620
  • Benbrook, C.M. 2005a. Breaking the Mold. Impacts of Organic and Conventional Farming Systems on Mycotoxins in Food and Livestock Feed. An Organic Center State of Science Review. Executive Summary, nr 3. The Organic Center for Education and Promotion, USA
  • Benbrook, C. M. 2005b. Elevating Antioxidant Levels in Food through Organic Farming and Food Processing. An Organic Center State of Science Review. The Organic Center for Education and Promotion, USA, p. 78.
  • Bernhoft, A., M. Torp, B.T. Heier & P.-E. Clasen 2003. Er fusarium-muggsopp og mykotoksiner et problem i økologisk korndyrking? I: Cottis, T. (red.) Den nasjonale kongress for økologisk landbruk i 2003. Høgskolen i Hedmark, Rapport nr 19-2003
  • Bondebladet 2009. Mindre mykotoksiner i økologisk korn. www.bondebladet.no 9.12.2009
  • Butler, G., S. Stergiadis, M. Eyre, C. Leifert, A. Borsari, A. Canever, T. Slots & J.H. Nielsen 2007. Effect of production system and geographic location on milk quality parameters. In: Niggli, U. et al (eds.) Improving Sustainability in Organic and Low Input Food Production Systems. Proceedings of the 3rd International Congress of the European Integrated Project Quality Low Input Food (QLIF), March 20 -23, 2007 University of Hohenheim, Germany
  • Dangour, A., A. Aikenhead, A. Hayter, E. Allen, K. Lock & R. Uauy 2009. Comparison of putative health effects of organically and conventionally produced foodstuffs: a systematic review. Food standards Agency, England
  • De Wit, J. & A. de Vries 2008. Feed composition and strategies to improve poly-unsaturated fatty acid levels in organic cow milk. 16th IFOAM Organic World Congress, Modena, Italia, 16.-20.6.2008
  • Drake, L. & J. Björklund 2001. Effekter av olika sätt att producera livsmedel - en inventering av jämförelser mellan ekologisk och konventionell produktion. CUL, Sveriges lantbruksuniversitet
  • DTU Fødevareinstituttet 2009. Sammenligning af salmonellaforekomst i frilandssvin, økologiske svin og konventionelle svin. Notat, Qualysafe 080109
  • Elden, G. & S. Haugsvær 2004. Bedre hvete – bedre brød. www.forskning.no 30.8.2004
  • Eltun, R. 1996. Næringsstoffavrenning, avling, avlingskvalitet og økonomi i dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll 1990-95. I: Abrahamsen, U. (red.) Jord- og plantekultur 1996. Planteforsk
  • Gard, C., I. Mattisson, A. Staffas & C. Åstrand 2010. Fullkorn, bönor och ägg – analys av näringsämnen. Livsmedelsverket, Rapport  2-2010.
  • Granstedt, A. & L. Kjellenberg 1997. Long-term field experiments in Sweden: Effects of organic and inorganic fertilizers on soil fertility and crop quality. In: Lockeretz, W. (red.) Agricultural Production and Nutrition, Proceedings of an International Conference, Boston March 19-21, 1997. Tufts University, Medford.
  • Hoffmann, I. & A. Spiller 2010. Auswertung der Daten der Nationalen Verzehrsstudie II (NVS II): eine integrierte verhaltens- und lebensstilbasierte Analyse des Bio-Konsums. Organic Eprints 18055
  • Holmboe-Ottesen, G. 2006. Hvordan kan økologisk mat påvirke helsen? Norsk tidsskrift for ernæring, nr 4 2006
  • Holmboe-Ottesen, G. 2004. Bedre helse i økologisk mat? Tidsskrift for Norsk Lægeforening nr 11, 124: 1529 - 31
  • Hoogenboom, L.A.P., J.G. Bokhorst, M.D. Nordholt, N.J.G. Broex, DF. Mevius, J.A.C. Meijs & J. van der Roest 2006. Contaminants and micro-organisms in organic food products. In: Abstracts from FQH Workshop, Biofach 2006. FQH Newsletter Feb 2006
  • Huber, M. (ed.) 2007. Organic, more healthy? A search for biomarkers of potential helath effects induced by organic products, investigated in a chicken model. Louis Bolk Institute, Rapport M22, Nederland
  • Ishida, B.K. & M.H. Chapman 2004. A comparison of the carotenoid content and total antioxidant activity in catsups from several commercial sources in the United States. Journal of Agr. And Food Chemistry, vol 52, no 26
  • Jensen, A. N., C. Storm & A. Forslund 2010. Faecal contamination of lettuce head safter manure application. Organic Eprints, orgprints.org/ 18199
  • Jensen, K.O., H. Nygaard Larsen, J.P. Mølgaard, J.-O. Andersen, A. Tingstad, P. Marckmann & A. Astrup 2001. Økologiske fødevarer og menneskets sundhed. Rapport fra vidensyntese udført i regi af Forskningsinstitut for Human Ernæring, KVL. FØJO-rapport nr 14/2001, Foulum, Danmark. Forskingscenter for økologisk jordbrug 2001
  • Johannessen, G.S., R. B. Frøseth, L. Solemdal, J. Jarp, Y. Wasteson & L.M. Rørvik. 2004. Influence of bovine manure as fertilizer on the bacteriological quality of organic Iceberg lettuce. Journal of Applied Microbiology 96, pp. 787-794
  • Kummeling, I., C. Thijs, M. Huber, L.P.L. van de Vijver, B.E.P. Snijders, J. Penders, F. Stelma, R. van Ree, P.A. van den Brandt & P.C. Dagnelie 2007. Consumption of organic foods and risk of atopic disease during the first 2 years of life in the Netherlands. British Journal of Nutrition. Doi: 10.1017/S0007114507815844
  • Lairon, D. 2009. Nutritional quality and safety of organic food. A review. Agron. Sustain. Dev. DOI: 10.1051/agro/2009019
  • Lauridsen, C., H. Jørgensen, U. Halekoh, L.P. Christensen & K. Brandt 2005. Økologisk kost gavnede rotters sundhed. FØJOenyt nr 1. www.foejo.dk
  • Leifert, C. 2009. Effects of production methods. Final leaflet. www.qlif.org
  • Lueck, L., A. Velimirov, R.S. Shiel, J.M. Cooper & C. Leifert 2008. Effect of wheat production system components on food preference in rats. In: Neuhoff, D., N. Halberg, T. Alföldi, W. Lockeretz, A. Thommen, I.A. Rasmussen, J. Hermansen, M. Vaarst, L. Lueck, F. Caporali, H. H. Jensen, P. Migliorini & H. Willer (Eds.): Cultivating the Future Based on Science Vol 2. Proceedings of the Second Sci Conf of the Int Society of Organic Agr Res (ISOFAR), Modena 18-20 June 2008    ISBN 978-3-03736-024-8
  • Lundegårdh, B. & A. Mårtensson 2003. Organically Produced Plant Foods – Evidence of Health Benefits. Acta Agric. Scand., Sect. B. 53:3-15.
  • Lücke , W., P. Steinbach & K. Berten 2003. Phytosanitäre Beobachtungen im ökologisshen Landbau in Mecklenburg-Vorpommern. Gesunde planzen, (55) Heft 4
  • Meltzer, H.1995. Ernæring og økologisk landbruk. Ernæringslinja, Universitetet i Oslo
  • Mitchell, A.E., Y.-J. Hong, E. Koh, D.M. Barrett, D.E. Bryant, R. F. Denison & S. Kaffka 2007. Ten-Year Comparison of the Influence of Organic and Conventional Crop Management Practices on the Content of Flavonoids in Tomatoes. J. Agric. Food Chem. 55 (15), 6154-6159
  • Nielsen, J. H., T. Lund-Nielsen & L. Skibsted 2004. Fodring giver højere indhold af antioxidanter i økologisk mælk. Forskingscenter for Økologisk Jordbrug. www.foejo.dk
  • Organic Centre Wales. 2004. Organic milk claims. Organic Wales Bulletin no 31, 25.3.2004.
  • Rist, L., A. Mueller, C. Barthel, B. Snjiders, M. Jensen, A.P. Simoes-Wüst, M. Huber, I. Kummeling, U. von Mandach, H. Steinhart & C. Thijs 2007. Influence of organic diet on the amount of conjugated linoleic acids in breast milk of lactating women in the Netherlands. British Journal of Nutrition, 97: 753-743
  • Skretteberg, L.G, B. Holen, M.L. Kvarme & B. Lyrån 2010. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2009. Rapport Bioforsk & Mattilsynet, 91 s.
  • Soil Association 2008. Another good reason to avoid factory-farmed chickens and eggs! Government study show Salmonella levels over five times higher in intensive egg production than organic. www.soilassociation.org. 30.01.2008
  • Soil Association 2001. Organic farming, food quality and human health. A review of the evidence. Bristol. ISBN 0-905200 80 2
  • Stene, O., E. Thuen, A. Haug og P. Lindstad 2002. Vårkalving og høg mjølkeproduksjon på beite gir høgere innhold av konjugert linolsyre (CLA) i mjølka. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, 1/2002
  • Tauscher, B., G. Brack, G. Flachowsky, M. Henning, U. Köpke, A. Meier-Ploeger, K. Münzing, U. Niggli, K. Pabst, G. Rahmann, C. Willhöft & E. Mayer-Miebach 2003. Bewertung von Lebensmitteln verschiedener Produktionsverfahren. Statusbericht 2003. Senat der Bundesforschungsanstalten (www.bmvel-forschung.de)
  • Velimirov, A., M. Huber, C. Lauridsen, E. Rembialkowska, K. Seidel & S. Bügel 2010. Feeding trials in organic food quality and helath research. J. Sci. Food Agric 2010, 90: 175-182.
  • Woese, K., D. Lange, C. Boess & K. W. Bögl 1997. A comparison of organically and conventionally grown foods – results of a review of the relevant literature. Journal of Science Food and Agriculture 74: 281-293
  • Worthington, V. 2001. Nutritional Quality of Organic Versus Conventional Fruits, Vegetables and Grains. The Journal of alternative and complementary medicine, Vol. 7, nr 2, pp.161 -173
  • Østergaard, E. 1990. Ernæringskvalitet. GSP-Rapport nr 1. NORSØK, Tingvoll
  • www.abdn.ac.uk. Organic milk – good alternative source of Omega 3. 14.12.2004
  • www.medicalnewstoday.com/articles/86972.php. Organic food is more nutritous say EU researchers. 29.10.2007
  • www.soilassociation.org 30.1.2008, ref Survey of the prevalence of Salmonella species on commercial laying farms in the United Kingdom. The Veterinary Record (2007) 161; 471-476

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.