Emne

Renessanse for kjøkkenhagen

På 70-tallet ble en stor del av matvekstene vi brukte her i landet dyrket i private kjøkkenhager. Fortsatt betyr hagen mye for mange nordmenn, men det dyrkes ikke så mye mat der lenger. Kanskje er det på tide med en renessanse for kjøkkenhagen?

Det finnes rundt 1 million fritidshager her i landet, og over halvparten av alle norske familier har tilknytning til en hage enten rundt eget hus, hytte eller i en kolonihage. Det er beregnet at det dyrkbare småhagearealet utgjør omtrent 400 000 daa, noe som tilsvarer mellom 3-4000 middelstore norske gårdsbruk. For noen tiår siden ble det dyrket en betydelig mengde med mat på disse arealene. 

Høg matproduksjon i hagen

På 70-tallet ble:

  • 22 % av grønnsakene
  • 38 % av potetene
  • 24 % av jordbærene
  • 64 % av bringebærene
  • 69 % av frukten og
  • 80 % av bærslagene rips, solbær og stikkelsbær

dyrket i kjøkkenhager. Framdeles betyr hagen mye for mange nordmenn.

Økonomisk gevinst og merverdi

Men dyrkes det så mye mat i dem i dag? Sannsynligvis ikke, noe en egentlig kan undre seg over.

Å dyrke sin egen mat gir økonomisk gevinst men også noe som er langt mer verdifullt og som vanskelig kan måles i kroner: Tilfredsstillelsen, den gode følelsen - dette har jeg produsert selv, jeg har fått god mosjon, plantene har ikke vært sprøytet med gift, de har fått naturgjødsel.

Jeg har samarbeidet med organismene i jorden, noen steg fra huset, og jeg kan rusle mellom grønnsaksengene; høste en fristende gylden squash under store grønne blader på komposthaugen, grave opp nok poteter og gulrøtter til middagen og en strak og strøken purre til squashretten. Plukke med noen kvaster med krydder som passer til dagens rett, f eks persille, merian, timian og kanskje en hvitløk? En knasende sprø isbergsalat og litt sukkererter, og hva mer? Jordbær til dessert!

Kjøkkenhagen skårer høyt miljømessig

  • Kort avstand mellom produksjonsarealet og kjøkkenbenken reduserer energikrevende og forurensende transport.
  • Økt produksjon av mat i småhagene øker landets selvbergingsevne og frigjør jordbruksareal til andre nødvendige vekster som fiberplanter og korn - vekster som ikke er så lett å kultivere eller videreforedle i småskaladrift.
  • Reduserer utnyttingen av jordbruksareal i andre deler av verden.
  • God sirkulasjon av næringsstoffer fra jord til bord og via komposten tilbake til jorden igjen

Med tiden...

Selvfølgelig er hagearbeid også hardt arbeid og en porsjon bekymring. Fine så- og plantebed skal opparbeides, jord og planter skal stelles gjennom hele vekstsesongen, ville vekster skal holdes på et akseptabelt nivå, og plantene må i blant deles med insekter og andre småkryp, noe vi i utgangspunktet ikke hadde regnet med.

Det kan skape harme og irritasjon. Etter hvert får vi et mer avslappet forhold til denne delingen, og i det store og hele er det gleden over hagegevinsten som vinner.