Klima & miljø

Karbon i jord og global oppvarming

Landbruket er ansvarlig for en del av klimagassutslippene til atmosfæren. Avskoging og jordødeleggelse står for om lag en fjerdedel av den årlige økningen av karbondioksid (CO) i atmosfæren. Økologisk landbruk kan bidra til å redusere utslippet av CO fra landbrukssektoren på flere måter, blant annet gjennom økt innhold av organisk materiale og dermed karbon i jorda.

Innholdet av organisk materiale i jord, som karbon utgjør en vesentlig del av, blir redusert ved oppdyrking. Målinger i ulike land viser at opptil 50 % kan forsvinne i løpet av 20 år, avhengig av opprinnelig mengde og dyrkingspraksis. Det meste forsvinner i form av CO til lufta.

Karbon

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO).

Store mengder karbon utveksles mellom jord, vegetasjon og atmosfære hele tida. Fotosyntesen i plantene omdanner CO i lufta til plantemateriale. CO2 dannes blant annet gjennom dyrs og planters ånding, nedbryting av organisk materiale og forbrenning av fossilt brensel.

Cirka global fordeling karbon (milliarder tonn)
Vegetasjon 560
Atmosfære 760
Jord 1 600
Fossilt brensel 7 500
Hav 37 000
Fjellsedimenter 20 000 000

Myrsynking

Torv- og myrjord inneholder store mengder organisk materiale, og det er særlig fra dyrking av slik jord at tapet av karbon er stort. Dette kan blant annet observeres som myrsynking. I Norge er det målt 2 cm synking av myrjord per år ved engdyrking. Med åpen åker på de samme arealene vil tapene være enda større.

Karbonet forsvinner som CO til lufta ved at arealene grøftes, noe som leder vannet vekk og slipper lufta til. Et slikt tap av organisk materiale gjennom flere år kan gjøre arealer ubrukelig som dyrkingsjord, fordi jorda rett og slett forsvinner.

Andre typer jord, som inneholder mindre mengder organisk materiale, kan også få redusert sitt innhold gjennom dyrking og jordarbeiding. Dette gjelder særlig hvis tilførselen av organisk materiale gjennom husdyrgjødsel, kompost og annen organisk gjødsel er liten.

Mer karbon med økologisk drift

Langvarige forsøk viser at mer organisk materiale blir lagret i jorda ved økologisk drift sammenlignet med konvensjonelle driftsmåter med tilførsel av kun mineralsk kunstgjødsel. Et stort sammenlignende forsøk - DOK forsøket - har vært drevet siden 1978 i Sveits. Etter 20 år har arealene med økologisk drift høyere innhold av organisk materiale i form av humus, enn arealene med konvensjonell drift. Det samme viser et forsøk i Pennsylvania i USA, som har pågått siden 1981.

Jorda med økologisk drift, både med og uten husdyr, har økt sitt innhold av karbon med 15-28 % på 25 år, mens jorda med konvensjonell drift ikke har hatt slik økning. Denne økningen tilsvarer 75 kg CO per år. Hvis hele det amerikanske jordbruket ble lagt om til økologisk, og en dermed fikk tilsvarende økning av karboninnholdet over alt, er det regnet ut at det ville tilsvare like mye karbon som halve bilparken i USA slipper ut.

Husdyrgjødsel positivt

På Møystad ved Hamar pågår et gjødslingsforsøk som ble startet allerede i 1922. Humusinnholdet i jorda som gjødsles med husdyrgjødsel har vært økende hele tida, og høyere enn innholdet i jorda gjødslet med kunstgjødsel.

Eng, vekstskifte og tilførsel av organisk materiale

Det tar tid å endre innholdet av organisk materiale i jord. I økologisk landbruk tilføres jorda organisk materiale i form av husdyrgjødsel, kompost og grønngjødsel. Dessuten tilstrebes et godt vekstskifte, hvor eng er en viktig del. Engdyrking bidrar vesentlig mer til oppbygging av organisk materiale i jorda enn dyrking av åkervekster som korn og grønnsaker.

Et allsidig vekstskifte, liten jordpakking, tilførsel av organisk gjødsel, ingen bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler og bruk av belgvekster stimulerer jordlivet og øker det organiske materialet i jorda. Dette er en langsiktig lagring av karbon og er med på å redusere den globale oppvarmingen.

Les mer

>> Organic farming enhances soil fertility and biodiversity - Results from a 21 year old field trial (DOK-forsøket). FiBL (2000).