Jord- & plantehelse

Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk; hva er egentlig utfordringen?

marihøne
Bærekraft i landbruket som del av en generell bærekraftig utvikling i samfunnet er truet av en overflødig bruk av plantevernmidler og plantenæringsstoffer. Derfor er vi i økologisk landbruk restriktive mot dette. Forsker Theo Ruissen reflekterer over temaet.

Av Theo Ruissen, Bioforsk Økologisk 

Innsats for god plantehelse og plantenæring er helt sentralt i landbruksproduksjonen for å realisere potensialet som ligger i plantenes egenskaper i kombinasjon med fysiske forutsetninger som er til stede.

Plantehelse og plantenæring i økologisk landbruk er i større grad enn i vanlig landbruk avhengig av hvordan ulike levende systemer fungerer, både over og under jordoverflaten. Innsatsmidler for plantevern og plantenæring er ikke bare å erstatte det som ikke er tillatt, men er mye mer å utvikle en plante helse og en næringsforsyningsstrategi som er i tråd med grunnleggende kon sept bak økologisk landbruk. 

Organisk som stoffegenskap eller reguleringsmekanisme?
Utgangspunktet for plantevern i økologisk landbruk henger sterkt sammen med på hvilken måte en vurderer konseptet for økologiske landbruk. Stort sett har vi to "skoler". Den ene er økologisk landbruk i den sentraleuropeiske tradisjon, særlig den tyskspråklige delen av Europa. Den andre har sin bakgrunn i det angelsaksiske språkområdet.

I den første legges det mye vekt på hvilke måter levende systemer er organisert. Nemlig som en levende organisme og ikke som en mekanisk (ikke levende) maskin. Mulighet til adaptiv, egenstyrt organisering er karakteristisk for styrings- mekanismene i levende systemer. Denne diskusjonen var et "hot topic" i begynnelsen av det 20. århundre da det filosofiske grunnlaget for økologisk landbruk utviklet seg.

Den angelsaksiske tradisjonen for økologisk landbruk er mer basert på rollen som det organiske stoffet blir tildelt, ikke minst i forhold til jordas aktivitet og egenskaper. Etableringen av den engelske organisasjon "Soil Association" illustrerer dette. Disse to skoler har forøvrig mye felles, men er fortsatt preget av hver sin historiske bakgrunn.
 
Personlig føler jeg meg mer tiltrukket av den sentral-europeiske filosofien hvor styringsmekanismene står sentralt. Dermed kommer debatten om hva som er organisk/ikke-organisk, naturlig osv i et helt annet perspektiv.
 
Hva betyr dette for plantevern i økologisk landbruk? Det betyr at plantehelse og regulering av plantevern omfatter mer enn kvaliteten av innsatsmidlene som benyttes. Det betyr i første rekke vektlegging av å oppnå høyest mulig grad av selvregulering i samspillet planteskadegjørere-miljøet.

Selvregulerende fenomen er vanligvis veldig stabile, og bidrar på denne måten til økt bærekraft. For praktisk landbruk betyr dette mindre behov for regulerende inngrep og får dermed arbeids- og kostnadsbesparende effekter.

Alternative plantevernmidler og introduksjon av nytteorganismer; ikke første prioritet
På grunn av en del uheldige effekter av dagens utstrakte bruk av syntetisk-kjemiske plantevernmidler i landbruket generelt leter mange etter alternativer. Dette gjelder ikke bare for den økologiske driftsformen. Ut fra et økologisk perspektiv må en stille spørsmål om slike alternativer hjelper til med å bygge opp en varig løsning.
 
Naturen er kompleks, og er et tilpasningsdyktig system. Dette betyr at tiltak som truer eksistens og overlevelse av et levende element utløser motreaksjoner. De første resistenstilfeller i sammenheng med biologisk bekjempelse er allerede dokumentert.
 
I tillegg er alternative plantevernmidler så langt betydelig mindre effektive enn de kjemisk-syntetiske midlene. De siste er utformet for å unngå eller å redusere, til å bli påvirket av naturlige nedbrytingsprosesser. Kunnskap om dette er nok til å forstå at plantevernstrategier i økologisk landbruk trenger en annen tilnærmingsmåte.
 
I tillegg kommer at ensidig fokusering på en enkelt skadegjører kan utløse nye problem med andre, til da uproblematiske, skadegjørere. Plantevernhistorien er full av slike eksempler!

Problem eller utfordring?
Å forvalte plantehelse ut fra et organismekonsept (les også selvreguleringskonsept) innebærer mange positive elementer. Ilke minst at skadegjørere betraktes først og fremst som en naturlig del av et mer eller mindre godt fungerende system. Men det har også konsekvenser langs hvilke veier nye strategier for forvaltning av plantehelse blir utviklet.
 
På grunn av at det er mange skadegjørere som er til stede i en åker som ikke alle reagerer likt på samme tiltak er det alltid en kontinuerlig vurdering hvilke av strategiealternativene en skal velge. Det er de stedsspesifikke faktorene som er avgjørende i et slikt valg.
 
Hvis utgangspunktet er å lete etter en høyest mulig grad av selvregulerende plantehelse er skadegjørere ikke lenger et problem, men blir isteden en utfordring hvor bøndenes allsidige kunnskap og erfaring kan vises og benyttes. En slik utfordring gir bønder yrkesstolthet!

Nyttige lenker:
>> Plantevern i økologisk landbruk - foredrag under NORSØKs fagdag 2002
>> Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk - bind 1 - Bakgrunn, biologi og tiltak (2006)