Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Frykten for landbrukspolitikken

Norske bønder er bekymret for uvær, angrep av plantesjukdommer og sviktende etterspørsel for landbruksprodukter. Det er likevel en ting som de oppfatter som en større risiko. Og det er landbrukspolitikken.
- I et historisk perspektiv er dette veldig interessante funn, sier forsker Matthias Koesling om undersøkelsen, tatt i betraktning at bakgrunnen for landbrukspolitikken jo nettopp har vært å beskytte bøndene.

I et forskningsprosjekt drevet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Norges veterinærhøgskole og Bioforsk Økologisk blei vel 1000 gardbruker i Norge intervjuet om deres syn på framtida. En av hensiktene med arbeidet var å finne ut hvilke forhold som spiller inn når konvensjonelle gardbrukere velger å legge om til økologisk drift.

Drivkraften
Bønder som ikke vurderte økologisk drift vektla økonomiske forhold sterkere enn de som vurderte omlegging. Mulighetene for effektiv drift gjennom bruk av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler var viktig for de konvensjonelle bøndene. De prioriterte også bedre lønnsomhet og en stabil inntekt.

Å produsere mat av høy kvalitet var den viktigste motivasjonsfaktoren for økobøndene i undersøkelsen. De mente også at driftsforma var positiv for miljøet og at den ga interessante faglige utfordringer.

Ulike hensyn
I undersøkelsen blei gardbrukerne bedt om å rangere risiko knytta til ulike vilkår for drifta. Faren for uvær, dyre- og plantesjukdommer og sviktende etterspørsel for norske landbruksprodukter bekymret både økologiske og konvensjonelle bønder. Det største usikkerhetsmomentet er imidlertid landbrukspolitikken.

- Målsetningene med agrarpolitikken er historisk sett mangfoldige, sier Matthias Koesling, forsker ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll.

- I norsk sammenheng har det vært viktig å sikre god inntekt for de som jobber i landbruket og en høy grad av selvforsyning. I mange andre land har viktigste målsetning vært å sikre rimelig mat til folk flest, sier Koesling.

Import og fritt marked
Viktige mål for landbrukspolitikken i Norge har vært:

  • et lønnsnivå i landbruket som i industrien
  • stabile markeder
  • økt produktivitet
  • matvaresikkerhet
  • fornuftige matvarepriser
  • jordbruksprodukter av god kvalitet

Mange europeiske land har hatt helt andre målsetninger. Da land som Belgia, Nederland og Danmark på 1800-tallet staket ut den landbrukspolitiske kursen, var siktemålet rimelig mat til industriarbeiderne. Det var derfor naturlig å åpne opp for billig import av korn fra Amerika. Dette førte til synkende priser for planteprodukter. Det nasjonale landbruket reagerte da med å utvide husdyrproduksjonen basert på billig importert fôr.

- På denne tida kunne en industriarbeider i disse landa bruke opp mot 60 % av inntekten på mat. Det var nesten frie markedspriser for jordbruksprodukt, men staten støttet produksjonsstrukturene på den enkelte gård og senere også videreforedling og omsetning, forteller Matthias Koesling.

Regulering av produksjon og pris
Tidene forandret seg og i Tyskland begynte man i begynnelsen av 1900-tallet å kreve toll på korn fra Amerika. Dette var for å få statsinntekter, beskytte sitt eget landbruk og bidra til positiv utvikling av inntektsnivået for tyske bønder. På slutten av 70- og senere på 80-tallet, kom det store forandringer i landbrukspolitikken i hele Europa.

Det ble stadig viktigere å redusere overproduksjonen og kostnadene som er knyttet til dette. Et sentralt virkemiddel var sterk reduserte produktpriser. Melkekvoter ble innført i EU og noen andre land, deriblant Norge.

Lenker til mer info fra prosjektet:
>> Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon. NILF-rapport nr. 2005-4
>> Comparison of risk in organic, integrated and conventional cropping systems in eastern Norway (2006). Journal of Farm Management 12 (7): pp. 385-401.
>> Prosjektbeskrivelse: ØKORISK - Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon

Kontakt i Bioforsk Økologisk: Matthias Koesling | matthias.koesling@bioforsk.no | +47 404 81 041