Agropub

- Fra før vet vi at melkekyr som får mye rødkløver produserer ei melk med gunstig ernæringsmessig fettsyresammensetning og mye umetta fett, sier Steffen Adler ved Bioforsk Økologisk. - Derimot kan ei slik melk være mer utsatt for oksidering og smaksfeil, fortsetter han.

Beite er bra

- Også på beite vil en oppnå en gunstig effekt. Når kyrne spiser ferskt gras vil fettsyrene bevares på en bedre måte i vomma enn når graset blir konservert. Beiting er med andre ord positivt for fettsyresammensetninga i melka, uttaler Adler. 
 
Steffen Adler er ansatt som doktorgradsstipendiat ved Bioforsk Økologisk i prosjektet «Økologiske produksjonsmetoder og melkekvalitet» . Tidligere har han jobbet med økologisk melkeproduksjon ved Bioforsk Nord i Bodø.

Sørge for høg kvalitet på økomelka

Kløvergras (Foto: Steffen Adler)

De stoffene i melk som påvirkes av fôringa og som sannsynligvis er gunstig for ernæringa til folk, er noen fettsyrer (de umettede omega-3-fettsyrene, CLA og noen mettede fettsyrer) og planteøstrogener.

Dessuten vil vitamininnholdet i melka påvirkes av innholdet i fôret til melkekua. Prosjektets hovedmål er nettopp å sørge for at økologisk melk har ei høg ernæringsmessig kvalitet og god smak og lukt. 

Med og uten kløver

- Kortvarig eng med mye kløver gir ei god fettsyresammensetning i melka, men den er mer utsatt for oksidering. Langvarig eng med mye urter, eller sagt med andre ord, mye selvsådde arter, gir sannsynligvis mer vitaminer i melka, forklarer Adler.

Fettsyresammensetning

- Tradisjonelt har en sett på innholdet av protein og fett i melka.  I denne studien er vi mer interessert i fettsyresammensetninga og innholdet av vitaminer i melka, i tillegg til smaksegenskaper og stabilitet mot oksidering, sier han. 
 
Dette har en sett lite på i Norge. Særlig effekten av ulike måter å drive grovfôrdyrkinga på, og den botaniske sammensetninga og effekten det har på disse kvalitetsegenskapene er lite undersøkt.

Betaling for kvalitet?

- Et resultat av prosjektet kan være at produsenten i framtida blir betalt for kvaliteten på proteinet og fettet i stedet for mengden protein og fett, tenker Adler høgt.
 
- Det kan godt tenkes at ulike melkekvaliteter vil egne seg for foredling til ulike melkeprodukter, og ikke som nå at melk er melk uansett.

Økt kunnskap

Prosjektet, som ledes av Bioforsk Økologisk, er et samarbeid med TINE Midt-Norge. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om sammenhengen mellom engdriftssystemer og melkekvalitet.
 
Møre og Romsdal fylke har sammen med TINE og Bioforsk Økologisk bidratt til å finansiere prosjektet.

I Trøndelag og på Nordvestlandet

Til sammen 24 gårder fra Lensvika i Sør-Trøndelag i nord til Sykkylven på Sunmøre i sør deltar i prosjektet.

De fleste gårdene ligger langs kysten og fjordene. Gårdene er valgt ut som 12 parvise økologiske og konvensjonelle gårder fra samme område.
 
De parvise gårdene har videre tilnærmet likt kalvingstidspunkt og engtype. Engtypene som skal sammenlignes er kortvarig eng med mye kløver og langvarig eng med mye urter og lite kløver, både innen økologisk, innen konvensjonell og mellom økologisk og konvensjonell drift.
 
Engene og prøver av tankmelka skal samles inn og undersøkes i 2007 og i 2008.  
 
Melkeprøvene blir sendt til spesiallaboratorium i Norge og Danmark for å analyseres for blant annet fettsyresammensetning og vitaminer.
 
Standardanalyser og smaksvurdering som TINE utfører, vil også bli benyttet som grunnlag for forskerne ved Bioforsk Økologisk.