Jord- & plantehelse

På Finstad bekjempes ugraset termisk og mekanisk

Maisplast på Finstad

Finstad Gård i Sande i Vestfold har drevet økologisk grønnsaksproduksjon i stor skala siden 1987. De har opparbeidet seg verdifull kompetanse innen ugras-bekjemping, jordkultur og plantevern. Solveig Haugan Jonsen fra Vestfold Forsøksring rapporterer.


Av Solveig Haugan Jonsen, Vestfold forsøksring

Finstad Gård i Sande la om til økologisk drift allerede i 1987. I løpet av de nærmere 20 åra har gården bygd opp en unik kompetanse på økologisk dyrking av grønnsaker. Betydelige arealer av et stort utvalg økologiske grønnsaker er  gårdens spesialitet sammen med produksjon av potteroser i veksthus.

I begynnelsen av juli arrangerte den økologiske forsøksringen Fabio markdag på Finstad, hvor det dyrkes gulrot, kålvekster, rødbeter, div. gresskar, pyntemais, pyntekål, løk, pastinakk, persille, selleri og mye mer. 
 
Hans Kjærås har vært ansatt på Finstad siden 1975. Sammen med eieren, Toril og Erik Rosnes, har det tekniske unikumet Hans, vært med å utvikle spesialmaskiner for flere formål. Bruk av maskiner til f.eks. ugrasbekjempelse holder de manuelle kostnadene nede og muliggjør rasjonell produksjon.

- 250 dekar med radkulturer forutsetter at en har effektivt utstyr, sier Kjærås.
 
God jordkultur og god vekst er forutsetninger
God jordkultur og god vekst i kulturplantene er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med ugrasbekjempelsen i følge Kjærås.

Finstad har melkekvote sammen med en annen  økologisk drevet gård i Sande. Her praktiseres skilt lagring av husdyrgjødsla. Den tynne delen gis i dryppvanning til jordbær og ved oppal av planter.

Komposteringa tar livet av ugrasfrø
Fastgjødsla blir kompostert sammen med talle fra et tredje bruk med økologisk husdyrhold. Den komposterte gjødsla brukes på grønnsakene.

Komposteringsprosessen dreper ugrasfrø og massen er mer stabil og har bedre effekt på jordstrukturen enn om det var brukt bløtgjødsel. På de næringskrevende grønnsakvekstene blir det også brukt noe pelletert hønsegjødsel i tillegg. Vekstskiftet består av 2 år grønnsaker og 3 år eng hvor ett av årene er gjenleggsår.

Det er betydelig mindre ugras etter ompløyd eng enn etter grønnsaker/korn. Hvilke grønnsaker som blir dyrket 1. eller 2. år etter ompløyd eng er heller ikke tilfeldig. Løk blir plassert etter ompløyd eng pga. positiv effekt av mykorrhiza.

Vekster som er næringskrevende blir plassert etter ompløyd eng og har høyest prioritet i forhold til bruk av husdyrgjødsel.

Husdyrgjødsel blir også brukt på vekster med dårlig forgrøde. Gulrot og rødbeter er eksempler på vekster som ikke har så stort nitrogenbehov.
 
I maskinparken på Finstad finner vi to forskjellige bommer/rammer for traktor med påmonterte gassbrennere. Det ene utstyret er tilpasset brenning på drill og det andre tilpasset seng. Flere brennere er montert ved siden av hverandre på ei ramme. Utstyret er fleksibelt slik når brennerne fjernes kan det festes skjær til ramma.

Kun termisk bekjempelse er uaktuelt
I følge Hans Kjærås er brenning en starthjelp mot frøugras i sådde kulturer før spiring, eller i kulturer med skjult vekstpunkt som løk og mais. Bare termisk bekjempelse av ugraset er uaktuelt. Termisk bekjempelse må følges opp med mekanisk bekjempelse.

Et annet alternativ er å dyrke kulturen på maisplast og slå ugraset i gangene i mellom sengene. Bruk av maisplast har også en annen stor fordel sammenlignet med vanlig svart plast. Maisplasten går i oppløsning og behøver ikke å fjernes fra åkeren.

På Finstad prøver de etter beste evne å unngå at ugras setter frø, og også vendeteigene freses over flere ganger i sesongen.

Maisplast på Finstad
Fra markdagen på Finstad. Dyrking på maisplast. Foto: Jens Bergan


Tilpasset og utviklet utstyr sjøl 
Til den mekaniske ugrasbekjempelse har de delvis innkjøpt, tilpasset og utviklet utstyr sjøl. I mange av kulturene blir det kjørt minst en gang i uka i mai og juni. Den første blindharvingen er ofte den viktigste.

Maskinfabrikanten C.O. Madsen i Danmark er en god forbindelse, og er i følge Kjærås blant de få firmaene som har ansatte som forstår praktikerens problemer.

C.O. Madsen har blant annet levert radrenserutstyret fra Kress med midtmonterte gåsefotskjær under traktoren og rullestjerner av gummi bak. Hjulet drives av tenner som er plassert på undersida med en mindre radius enn rullestjernene.

Jordene på Finstad er dekket av ulike radkulturer - nesten så langt øyet ser. Mange som driver konvensjonelt ville vært godt fornøyd med ugrasbekjempelsen om de hadde grønnsakåkrer som på Finstad. Nøkkelen ligger i opparbeidet kunnskap og vilje og evne til oppfølging.

Ringleder Kari Bysveen i Fabio har mang en gang uttalt at uansett hvor mange dager det regner om våren, så får de på Finstad alltid brukt ugrasharva til rett tid. Flaks skyldes som kjent god planlegging.

Rullestjerner_Finstad
Radrenserutstyr fra Kress med rullestjerner av gummi. Midtmontert under traktoren blir jord og ugras løsnet med gåsefotskjær. Foto: Jens Bergan

 
Hva med sopp og insekter?
Hva så med sopp og insekter? På Finstad dyrker de kulturer hvor begge typer skadegjørere er utfordrende nok. Det gjelder for eksempel kålflue og gulrotflue. Av tiltakene nevnes først og fremst plassering av skiftene med kål og gulrot lengst mulig unna fjorårets felt.

Angrepene av kålflue og gulrotflue reduseres hvis avstanden fra årets til fjorårets felt overstiger 150 meter.

Insektnett brukes flittig
På Finstad er det ellers flittig bruk av insektnett. Insektnettet legges av og på i samråd med Fabios varsler ut fra oppsatte insektfeller. Nettet gir en liten klimaeffekt samtidig som det beskytter mot insekter. Ulempene kan være at insektnettet kan spre soppsporer fra kultur til kultur.

Et klokt hode har derfor lansert at det også bør være vekstskifte på nettet hvis det ikke blir varmebehandlet mellom hver gang det er i bruk. Skadene av soppangrep, som f. eks. selleribladflekk, er som i en del andre kulturer et spørsmål om hvor langt kulturen har kommet når angrepet kommer. 

Renset mais_Finstad

Slik ser det ut etter radrensing i mais. Foto: Jens Bergan

Artikkelen er også publisert hos GrøntFagsenter - landbruksportal Vestfold