Emne

Om økologisk landbruk

Økologisk landbruk verden over bygger på et felles verdigrunnlag, uttrykt i prinsipper og retningslinjer fra IFOAM (den internasjonale sammenslutningen for økologisk landbruk). Ønsket om å utvikle et bærekraftig landbruk basert på lokale og fornybare ressurser, er den felles, internasjonale drivkraften. Landbruket skal dessuten fremme biologisk mangfold og et variert kulturlandskap.


Globale og langsiktige perspektiv kjennetegner denne jordbruksmetoden. Ressurssene i matproduksjonen skal sirkulere i mest mulig helhetlige kretsløp, og en bevisst "føre var"-holdning skal gjøre det mulig å drive et økologisk forsvarlig landbruk også for kommende generasjoner.

For å kunne drive økologisk landbruk, og foredling, import og servering av økologisk produserte varer, er det utviklet regelverk som bygger på verdigrunnlaget. Siden Norge er med i EØS, bygger det norske regelverket på EU-forordningen om økologisk landbruk. 

Økologisk landbruk bør betraktes mer som en utviklingsvei enn som en ferdig driftsmetode. Driftsformen utvikles stadig videre etter hvert som kunnskap om økologi, biologi, agronomi og teknikk øker, og i takt med økt miljøbevissthet i samfunnet generelt. Diskusjon om prinsipper, retningslinjer og regelverk er nødvendig for å utvikle driftsformen i stadig mer økologisk retning. 

  • Status for økologisk landbruk i EU

    I 2011 ble det dyrket 96 millioner dekar økologisk i EU-landene. Nesten halvparten av arealet bestod av eng og beite, mens korn ble dyrket på 15 % av arealet. Sau og storfe var de to viktigste husdyrslagene i det økologiske husdyrholdet i disse landene. Dette er tall fra rapporten som Europa-kommisjonen nylig har gitt ut.

  • Status for økologisk landbruk i EU

    I 2011 ble det dyrket 96 millioner dekar økologisk i EU-landene. Nesten halvparten av arealet bestod av eng og beite, mens korn ble dyrket på 15 % av arealet. Sau og storfe var de to viktigste husdyrslagene i det økologiske husdyrholdet i disse landene. Dette er tall fra rapporten som Europa-kommisjonen nylig har gitt ut.

  • Bærekraftig utvikling i norsk landbruk

    Økologisk landbruk en vegviser?

    Landbruket, som de fleste andre næringer, er under kontinuerlig utvikling. Det norske landbruket er styrt gjennom nasjonale reguleringer, samtidig som vårt landbruk på ulike vis også er en del av det globale samfunnet.

  • Økologisk melk og meieriprodukter

    Økologisk melk, rømme, ost og smør kommer fra kyr på økologiske gårder. Melka hentes og håndteres atskilt fra vanlig melk på meieriet, og emballasjen merkes med Ø-merket for at du som forbruker skal finne produktene i butikken.

  • Økologisk mat – bra for klimaet?

    Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe dem til å bevare dem.

  • Økologisk landbruk og biologisk mangfold

    Bruk og utforming av jordbrukslandskapet påvirker det biologiske mangfoldet. Driftsformen har betydning for planter, dyr og fugler, både direkte og indirekte. Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og lettløselig nitrogengjødsel, kombinert med monokulturer reduserer biologisk mangfold. Økologisk landbruksdrift er positivt for det biologiske mangfoldet.

  • Energiforbruk - i økologisk matproduksjon

    Energibruk bør inngå i vurdering av landbrukets miljøprofil. Minst mulig bruk av fossile energikilder er et mål i økologisk landbruk. Undersøkelser viser lavere energiforbruk i økologisk drift sammenlignet med konvensjonelt landbruk. Kunstgjødselframstilling står for en stor del av energiforbruket i konvensjonelt landbruk.

  • Økologisk landbruk og matvaresikkerhet

    Nesten en femdel av verdens befolkning er konstant underernærte. De viktigste begrensningene for matsikkerhet skyldes sosiale, politiske og økonomiske forhold. Økologisk landbruk kan øke matsikkerheten i utviklingsland gjennom større og mer stabile avlinger, reduserte kostnader og økte inntekter på grunn av økt jordfruktbarhet og større biologisk mangfold.

  • Effekter av kjemiske sprøytemidler

    Mattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på ulike skadegjørere kan også uønska og skadelige bieffekter på mennesker og dyr oppstå. I økologisk landbruk brukes ikke slike midler.

  • Plantevern

    I konvensjonelt landbruk brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler mot ugras, sopp og insekter og for å regulere veksten. I økologisk drift er forebyggende tiltak viktig og kjemisk-syntetiske sprøytemidler brukes ikke.

  • Egg og kyllingkjøtt på økologisk vis

    Det er ikke mulig å se forskjell på økologiske og konvensjonelle egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene har hatt det. Økologisk fjørfe holdes ikke i bur og har tilgang på uteareal. De kan flakse med vingene, sandbade og vagle seg på sittepinner. "Frittgående høner" går som regel bare fritt inne, og dyretettheten er høyere enn i økologisk drift.

  • Økologisk gulrot – sprø vitaminbombe!

    Økologiske gulrøtter dyrkes uten lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. De gjødsles med kompost, husdyrgjødsel og grønngjødsel. Forebyggende tiltak og fiberduk over plantene brukes for å unngå skade av sykdommer, skadedyr og ugras.

  • Økologiske epler

    Økologiske epler dyrkes uten bruk av lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Slike epler har et høyt innhold av vitaminer og antioksidanter. Epler med Ø-merke er ikke vokset. Mange mener at de smaker ekstra godt!

  • Argumentliste

    Begrunnelsene for å drive økologisk landbruk og spise økologisk mat er sammensatt. Økologisk landbruk er en praktisk konsekvens av ønsket om et mer økologisk bærekraftig samfunn, og en slik målsetning vil nødvendigvis bestå av mange elementer. Denne lista oppsummerer en del av argumentene som brukes for å begrunne slik drift. Her er tatt med fakta, politiske målsetninger og konklusjoner fra enkeltprosjekter og kunnskapssynteser.

  • Prinsipper og definisjon
    Prinsippene for økologisk landbruk

    De fire prinsippene ble vedtatt i 2005 og omfatter helseprinsippet, økologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet og varsomhetsprinsippet. Den internasjonale definisjonen av økologisk landbruk ble vedtatt i 2008.