Gjødsel & næring

Husdyrgjødsel - bondens gull?

Husdyrgjødsel er bondens gull, het det i gamle dager. Sjøl om dette fremdeles er tilfelle blant økologiske bønder, er det imidlertid slett ikke det blant mange konvensjonelle husdyrbrukere, og særlig ikke i husdyrintensive områder. Der har bondens gull blitt et forurensningsproblem.

Sissel Hansen reflekterer i denne artikkelen over husdyrgjødselbruken sett fra en økologs synsvinkel.

Skrevet av Sissel Hansen, forsker ved NORSØK

Nordiske husdyrgjødselforskere og veiledere var i september 2005 samlet til seminar i Sverige for å diskutere ulike sider ved husdyrgjødsel. Nedenfor følger en oppsummering fra seminaret sett gjennom økologiske øyne.

Stor husdyrtetthet

 

Svært mange av innleggene var preget av at det er stor husdyrtetthet i mange steder i Norden, og spesielt i Danmark. I Danmark er det faktisk fem ganger så mange griser som det er mennesker! Mye av forskningen går derfor ut på hvordan bli kvitt husdyrgjødsla uten at det blir for store forurensingsproblem.

I Danmark er separering av gjødsel det hete temaet for tida. Det er fordi kravet til eget spredeareal blir mindre og en større del av gjødsla kan spres på enannens areal. Det diskuteres til og med å brenne opp den faste delen av gjødsla. Begrunnelsen er at man dermed blir kvitt karbonet. Karbonet er uforutsigbart og fører til at nitrogen bindes i jorda, men det er jo nettopp karbonet som er den viktigste energikilden for organismene i jorda.

For en økolog er det vanskelig å forstå hvordan det er politisk mulig å akseptere en dyretetthet som skaper store forurensingsproblem, og gjør det ønskelig med så drastiske tiltak. Det er sterke økonomiske interesser som står bak det industripregede husdyrholdet i Danmark. Å be danske myndigheter om å redusere dyretettheten, er derfor antakelig like fånyttes som å be norske myndigheter om å redusere utvinningstakten i Nordsjøen.

Dyktige forskere – teknisk tenkning

Innleggene viste at seminardeltakerne kunne sine fag. Spesielt gjennom bidragene fra Danmark fikk vi god innsikt i de prosessene som skjer i husdyrgjødsel, og hvordan plantene best kan få tak i nitrogenet etter spredning. Det var imidlertid ingen innlegg som satte husdyrgjødsla inn i perspektiv. Hvorfor har den blitt et så stort problem? Er det mulig å gjøre noeannet enn å gå løs på symptomene? Husdyras diett ble diskutert for å få ned nitrogeninnholdet i gjødsla, men hva med menneskets diett?

Ammoniakktap

Lufting av bløtgjødsel.

Ammoniakk (NH3) på avveier er et stort forurensingsproblem, og landbruket er hovedkilden. Ved uhelding behandling, kan mesteparten av det lett tilgjengelige nitrogenet i urin fordampe som ammoniakk. Dette er selvfølgelig svært uheldig for en gardbruker som ønsker å drive økologisk. Ved storfehold blir det mindre ammoniakktap fra husdyrrom ved skilt handtering av gjødsla enn med bløtgjødsel, forutsatt at det er en god urindrenering.

Liten overflate på gjødsellagre eller lukkede beholdere reduserer NH3-tapet under lagring. Ved spredning er det avgjørende å få en raskest mulig infiltrasjon av den flytende gjødsla. Derfor bør gjødsla være så lettflytende som mulig, og jorda mest mulig porøs. Fortynning med vann, og kjølig vær under og etter spredning, vil minske damptrykket og dermed faren for ammoniakktap når gjødsla skal spres på eng. I åker er det som kjent viktig med raskest mulig nedmolding. I praksis vil det ofte si harving rett etter spredning eller injisering av gjødsla, da det er det som går raskest å få gjennomført. Injisering er også mulig i eng, men krever tungt og dyrt utstyr.

Fordi konsentrasjonen av ammoniakk er avgjørende for tapet, diskuterte man også muligheten for å redusere nitrogenkonsentrasjonen i husdyrgjødsla ved å ha lavere proteinkonsentrasjon i fôret. Dette praktiseres allerede på mange økologiske gårder i dag. Dermed kan vi forvente at dersom en økologisk gardbruker også ellers legger til rette for å minimalisere ammoniakktapene, vil tapene bli mindre ved økologisk enn ved mer intensiv drift. Imidlertid må vi samtidig regne med lavere nitrogenvirkning av gjødsla.

Drivhusgasser

I tillegg til ammoniakk, kan husdyrgjødsel også være en betydelig kilde til utslipp av drivhusgasser. Spesielt har det vært mye fokus på lystgass (N2O) og metan (CH4). Lystgass dannes ved denitrifikasjon. Det vil si at ved mangel på oksygen reduseres nitrat (NO3) til lystgass og til molekylært nitrogen (N2). Hvor stor andel som omdannes til lysgass avhenger av hvor lite oksygen det er til stede og om det er nok er nok denitrifiserende bakterier. Metan produseres både i fordøyelsen til dyra og i gjødsla. For storfe slippes det ut mest metan fra dyret, mens for gris kommer mest fra gjødsla. 

For å minske produksjon av metan og lystgass er det viktig med en balansert fôring. Får dyra fôr med proteinoverskudd fører det til økt produksjon av lyst gass, mens et underskudd fører til produksjon av metan.

Tap av nitrogen ved ulike nedmoldingsteknikker av bløtgjødsel

Gyllespreder.

Nedmoldingsteknikken vil i stor grad påvirke hvor mye nitrogen som er tilgjengelig for plantene.

Der husdyrgjødsel blir liggende på overflaten fordampes nitrogenet som ammoniakk. Moldes den ned og blandes godt inn i jorda ved for eksempel harving stoppes ammoniakktapet ved at ammonium (NH4+) bindes til jordpartikler. Bakterier i jorda vil oksidere ammonium til nitrat. Nitratet vil lett kunne vaskes ut i lett jord. I tyngre jord vil det være fare for denitrifikasjon. Det vil også kunne immobiliseres. Det vil si at det tas opp av bakterier i jorda og bygges inn i proteinene til bakteriene.

Dersom gjødsla tilføres i striper istedenfor å blandes med jorda vil ikke jordbakteriene få like god kontakt med gjødsla. Hvis gjødselstripene ligger slik at gjødsla får kontakt med luft vil nitrogen fortsatt fordampe som ammoniakk, men når gjødselstripene dekkes av jord ved for eksempel injeksjon eller pløying, vil ammoniakkfordampingen stoppe. Det er derimot stor fare for denitrifikasjon og produksjon av lystgass. Kommer gjødsla for langt ned i jorda, er det dessuten fare at gjødsla vaskes så langt ned at planterøttene ikke når tak i den. Faren for ammoniakktap, denitrifikasjon og utvasking øker med økende nitrogenkonsentrasjon i gjødsla og økende gjødselmengde.

Det finnes ikke noe entydig svar på hva som er beste handteringsteknikken i økologisk landbruk. Tradisjonelt har vi anbefalt rask nedmolding med harving. Ved korndyrking kan det være interessant å prøve å tilføre gjødsla grunt nedmoldet i striper langs såradene. Her vil det være snakk små mengder med gjødsel sammenlignet med husdyrgjødselforsøk i konvensjonelt landbruk.

Høstspredning uheldig

Fordi man antok at det er liten aktivitet i jordlivet ved lave temperaturer, antok man at bløtgjødsel kunne spres seint på høsten uten fare for at ammonium ble omdannet til nitrat i områder med stabilt vinterklima. Undersøkelser viste imidlertid at det skjer omdanning fra ammonium til nitrat selv ved svært lave temperaturer, ja selv under 0 °C.  Selv i Nord-Sverige førte derfor høstspredning av bløtgjødsel til økt nitratkonsentrasjon i jorda om vinteren og dermed økt fare for utvasking og denitrifikasjon.

Ny handteringsmåte for fast husdyrgjødsel?

I Järna, et sentrum for svensk biodynamisk jordbruk, har de utviklet en teknikk for anaerob behandling av organisk materiale. Gjødsla gjærer først anaerobt. Den separeres deretter i en flytende og en fast del, hvor den faste delen komposteres aerobt, mens den flytende delen metangjæres. Så langt har de enda ikke hatt feltforsøk for å teste gjødseleffekten av de ulike behandlingsteknikkene, men det blir interessant å følge dette arbeidet videre.

Rapport på nettet

Hele rapporten fra seminaret er lagt ut på internett og kan lastes ned som PDF-fil fra Nordisk jordbruksforskeres forening (NJF) sine hjemmesider (se nederst). Her finner du også innleggene fra NORSØK.  

Randi Berland Frøseth sitt innlegg handlet om faren for smitte av E.coli og andre sjukdomsframkallende organismer ved bruk av storfegjødsel som gjødsel til salat. I forsøk på Tingvoll fant vi ingen fare for overføring til salat dersom gjødsla var nedmoldet før salaten ble planta.

Sissel Hansensnakket om effekt av ulik handtering av storfegjødsel på meitemark. Husdyrgjødsel er en viktig matkilde for den grå meitemarken. Vi fant at behandling som reduserer innholdet av organisk materiale i gjødsla gjør at det blir mindre mat for meitemarken og dermed færre og mindre mark i jorda.

Fordi NJF-seminar gir en god gjennomgang av pågående landbruksforskning i Norden på tema som er veldig relevante for veiledere, vil jeg anbefale flere veiledere å reise på NJF-seminar.

Artikkelen har tidligere stått i tidsskriftet Økologisk Landbruk nr 4-2005.

Lenker:
>> Manure - an agronomic and environmental challenge [No. 372]. NJF-seminar 5-6 september 2005, Sverige. Abstracts.       Proceedings.
>> Nordisk Jordbruksforskeres forening (NJF)