Omlegging

Gardspresentasjoner

I langstrakte Norge er det like mange praktiske tilpasninger i gardsdrifta som det er garder. Dette bestemmes av forhold som temperatur og nedbør, jordsmonn, topografi, størrelse på garden, interessene til bonden, nærhet til markeder og også av landbrukspolitikken. Her presenteres et knippe.


  • Den fine rundgangen på garden
    Husdyr på garden er helt nødvendig for å opprettholde sirkulasjonen av produkter, fôr og gjødsel på garden. På Alm Østre kom de første kyrne til gards ved hjelp av spleiselag. Siden har de vært en svært viktig del av den biodynamiske gardsdrifta.
  • På lag med naturen - erfaringer med ugras

    Skjebnemessig var det bruken av sprøytemidler og de uønskede virkningene av dem som gjorde at jeg ble økologisk bonde, og jeg tror ingen bonde innerst inne er glad for å sprøyte gift eller hormoner ut over åkrene sine; «det er bare blitt sånn».

  • 35 år som økobonde på Hedmarken
    I tre artikler reflekterer økobonden Trygve Sund fra Stange på Hedmarken rundt 35 års økologisk drift. Han tar for seg tanker rundt omlegginga, ugrashandtering og sprøytemidler, kanaliseringspolitikken og husdyrhold.
  • På Finstad bekjempes ugraset termisk og mekanisk
    Maisplast på Finstad

    Finstad Gård i Sande i Vestfold har drevet økologisk grønnsaksproduksjon i stor skala siden 1987. De har opparbeidet seg verdifull kompetanse innen ugras-bekjemping, jordkultur og plantevern. Solveig Haugan Jonsen fra Vestfold Forsøksring rapporterer.

  • Sølvtine for elitemelk til økoprodusent
    Odd Wøyen og herefordkyr, Sande Bruk
    Tidligere i vår ble Ann-Christin og Odd Wøyen fra Horten tildelt Tines sølvtine for 15 års sammenhengende produksjon av elitemelk. Denne utmerkelsen ble tildelt to melkebruk i Vestfold dette året.
  • Reins kloster i Rissa (Sør-Trøndelag)
    Nytt kaldfjøs med treinnredning kom opp ganske snart etter overtakinga, det gamle løsdriftfjøset var nedslitt og Hans valgte å satse for framtida. Her går det på automatisk mjølking, tekniske hjelpemidler for godt arbeidsmiljø, god dyrevelferd med stor vekt på funksjonell kalveoppstalling, fullfôring og høg avdrått. Effektivitet og trivsel i god kombinasjon og med et godt økonomisk resultat som mål.
  • Hovsvangen på Ørlandet (Sør-Trøndelag)
    Som et resultat av den grønne bølge på 70-tallet, rak David og Kjersti Ledsaak i land på Ørlandet i 1984. Slik sier han det selv, gardbrukeren på Hovsvangen på Brekstad. De la om jorda til økologisk drift tidlig på 90-tallet, ble med i Debio-ordningen fra 1995 og la om dyra rundt 2000. Garden er på 280 mål og med litt kvotekjøp hvert år er de nå oppe i en kvote på 95 tonn.
  • Melhus Gård Øvre i Melhus (Sør-Trøndelag)
    Stor arbeidsinnsats, god agronomi og godt vekstskifte hos dyktig og interessert familie gir gode resultater på husdyrløs gård, omlagt til økologisk drift på flatbygda i Trøndelag.
  • Ramstad i Nærøy (Nord-Trøndelag)
    Ole Jørgen Stavang i Nærøy Kommune i Nord-Trøndelag har lyktes med sin omlegging, og ser muligheter til å utvikle gården videre framover. Fôrkvalitet i den økologiske produksjonen har høy prioritet.
  • Skrattåsen i Steinkjer (Nord-Trøndelag)
    Liv og Dag Hauffen driver gården Skrattåsen sammen med sønnen Øystein. De ser på gården med melkeproduksjon, urter/grønt, skogbruk, utmark og ikke minst de menneskelige ressursene som en ressurs som de er satt til å forvalte.
  • Grandaunet i Overhalla (Nord-Trøndelag)
    Det nytter ikke å tenke standarder dersom en skal drive landbruk i dag, mener Eva og Knut. Drifta må bygge på kunnskap på mange områder. Agronomien er grunnlaget og det er viktig med god planlegging. For å lære mer, må en tørre å prøve ut nye ting. Brukerne fokuserer spesielt på dreneringstiltak og jordstruktur, såfrøblandinger, grovfôrkvalitet og sammensetning av fôrrasjonen.