Gjødsel & næring

Kompostering av fast husdyrgjødsel-

Tilgang på strø, komposteringsplass, arbeidskraft, konsistensen og bruken av gjødsla er avgjørende for om den faste gjødsla blir kompostert eller ei. Kompostering har flere fordeler:

  • Kompostert gjødsel er lett å spre fordi den smuldrer lett
  • Det blir mindre mengder å spre enn den opprinnelige ferske gjødsla
  • Nitrogenet i den ferdige komposten er organisk bundet og det er ikke stor fare for tap under spredning
  • Godt kompostert gjødsel er fri for ugrasfrø, sjukdomsorganismer og vond lukt
  • Siden kompost smuldrer lett og er fri for smitte, er det liten fare for at gjødsling på eng virker negativt på graskvaliteten


Ulempene med kompostering er at det er plass-, arbeids- og energikrevende. I tillegg blir det et visst nitrogentap fra gjødsla i løpet av komposteringa.

Strømiddel
Av de vanlige strømaterialene egner halm seg best, fordi den inneholder mye lett nedbrytbart karbon. Karbonet er viktig som energikilde til mikroorganismene. Hvis det under kompostering ikke er tilgjengelig karbon, benyttes protein som energikilde. Da produseres det ammoniakk, og det blir nitrogentap fra gjødsla. Dette skjer dersom det er tilsatt for lite eller for dårlig strø. Sagflis fra bartre er tungt nedbrytbart og derfor ugunstig som strømiddel. Sagflis fra lauvtre er antatt å være et langt bedre strømiddel, men det er lite utprøvd.

Strøbehov
Kugjødsel er ofte så blaut at det trengs store mengder strø for å få ei god kompostering. I distrikt med lite halm tilgjengelig er det ei utfordring å få en god kompost, sjøl med skilt lagring.

Storfegjødsel fra skilt lagring trenger 1 tonn strø per 4-5 tonn fast gjødsel. Det tilsvarer 5-6 kg halm per ku daglig. I praksis kan det være vanskelig å bruke så store strømengder i båsen. En del av strøet må da blandes i seinere. Småfegjødsel og hestegjødsel har et høyt tørrstoffinnhold og egner seg godt for kompostering. Strøbehovet er langt mindre enn for storfe.

Rankekompostering
Husdyrgjødsel som skal komposteres, legges oftest opp i rankekomposter. Rankene skal ikke være større enn at det kommer luft til i heile materialet. Anbefalt størrelse er 1,5 m høy og 2 - 2,5 m bred. Det er bra å legge et tjukt lag med strø nederst der komposten skal legges.

Om du skal tilsette strø under opplegging, er det best å laste gjødselsprederen lagvis med gjødsel og strø. Da vil gjødsel og strø blandes under avlessing.

Innholdet av vatn og luft er avgjørende for god kompostering. Grovt strømateriale gir mer luft, og komposten tåler dermed mer vatn. En praktisk måte å finne ut om materialet har rett fuktighet er å presse sammen ei handfull. Om det så vidt kommer noen dråper mellom fingrene, er det rett fuktighet.

Næringsinnhold i kompostert gjødsel
Komposteringa gir en massereduksjon på 30 til 50 %. Dersom komposten ikke har vært utsatt for utvasking, vil det skje ei konsentrering av de næringsstoffene som ikke tapes i gassform. Innholdet av stoffer som fosfor, kalium og magnesium øker per kg kompost, mens innholdet av nitrogen avhenger av gasstapet.