Gjødsel & næring

Fast gjødsel-

Det vi kaller tørr gjødsel, har et tørrstoffinnhold på 18-20 % og oppover. I praksis har den såkalte faste gjødsla ofte et langt lavere tørrstoffinnhold. I de fleste storfefjøs med skilt lagring, vil fastgjødsla være så blaut at det ikke kommer i gang spontan kompostering. En har da valget mellom å tilsette så mye strø at det kommer i gang aerob omsetning (kompostering), eller lagre gjødsla tilnærma anaerobt.

Når "fastgjødsla" er så blaut at det ikke skjer aerob omsetning, er det ikke nødvendig å tilsette strø for å ta vare på nitrogenet i lagerperioden. Årsaken er at det utvikles syrer ved anaerob lagring. Dermed senkes pH slik at det blir mindre risiko for ammoniakktap under lagring. I områder med dårlig tilgang på halm som strø, er det fornuftig å bare tilsette så mye strø i båsen som trengs for å lage en god liggeplass for dyra.

Skilt lagring
Det varierer fra fjøs til fjøs hvor godt fraskillinga av urin fungerer, først og fremst på grunn av ulik fôring. Inntil 75 % av urinen skilles fra der gjødsla er tørr, mens det i verste fall bare blir 25 % som ledes over i urinkummen.

Denne fôringa gjør gjødsla blautere:

  • Mye fôr
  • Tidlig slått eng
  • Eng med høyt kløverinnhold
  • Høy kraftfôrprosent
  • Dårlig silo
  • Pressaft og myse

Storfe har ofte laus avføring i beiteperioden, spesielt hvis de går på godt beite. Verken båslengde, skantildybde eller fall i skantilen ser ut til å virke inn på urindreneringa. Det er viktig å lede urinen vekk fra den faste gjødsla så raskt som mulig og unngå ammoniakktap.

Det er ikke enkelt å finne gode løsninger som kan kombinere løsdriftfjøs med skilt lagra gjødsel. I slike fjøs blir det et stort golvareal som må skrapes. En mulig løsning er et hydraulisk utgjødslingsanlegg med samlerør for urinen.

Fastgjødsla lagres ofte i et kjellerrom under eller ved siden av husdyrrommet. Fastgjødsellageret fylles enten fra toppen eller fra bunnen. Det påvirker i hvor sterk grad næringsstoffer tapes fra lageret. Ved hydraulisk uttransport gjennom rør til en platting er det vanlig med bunnmating. Ved bunnmating blir det ei skorpe ytterst som verner mot tap. Ved toppmating blir den ferskeste gjødsla stadig eksponert for luft, og ammoniakktapet kan bli stort.

Ved bunnmating lagres gjødsla anaerob. Ved toppmating kan bli en aerob omsetning dersom det tilføres nok strø.

Fra fastgjødselhauger skjer det også en næringstransport nedover av næringsstoffer som er vannløselige, slik som kalium- og ammoniumnitrogen. Det er derfor viktig å ha oppsamling av sigevann fra utvendige lager eller fra fastgjødsellager hvor det er brukt lite strø.