Jord- & plantehelse

-Sjukdom og virus i potet

Tørråte er den viktigste sjukdommen på potet og skyldes soppen Phytophthora infestans. Andre sjukdommer er blautråte, svart- og flatskurv. Sterk potetsort, friske settepotet og god dyrkingspraksis er viktige tiltak mot disse sjukdommene. Flere virus kan florere i potetkulturen. Ei fornuftig dyrking og forvaltning av settepotetene er den viktigste måten å unngå problemer med virus.

Tørråte
Soppen overvintrer i settepotetene og som kvilesporer i jorda. Nord til Trøndelag har vi begge kryssningstyper av soppen; A1 og A2. Soppen må ha både A1 og A2 for å kunne danne oosporer (kvilesporer).

Primærsmitte frå egen åker kan tidlig smitte ned åkeren med tørråte. Fra en smitta knoll kan soppen vokse ut i stenglene og spres videre til nye planter med vind og vannsprut. Sporene liker ikke tørr luft eller lav temperatur og trenger fritt vann i noen timer for å spire. I perioder med varme fuktige netter kan spredning skje med eksplosiv fart i mottakelige sorter. Soppsporene kan også fly flere kilometer med vinden. Regn fører sporene fra bladene og ned i jorda til knollene og kan smitte disse.

Dersom riset blir borte stopper fotosyntesen og dermed veksten. Om dette kommer tidlig i utviklinga, vil avlinga bli liten.

Symptom på tørråte er først små brunsvarte flekker på stengler og blad. Dersom det ikke er for tørt i været, kan du på undersida av blada se et gråkvitt belegg (soppsporer) rundt flekken. Etter hvert blir større og større deler av plantedekket angrepet og ødelagt av tørråte.

Tiltak mot tørråte:

  • bruke riktig sort som er sterk mot tørråte, særlig på knollene
  • bruke friske settepoteter
  • lysgroing
  • knuse og helst fjerne riset ved smitte. Tørråtesmitta ris må knuses godt minst 14 dagar før opptak. Om ikke alt riset er drept før opptak kan fersk smitte på riset og litt umodne knoller med flass-skade, føre til mye knollsmitte
  • god hypping gjør at regnvannet bedre renne ned i fårene og ikke treffer potetknollene med smitte
  • opptak i varmt, tørt vær
  • tørking og sårheling av knollene etter høsting
  • god lagring (4-5 grader)

Vanligvis er det små eller ingen angrep lengst nord i landet og høyere enn 5-600 meter over havet i Sør-Norge. Hvor mye angrepa reduserer avlinga er avhengig av hvor langt potetene er komne i utvikling og hvor mottakelig sorten er.

Godt vær og skånsom handtering under opptak, sårheling og gunstige lagringsforhold kan hindre utvikling av soppen i motstandsdyktige knoller, sjøl om potetknollene er smitta.

Skurv
Svartskurv (Rhizoctonia solani) kan angripe flere jordbruksvekster. Soppen resulterer i forsinka modning og gir flere kvalitetsfeil. Spirene på settepotet kan skades av svartskurv, slik at nye spirer må utvikles. Det gir ujevn spiring i åkeren og veksten blir forsinka.

Under fuktige forhold får angrepne planter et grålig, filtaktig belegg på stengelen ved jordoverflata. Knoller fra slike planter er ofte små, kantete og misdanna. En større andel er grønne, ettersom de ofte ligger høyt i drillen. Vekstsprekker med skurvaktig belegg (krokodilleskinn) er også vanlig.

For mye eller lite nitrogen øker faren for angrep.

Tiltak mot svartskurv:

  • motstandsdyktig sort
  • friske settepoteter
  • lysgroing
  • setting i varm jord
  • rask oppspiring

Flatskurv
- skyldes bakterier i slekta Streptomyces. Bakteriene lever i jorda og kan overføres med settepotetene. Symptomene er forkorka sår på knollene. Poteter med sterke angrep lagrer dårlig og er ikke salgsvare. Angrepene er størst på tørr jord med høy pH og god lufttilgang.

Tiltak mot flatskurv:

  • motstandsdyktig sort
  • friske settepoteter
  • vanning (fuktig jord fra 2. uke etter oppspiring)
  • unngå høy pH

Blautråte
- skyldes en bakterie (Erwinia carotovora subsp. carotovora) som angriper nederste del av stengelen (stengelråte) og poteter på lager. I dårlig drenert og fuktig jord kan blautråte starte i åkeren, men den er vanligst på lager. Smitting skjer vanligvis under opptak, sortering eller lagring. Som regel er det ikke noe stort problem å holde blautråten under kontroll. Vanskelig blir det først i år med mye regn kombinert med tørråtesmitte i tørråtesvake sorter. Tørråte gjør nemlig knollene mer mottakelige for blaute råter.

Tiltak mot blautråte:

  • friske settepoteter
  • luking av sjuke planter i åkeren
  • god drenering
  • skånsomt opptak
  • sårheling
  • god lagring

Virus
Flere ulike virus går på potet. De kan gi forskjellige symptomer på planta, som dårligere vekst, dvergvekst, krølla blad, mosaikk og ulike flekker på blada. Bare i sjeldne tilfeller blir avlinga dramatisk redusert første året etter virussmitte. Vanligvis blir avlingen over år gradvis mindre og plantene blir mer forkrøpla. Som oftest finner du ingen symptom på knollene og du må derfor fjerne sjuke planter i vekstsesongen. Problemene med virus blir mindre om du har ei god handtering av settepotetdyrkinga.,