Klima & miljø

Eliminert kvalitet

hva kvalitet ikke er

Det er ikke enighet om hvilke mål vi skal bruke for å bestemme kvalitet på matvarer. Og vi vakler mellom å vektlegge produktkvalitet eller produksjonskvalitet høyest. Så sitter jeg der, med en ryggmargsfølelse av at økologisk mat har høyere kvalitet enn konvensjonell mat, og løfter en økologisk og en konvensjonell banan opp mot begrep som tørrstoff, vitamininnhold, energiregnskap og sosial rettferdighet. Det er jammen ikke lett å finne de entydige vitenskapelige resultat. Kanskje Mattilsynet har rett; det er ingen forskjell?

Når kvalitet skal defineres kan også eliminasjonsmetoden benyttes; å velge bort det som ikke kan kalles kvalitet. Det som er dårlig kvalitet. Da kommer vi med ett ganske mye lengre med å finne tydelige forskjeller mellom konvensjonelle og økologiske produkter. Her er noen eksempler.

SNTs ulovlige grenser
I 1999 hadde SNT (nå: Mattilsynet) særlig fokus på korn og gjennomførte en undersøkelse på både norsk og importert matkorn. Av totalt 40 prøver av norsk mathvete innehold 15 rester av ulovlig sprøytegift. Det dreier seg om ugrasmiddelet glyfosat (Roundup) som ikke er lovlig å bruke i hvete. Dette vet SNT godt, men faktumet diskuteres ikke i teksten og resultatet kamufleres i en tabell ved at det til og med oppgis en grenseverdi. Hvorfor ha grenseverdi på 5 mg glyfosat per kg mathvete når stoffet vitterlig er forbudt? Resultatet viser at norsk mathvete har en usikker kvalitet. Og at SNT er med på undergrave sin egen og landbrukets troverdighet.

Fra nervegass til "Godt norsk"
Diazinon er ei gift mot skadedyr som mange kjenner under produktnavnet Basudin. Forbindelsen er et organofosfat som blant annet blei brukt som krigsgass under 1. verdenskrig. Organofosfater påvirker nervesystemet og barn er særlig utsatte. Amerikanske miljømyndigheter satte for noen år siden igang omfattende studier av stoffets helse- og miljømessige egenskaper. Konklusjonen kom i mai 2000: Diazinon er langt farligere enn først antatt og det er stor fare for at barn kan få varig skade ved normal eksponering til stoffet. Konsekvensen var at diazinon blei forbudt i USA. I Danmark er stoffet ikke lenger lovlig å bruke utendørs, av frykt for at det skal havne i grunnvannet. Det opplyses også at diazinon også utgjør en fare for fuglelivet.

Diazinon er et lovlig og svært vanlig middel i det norske landbruket. Middelet er en gjenganger i SNTs analyserapporter på rester av sprøytegifter i vegetabiler. I 1999 inneholdt 20 % norsk gulrot og 50 % av persillerota denne gifta, i følge SNTs målinger. Dette er et eksempel på dårlig kvalitet.

Gift i rota og rot i gifta
Det er altså ikke typisk norsk å være god. Spesielt ikke for en gulrot. Den kan inneholde opptil 0,5 mg diazinon per kg før SNT slår alarm. Sjansen for å være norsk og god er noe større for en persillerot. Her er grenseverdien 0,02 mg diazinon per kg, altså 25 ganger mindre enn i gulrot. Hvorfor tillates det mer gift i gulrota enn i persillerota? Et lite øyeblikk levde jeg i den villfarelse at grenseverdiene var fastsatt ut fra hensynet til meg som grønnsakspiser. Kanskje er det bare jeg som er litt spesiell og spiser mer gulrøtter enn persillerøtter?

Og hvorfor er det greit at salaten, pærene og jordbæra inneholder 500 ganger mer iprodion enn pitahaya fra Israel og papaya fra Brasil? Er det myndighetenes økende bekymring for folks ubegrensede inntaka av pitahaya, hva nå det måtte være, som er bakgrunn for at kun 0,02 mg iprodion tillates i dette produktet? Eller er soppmiddelet mindre farlig i blanding med pære og salat, slik at 10 mg kan tillates i den helsekosten?

...og rør godt sammen
En gift kommer sjelden alene. Som resultatene fra SNTs registreringer i jordbær viser, opptrer giftstoffene sammen i spennende cocktailer. Vi inntar ikke jordbæra bare med fløte. Stoffer med maleriske navn som Azinofosmetyl, Pyrimetanil, Klortanolil og Cyprodinil følger også med. I tillegg finnes ukjente blandestoffene som også inngår i preparatene. I sprøytemiddelet Roundup finnes eksempelvis et femtitalls stoffer som produsenten ikke behøver å offentliggjøre eller søke godkjenning for. Mange mener at det er nettopp disse stoffene som gjør middelet så effektivt, og ikke bare den aktive gifta glyfosat.

Uskyldig, til det motsatte er bevist
Forskning på skadevirkninger av landbrukets sprøytegifter er et lite prioritert område. Svært få firma har økonomisk interesse av å finansiere slike arbeider. Selve forskinga er kompleks og sammensatt og det kan by på problemer å komme opp med entydige og klare resultater. Med utgangspunkt i en helhetlig forståelse, er det åpenbart at bruk av kjemiske stoffer i naturen er økologisk hasard. Dette er imidlertid ikke alene et godt nok argument. Her trengs det harde fakta og statistisk målbare utslag. Prinsippet om "føre var" blir ikke tilstrekkelig vektlagt. Det synes som om at fravær av bevis for skadevirkninger, tolkes som bevis på fravær av skadevirkninger. Det er ei logisk kortslutning.

Harde fakta
Flere og flere skadevirkninger av sprøytelandbruket avdekkes etter hvert. Statens arbeidsmiljøinstitutt påviste for 5 år siden sammenheng mellom sprøyting i landbruket og kreft hos barn. Særlig visse typer hjernesvulst hos de yngste barna. Forskning viser også at vår sensitivitet til forskjellige gifter varierer mye fra person til person; noen er mer utsatte enn andre. Videre er det i Danmark vist at bønder har 32 % større sjanse for å utvikle Parkinsons sykdom. En svensk undersøkelse viser sammenheng mellom lymfekreft og visse typer sprøytemidler. Her i Norge har Jordforsk gjennomført undersøkelser i bekker, vassdrag og brønner. Resultatene er nedslående. I 63 % av prøvene fra bekker blei det gjort funn av sprøytegifter. Til sammen 23 forskjellige gifter. Glyfosat blei påvist i 10 av 12 prøver fra bekker og elver i kornområder. I vel 60 % av tilfellene oversteg målingene faregrensa for miljøeffekter. Og sist, men ikke minst: 19 private drikkevannsbrønner blei undersøkt. I 9 av disse innehold vannet sprøytegifter. I enkelte tilfeller over grenseverdiene. Et landbruk som bidrar til slike skadevirkninger, er et landbruk av dårlig kvalitet.

Risikolandbruk
Forskerne Lundgren og DePierre fant at evnen til å motstå miljøfremmede stoffer kan variere flere hundre ganger mellom ulike individer. Dette kjenner vi igjen fra dagliglivet: Kari får allergi mens Ole slett ikke plages, og tilfeller der smugrøykeren får lungekreft mens storrøykeren først dør av kjedsommelighet vel 100 år gammel. Videre viser tysk forskning at variasjonen i motstandskraft også er stor mellom nært beslekta arter. I lave gift­konsentra­sjoner utvikla en fiskeart leverkreft, mens en annen nært beslekta art holdt seg frisk som en fisk. Vi bruker rotter og mus for å teste effektene av landbrukets sprøytegifter. I noen tilfeller stiller også hund og kanin opp. Prinsippet er: Om ei rotte tåler gifta, bør også vi tobeinte tåle den. Alle er skjønt enige om at mennesker ikke kan brukes i denne forsøksvirksomheten. Den tragiske konsekvensen er at giftene sprøytes ut uten at vi vet noe sikkert om virkningen på mennesker. Du og jeg blir dermed forsøkskaniner i et spennende og verdensomfattende eksperiment med hittil ukjente kjemiske forbindelser. Gifter som er designet for å ødelegge og forstyrre biologiske prosesser. Velkommen om bord!

Ekte og uekte
I det gamle Romerriket, er det blitt meg fortalt, fantes ei yrkesgruppe med en spesiell oppgave. Gjennom mange år bestod utdannelsen av å lytte til lyden av en gullmynt som falt mot et bestemt underlag. Etter flere år i denne skolen var de i stand til å kunne skjelne denne lyden fra lyden av mynter som ikke var av ekte gull. Etter endt utdannelse bestod resten av arbeidslivet i å lytte til myntene og avsløre hvilke som var uekte.

For mange er diskusjonen om økologisk mat er bedre enn konvensjonell mat ikke så interessant. Flere års erfaring med produksjonen og produktene er en god skole for å kunne velge produkter av god kvalitet. Gjennom dette har de utvikla naturlig gehør for forskjellen mellom konvensjonell og økologisk kvalitet. Da er diskusjonen om hvilke produkter en foretrekker heller ikke så interessant. De fleste foretrekker ekte kvalitet.

Liv Birkeland, NORSØK