Plante-dyrking

Krossing, økonomi og kvalitet

I økologisk landbruk er det et mål at hver husdyrgard skal være selvforsynt med fôr. Fôringa skal være allsidig og tilpasset behovene til de enkelte dyreslag. Regelverket for økologisk landbruk tillater at 15 % av fôret til drøvtyggere og 20 % til enmaga dyr kan være av ikke-økologisk opprinnelse. Fra 2005 kan det bli forbud mot ikke-økologisk fôr til økologiske besetninger. Dette skaper store utfordringer for økologisk landbruk i Norge.

Krossing er en metode som kan gjøre egenproduksjon av kraftfôr mulig der vekstsesongen ikke er lang nok, eller høsten for regnfull til å få kornet fullmodent. Korn som skal krossensileres, kan høstes 10 til 20 dager tidligere enn korn som skal tørkes. Metoden for krossensilering av korn ble utviklet i Finland på 50-tallet. I Norge har metoden vært i bruk siden slutten av 80-tallet. Målet med krossensileringen er å få en stabil masse som tar vare på fôrverdien til kornet. I korte trekk går krossensilering ut på å:

 

  • Treske kornet på gulmodningsstadiet (35-50 % vann)
  • Valse kornet i en krossemaskin
  • Tilsette melasse eller myse som ensileringsmiddel
  • Lagre ensilasjen lufttett frem til fôring

Selve dyrkingsteknikken er som for økologisk korn helt frem til tresking. Bruk av tidlige sorter er svært viktig i områder med kort veksttid. Sorter av seksradsbygg er mest aktuelt. Kornarter eller sorter kan blandes, men de bør ha noenlunde lik veksttid. For å øke proteinavlingen kan det være aktuelt å blande inn erter sammen med kornet. Erter trenger en god del varme for å nå frem til modning, og blir ikke anbefalt der det bare er aktuelt å dyrke de tidligste byggsortene.

Gulmodning

Ved gulmodningsstadiet har åkeren skiftet farge til gulgrønn. Kornkjernene er ferdig utviklet og fjærer så vidt når de blir klemt på langs (mellom pekefing og tommeltott). Leddknutene og området rundt disse er fremdeles grønne. Hvis åkeren er tørr, dvs fri for dugg og annet vann utenpå plantene kan treskingen gå omtrent like effektivt som normalt, uten spesielle justeringer på treskeren. For å redusere eventuelle tap, blir det anbefalt å sette ned farten litt. Med erter i blandingen bør en stubbe litt lavere for å få tak i belgene.

Ensileringsmiddel

Melasse eller myse bør tilsettes for å få i gang gjæringsprosessen. Hvis vanninnholdet er under 35 % bør også vann tilsettes. Det skal være 2,5 - 5 kg rent sukker per tonn korn. Dette tilsvarer 5 - 10 kg melasse som blandes med lunka vann i forholdet 1:2. Det vi si 15 - 30 liter utspedd melasse per tonn fôr (10 - 20 liter per m3). Mengden av myse er avhengig av tørrstoffprosenten. I myse er det ca 760 g sukker per kg tørrstoff. Hvis myse har et tørrstoffinnhold på 6 % blir doseringen 15 - 45 liter per tonn fôr, eller 10 - 30 liter per m3. Både ensileringsmiddelet og vannet tilsettes på bunnskruen til krossemaskinen.

Propionsyre er et effektivt mugghindrende middel. Denne syren kan brukes i kombinasjon med melasse, eller propionsyre kan brukes som ensileringsmiddel alene. Til krosset korn brukes 3 liter propionsyre per tonn fôr uavhengig av vanninnhold. For å lette innblandingen bør den blandes med like deler vann. Propionsyre er svært etsende.

Lagring

Foto: Olav Inge Edvardsen

Lagring skjer i tårnsilo, plansilo, storsekk eller enkle plastkledde lagerbeholdere. Lufttett lagring er viktig for å unngå mugg. Ved  bruk av storsekk er det viktig å ha en sekk med kraftig vev og innersekken må være en rundballepose av god plastkvalitet for å unngå at det slipper luft igjennom. Sekken bør pakkes (trakkes) etter hvert som den fylles og snøres godt igjen. Enkelte bruker støvsuger for å fjerne mest mulig luft fra massen. Kort sagt: Tenk silolegging!

 
 

Krossensilert korn går lettere varmt enn grassilo. Dette gjelder spesielt hvis vanninnholdet er under 35 - 40 %. For å unngå varmgang ved lagring i silo, bør en ikke ha større uttaksflate enn at en kan ta ut minst 3 cm nedover i massen hver dag.

Fôrverdi

Det krossensilerte kornet er et velsmakende og energirikt fôr med grov struktur. Det ser ut til å virke positivt på vomfunksjonen å la dette fôret erstatte finmalt kraftfôr i rasjoner med mye kraftfôr. Buskap som er fôra med stor andel krossensilert korn har ofte høyt protein- og fettinnhold i melken. Dette tyder på at dyrene har stort opptak av energi og at den bedrede vomfunksjonen fører til bedre utnytting av grovfôret. Krossensilert korn egner seg godt som fôr til gris hvis det gis fullverdig protein i tillegg. Også kylling utnytter krossensilert bygg godt.

For å gi rett fôrmengde, trengs det analyse av tørrstoff-, energi- og proteininnhold i krossensilasjen.

Ved beregning av energiverdien tar man utgangspunkt i at 1 FEm er nettoenergiinnholdet i 1 kg bygg med 87 % tørrstoff. Deretter beregner man på tørrstoffbasis hvor mange kg kross som skal til for å få 870 g tørrstoff.

Tabell 1. Mengde kross som skal til for å få en fôrenhet bygg, havre og erter ved ulike vanninnhold.

 Vann-%

 Bygg
kg/FEm

Havre
kg/FEm 

Erter
kg/FEm 

 30

1,2 

 1,4

1,2 

 35

1,3

1,6

1,3

 40

1,5

1,7

1,4

 45

1,6

1,8

1,5

 50

1,7

2,0

1,7

Det er relativt liten forskjell i energiverdien på erter og bygg. Ved blanding av disse fôrmidlene utgjør som regel erter en liten del, og energiverdien kan regnes ut som for rent bygg. Ellers må man regne energiverdi etter prosentvis innslag av de ulike artene.

En enkel måte å regne ut PBV (proteinbalansen i vomma)per FEm bygg er å ta utgangspunkt i at den er 0 når råproteinprosenten er 17 %, og at PBV synker med 7 gram for hvert prosentpoeng under 17 %. Råproteininnholdet og dermed PBV varierer mye. Hvis man skal ha en stor del av kraftfôret som krossensilert korn er det viktig at råproteinprosenten ikke blir noe særlig lavere enn 11 - 12 %. Ellers blir det vanskelig å finne et tilskuddsfôr som har høy nok PBV til å få PBV i balanse. Erter er gunstig å blande sammen med kornet siden de inneholder omtrent dobbelt så mye protein som korn. PBV for erter er 65 gram per FEm. For havre med et råproteininnhold på 12 % er PBV 1 gram per FEm.

Tabell 2. PBV per kg tørrstoff og fôrenhet i forhold til ulik råproteinprosent i bygg.

 Protein-%

8

9

10

11

12

13

 PBV/kg ts

-73

-64

-56

-48

-40

-32

 PBV/FEm

-63

-56

-49

-42

-35

-28

For melkekyr bør PBV være 0 i topplaktasjonen. Ved avdråttsnivå under 20 liter melk per dag kan en godta PBV for samlet fôrrasjon på ca -100. Enda senere i laktasjonen kan PBV være -200.

AAT (aminosyrer absorbert i tarmen) er 89 gram per FEm i bygg av middels kvalitet. Tilsvarende tall for havre er 68 gram per FEm, og for erter 73 gram per FEm. For å dekke behovet for AAT, er det oftest nødvendig å gi proteinrikt tilskuddsfôr. Avdråttsnivå og grovfôrkvalitet avgjør hvem som trenger ekstra protein.

Gjennom prosjekter ved Norsk senter for økologisk landbruk har det blitt analysert prøver av kross tatt ulike steder. Tabell 3 viser gjennomsnittlig innhold i krosset bygg.

Tabell 3. Gjennomsnittlige analyseverdier av 8 prøver av krosset bygg.

 Tørrstoff, %

 61,0

 Protein, %

 10,6

 Fordøyelighet, % av TS

 78,2

 FEm per kg TS

 0,92

 FEm per kg fôr

 0,56

 Fôrmengde per FEm, kg

 1,8

 pH

 4,8

 g AAT per kg fôr

 54

 g PBV per kg fôr

 -25

 

De essensielle aminosyrene i kornet blir mer eller mindre brutt ned under gjæringsprosessen. Dette har lite å si for drøvtyggere, men det er viktig å ta hensyn til det i fôringen av enmagede dyr.

E-vitaminet i kornet blir gradvis ødelagt under gjæringsprosessen. Tilskudd av mineraler og vitaminer er oftest nødvendig.

Halmen kan bli et godt fôr om den blir tilsatt melasse, presset og pakket lufttett. Den kan også blandes i siloen sammen med andreslåtten.

Avlingsnivået vil være avgjørende for kostnaden per FEm kross. Avlingen blir størst om kornet høstes på gulmodningsstadiet. Krosset korn blir regnet som kraftfôr og det blir gitt tilskudd som til fullmodnet korn. For de fleste avhenger lønnsomheten av pris på innkjøpt kraftfôr og om eget areal kan frigjøres til korndyrking. Det er en fordel med maskinsamarbeid for å få ned kostnadene.

I eksempelet under er det regnet med leie av tresker og krosser. Innblanding av mineral- og vitamintilskudd i krossen pluss kostnader til ugrasharving og luking og tilskuddet til økologisk kornareal er tatt med i beregningene.

Tabell 4. Kostnader per FEm ved to ulike avlingsnivåer av økologisk krosset korn.

 Avling, FEm/daa

250

200

 

 

 

 Variable kostnader:

 

 

 Såkorn  (20x5,25)

105

105

 Møkk (2 tonn)

100

100

 Kalk* (80 x 0,78)

62

62

 Luking av rotugras

50

50

 Ugrasharving

15

15

 Melasse (7kg pr t x 3,07)

10

8

 Innbl. av 1% mineral-vitamin

13

13

 Innbl. av 5% fiskemel

106

106

 Innersekk (0,6 stk/daa x 23)

15

15

 Yttersekk (30,50 x 0,6stk/daa)

18

18

 Sum variable kostnader

494

492

 

 

 

 Tilskudd økologisk areal

250

250

 Variable kostnader pr daa

88

86

 Variable kostnader pr FEm

0,97

1,21

 Leietresking kr pr FEm

0,56

0,70

 Leiekrossing kr pr FEm

0,50

0,63

 Sum kostnader pr FEm

2,03

2,53

* 400 kg kalk hvert 5.år

Det er regnet med en leiepris på kr 140 per dekar for tresking og kr 125 per dekar for krossing (eksl. mva). Tabell 4 viser at krosset korn kan bli betydelig billigere enn innkjøpt konvensjonelt kraftfôr som til melkekyr koster ca 2,70 per FEm. Økologisk kraftfôr koster fra 3,80 til 4,50 per FEm. Avlingsnivået og leieprisene på tresking og krossing vil ha stor innvirkning på fôrenhetskostnadene. På økologiske gårder hvor forholdene ligger til rette for det med nok areal, akseptabel topografi og tilgang på teknisk utstyr, kan krossensilert korn bidra til å øke andelen fôr som produseres på egen gård. Hvis avlingsnivået ikke blir svært lavt, vil det også være lønnsomt å produsere krosset korn til egen besetning.

Litteratur

Berland, R. og Bakken, I., 2001. Krossing av korn. Småskrift nr 1/2001. Norsk senter for økologisk landbruk
Debio. 2003. Regler for økologisk landbruksproduksjon
Olesen I., m.fl., 1999. Økologisk husdyrhald. Landbruksforlaget