Jord- & plantehelse

Jordbærsnutebille

py og andre tiltak i forsøk

Det tilsynelatende beskjedne bittet til jordbærsnutebilla er et alvorlig problem i produksjonen av jordbær. Ved dyrking uten syntetiske insekticider er dette skadedyret ei av de virkelig store ut­fordringene. På Rånna forsøksstasjon i Sverige arbeides det med ulike problemstillinger i økologisk jordbær­dyrking. Skader av jordbærsnutebille er ei prioritert oppgave og bakgrunn for forsøk i 1998 og 1999.

Birgitta Svensson, forsøksleder ved Rånna forsøksstasjon, SLU, Liv Birkeland, NORSØK

I økologisk drift er enkelte sprøytemidler tillatt. Disse finnes i Debio-regelverket. Såkalte plantestyrkende middel kan brukes restriksjonsfritt, slik som ulike plantepreparater, bentonitt, kaliumsåpe, vegetabilske og animalske oljer. På basis av dokumentert behov, kan det gis for­hånds­tillatelse for bruk av svovel (maks 0,7 %) og naturlig pyretrin.

Insekticidet pyretrum Pyretrin utvinnes fra blomstene til Chrysantemum/Pyrethrum cinerariifolium. Preparatet kalles pyretrum eller py. I sprøytemidler for konvensjonell drift blandes pyretrin med et annet aktivt stoff, piperonylbutoksyd. Disse preparatene er kjent under handelsnavnet PY-SEKT, og er ikke tillatt i økologisk drift. Pyretrum brytes hurtig ned og har 48 timer etter behandling mista virkninga. Dette gjør det vanskelig å oppbevare middelet over lengre tidsrom. Ved kontakt trenger middelet inn i insektet og virker som ei nervegift. Middelets virkningsgrad øker når det blandes ut i varmt vann (40 °C). Pyretrum er ikke selektivt, og er giftig for insekter og fisk, men ikke varmblodige dyr.

To metoder I forsøkene på Rånna forsøksstasjon blei to strategier prøvd ut for å redusere skadene av jordbærsnutebille (Anthonomus rubi). Den ene behandlinga var sprøyting med pyretrum to ganger før blomstring. Den andre var å dekke plantene med fiberduk (Agryl 17 g/m2) fra begynnelsen av mai til 50 % blomstring. Disse behandlingene blei sammenligna med kontrollfelt uten noen tiltak mot insekter. Forsøket var med sortene ´Kent´ og ´Bounty´ planta i august 1997. Dyrkingssystemet var kombinasjoner av ulike jorddekkematerialer, slik som fersk grønnmasse, kompostert talle og plast. Disse behandlingene inngår i et annet forsøksopplegg, og resultatene presenteres ikke her. Radene var dekka med fiberduk første vinter og med halm andre vinter. Begge år var overvintringa god, men en del skader av mus forekom andre året.

Avbitte blomsterknopper

Kontrolleddet hadde størst andel avbitte blomsterknopper første sesong. I ´Kent´, som blomstrer tidlig, ga fiberduk og pyretrum samme resultat. Det vil si om lag halvparten så mange avbitte blomsterknopper som i kontrolleddet. Pyretrum hadde ikke like god effekt i ´Bounty´, som blomstrer seinere enn ´Kent´. Fiberduk fungerte imidlertid bra også på denne sorten, med hensyn til reduksjon av avbitte blomsterknopper.

Figur 1 Andel avbitte blomsterknopper etter dekking med fiberduk (väv), kontroll (ubehandla) eller pyretrumsprøyting. Resultat fra sortene ´Kent´ og ´Bounty´ i 1998 og 1999.

Etter behandling i mai 1999 var andelen avbitte blomsterknopper i sorten ´Kent´ tydelig mindre med pyretrumbehandling enn med fiberduk. I ´Bounty´ var det ingen tydelige forskjeller mellom behandlingene. Totalt var det liten andel avbitte blomsterknopper denne sesongen, noe som skyldes rik blomstring og relativt få snutebiller.

Første høsteår

Avlingsnivået var lavt i 1998, noe den seine plantinga året i forveien kan ta skylda for. I snitt for begge sorter, ga dekking med fiberduk største avling av klasse 1-bær. Pyretrum­behandling ga signifikant større totalavling enn kontrolleddet.

´Bounty´ responderte best på tiltakene mot jordbærsnutebilla. Både dekking med fiberduk og behandling med pyretrum ga signifikant større totalavling enn kontrolleddet. Dekking med fiberduk ga også tidligere og større totalavling, sammenligna med pyretrum.

I ´Kent´ var forskjellene ikke så tydelige mellom de ulike behandlingene. Det var likevel en tendens til at både pyretrum og fiberduk bidro til større klasse 1-avling.

Andre høsteår

Sommeren 1999 resulterte dekking med fiberduk til størst totalavling i begge sorter, sammenligna med både kontrolleddet og pyretrumbehandlinga. Fiberduk bidro også til mindre bærstørrelse og høyere andel råtne og skada bær. Det var ingen signifikante forskjeller i avling klasse 1-bær mellom de ulike insektsbehandlingene.

Dekking

Fiberduk har særlig hatt god effekt i første høsteår. Da finnes det få overvintrede jordbærsnutebiller i feltet og duken beskytter godt. Den ligger på fra billene begynner å søke etter eggleggingssteder til halvparten av knoppene er i blomst. I det første året er det få blomsterknopper, og derfor ekstra viktig å unngå at knoppene bites av.

Figur 2 Avling hos ´Kent´ og ´Bounty´ (middel) etter dekking med fiberduk, kontroll (ubehandla) eller pyretrumsprøyting. Resulat fra 1998 og -99.

Resultatene fra andre høsteår er vanskeligere å tolke og forskjellene mellom behandlingene er ikke så tydelige. Totalavlinga har økt, men dette har ikke gitt seg utslag i større avling klasse 1-bær. Det kan tenkes at jorbærsnutebillene som overvintra i feltet trivdes svært bra under duken i blomstringa, og derfor angriper mange knopper. Klimaet under duken påvirker også jorbærplantene, som svarer med rikere blomstring og bedre bærutvikling.

Sprøyting

Siden pyretrum har svært kortvarig effekt, er det særlig viktig at behandlingene skjer på riktig tidspunkt. Sorten ´Kent´ har ei relativt konsentrert blomstringstid og effekten av pyretrum var derfor god. Hos ´Bounty´ strekker blomstringa seg over et større tidsrom, og behandlinga er derfor mindre effektiv. Resultatene viser tydelig færre avbitte blomsterknopper i ´Kent´ begge årene og høyere avling første år.