Klima & miljø

Ressursforvaltning

 


  • 101 år med Haber-Bosch-metoden-

    I 2009 var det 101 år siden Fritz Haber og Carl Bosch for første gang framstilte ammoniakk industrielt. Dette gav startskuddet for industriell framstilling av kunstgjødsel-nitrogen i stor skala. Matproduksjonen har i deler av verden hatt en formidabel økning siden den gang. Men hva betyr det for miljøet at så mye nitrogen blir biologisk tilgjengelig?

  • Energisparing i øko-landbruket
    jordkloden
    Reduksjon av energiforbruket i økologisk landbruk er mulig, blant annet ved å spare elektrisk strøm. Bruk av biogass, produsert av husdyrgjødsel og gras, kan være positivt for energibruk og oppbygging av organisk materiale i jord. Valg av kosthold påvirker mengde utslipp av klimagasser i matproduksjonen.
  • Nitrogen på avveier
    NitroEurope logo
    Lars R Hole, seniorforsker ved Norsk instititt for luftforskning (NILU), mener at konsekvensene av menneskenes påvirkning på den globale omsetningen av nitrogen er undervurdert. Blant annet kan slike nitrogenutslipp føre til endret artsmangfold og økt gjengroing. Dette gjelder særlig for Vestlandet, hvor økt nedbør på grunn av klimaendringene fører til økte avsetninger av lufttransportert nitrogen.
  • Anvendelse av nitrogengjødsel i landbruket
    NPK-gjødsel
    I mange europeiske land var det en sterk økning i bruken av nitrogengjødsel fra 1950 til 80-tallet. Denne økningen var ofte drevet fram av offentlige støtte. Som en følge av overproduksjon og negative effekter på miljøet, ble det i EU lavere priser på planteprodukter. Det førte igjen til mindre bruk av nitrogengjødsel siden det ble mindre lønnsomt å presse fram høye avlinger.
    Norge har høyere forbruk av N-gjødsel per dekar enn Danmark, Finland og Sverige.
  • Redusert N-fiksering med kjemiske sprøytemidler-
    Kløver. Foto: Svein Skøien

    Amerikanske forskere har funnet at kjemiske sprøytemidler kan redusere mengden nitrogen som samles i belgvekstrøttene. Rhizobium-bakterienes N-fiksering påvirkes av omgivelsene og er i mange tilfeller mer sårbar for påvirkninger enn vertsplantene.

  • Danmark: mindre nitrogenutvasking på økobruk-

    Hvordan er det med nitrogenutvaskinga på økologiske bruk? Nye resultater fra Danmark viser at økologisk melkebruk har 40 prosent mindre N-utvasking enn sine konvensjonelle naboer.

  • -Økologisk landbruk gir like avlinger, men bruker mindre energi og ingen sprøytemidler

    Økologisk landbruk produserer like avlinger av mais og soyabønner som konvensjonelt, men bruker 30 prosent mindre energi, mindre vann og ingen sprøytemidler viser resultatene fra et 22 år langt sammenligningsforsøk gjort ved Cornell-universitetet i USA.

    Bortsett fra i de fire første årene ga det økologiske systemet høyere avlinger, og spesielt i tørkeår. Grunnen var at erosjon forringet jorda på den konvensjonelle gården, mens jorda på den økologiske gården stadige bedret seg når det gjaldt organiske materiale, jordfuktighet, mikrobiell aktivitet og andre jordkvalitetsindikatorer.

    Les hele saken hos Cornell University.

  • Nitrogentap fra mjølkegarder - intensiteten bestemmer

    Tap av nitrogen er et stort problem i landbruket, og i europeiske direktiver blir det krevd forandring i landbrukspraksis for å redusere avrenningen. Ekstensiv mjølkeproduksjonen basert på heimeprodusert fôr er den mest effektive måten å bedre nitrogeneffektiviteten på, konkluderes det med i denne artikkelen hvor norske forskere har sammenstilt data fra 21 økologiske og konvensjonelle garder over hele Europa. 

  • -Lite nitrogentap fra mjølkegarder som baserer seg på egen fôrproduksjon

    Tap av nitrogen (N) er et stort problem i landbruket, og i europeiske direktiver blir det krevd forandring i landbrukspraksis for å redusere avrenningen. Ekstensiv mjølkeproduksjonen basert på heimeprodusert fôr er den mest effektive måten å bedre nitrogeneffektiviteten på. Nitrogeneffektiviteten på gardsnivå reduseres dersom innkjøpet av fôr er høgt i forhold til planteproduksjonspotensialet på garden.

  • -Enøk i landbruket

    Boka gir ei innføring i tiltak ein kan gjere for å minske energibruken i bygningar for husdyr- og planteproduksjon samt bustader utan å redusere trivselen. Boka beskriv òg ulike typar fyringsanlegg og gir døme på lønsemdberekningar.

    Eit stort forbruk krev at vi stadig må byggje ut fleire og dyrare energikjelder. Dette har vi allereie merka ved at energiprisane har stige. Energiøkonomisering vil derfor komme til å bli stadig viktigare i åra framover, både for oss som privatpersonar og i samfunnssamanheng.