Plante-dyrking

Korn, olje- og belgvekster - dyrkningsveiledninger

  • 10 gode økokorntips-

    I økologisk korndyrking er det viktig å velge sorter som dekker godt mot ugras og klarer seg med lite næring. Tidspunkt og type jordarbeiding er også viktig. Blindharving og fangvekster anbefales i en del kulturer. Bruk husdyrgjøsla i kornåra, første års kløvereng klarer seg uten gjødsel. Her kommer 10 praktiske tips for god avling og ugrasfri åker.

    (28.05.2008)
  • Utfordringar i økologisk korndyrking-
    Tistel i korn Kvithamar

    Resultata i ei femårig undersøking på korleis ein kan betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking stadfestar at førebygging av dårleg jordstruktur og særleg betra nitrogentilgang og vellykka kamp mot fleirårige ugras, er nøkkelfaktorar for å lykkast. Desse utfordringane synest svært vanskeleg å tilfredstille utan ei systemendring i retning eit meir allsidig landbruk i korndistrikta med tilgang på husdyrgjødsel eller andre næringsstoff frå storsamfunnet. Prosjektet blei finasiert av Noregs forskingsråd.

    (13.03.2009)
  • Mekanisering-
    Pakking av halm Foto:Mona Ringnes

    Mekaniseringsbehovet i økologisk korndyrking uten husdyr avviker lite fra konvensjonell korndyrking. I tillegg til de tradisjonelle redskapene må en ha tilgang til ugrasharv og utstyr for å pusse grønngjødslingsareal og kantvegetasjon. Redusert jordarbeiding uten kjemisk plantevern har vist seg vanskelig. Derfor er plogen fortsatt et av de viktigste redskapene for økobonden.

    (12.11.2008)
  • Såkorndyrking-
    Tresker og korntilhenger Foto: Mona Ringnes

    Kontroll av sykdommer og ugras er to viktige utfordringer ved produksjon av økologisk såkorn. Friskt utgangsmateriale (uten stripesyke og sotsykdommer) er spesielt viktig. Fokus på valg av vekstfølge, god ugraskamp og jordarbeiding, samt god rengjøring av maskiner er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet.

    (12.11.2008)
  • Belgvekster til modning-

    Frø av belgvekster er viktige proteinkilder i kraftfôr. De viktigste belgvekstene til kraftfôr er erter, åkerbønner, lupiner og soya. Klimaet i Norge begrenser hvilke arter som kan dyrkes. Erter er dyrkingssikre på Østlandet og i Trøndelag. Arealet av åkerbønner øker rundt Oslofjorden

    (12.11.2008)
  • -Samdyrking med belgvekster

    I regi av Økologisk Landsforening gjennomføres flere dyrkingsforsøk med hvete og ulike belgvekster. Arter som inngår i forsøk er blant annet lupin, hestebønne og margert.

    Formålet er å undersøke om samdyrking har betydning for hvetens bakeegenskaper. Det blir også sett på ugras, sjukdom og skadedyr i åkrene. Avlingene analyseres for protein og kvalitetesbedømmes.

    Klikk her for resultater og flere opplysninger om prosjektet.

    (03.06.2004)
  • Fôrverdi og dyrking av proteinråvarer

    Proteinvekster som erter, lupin, åkerbønne og rybs/raps er aktuelle fôrmidler både til drøvtyggere, fjørfe og gris i Norge.  

    (15.02.2005)
  • Krossing, økonomi og kvalitet

    I økologisk landbruk er det et mål at hver husdyrgard skal være selvforsynt med fôr. Fôringa skal være allsidig og tilpasset behovene til de enkelte dyreslag. Regelverket for økologisk landbruk tillater at 15 % av fôret til drøvtyggere og 20 % til enmaga dyr kan være av ikke-økologisk opprinnelse. Fra 2005 kan det bli forbud mot ikke-økologisk fôr til økologiske besetninger. Dette skaper store utfordringer for økologisk landbruk i Norge.

    (08.01.2004)
  • Regelverk
    Debiomerke-økologi. Lansert september 2008

    For å kunne selge korn som økologisk og motta tilskudd til økologisk drift må en delta i Debios kontrollordning. Regelverket åpner for at en kan legge om bare deler av gården til økologisk drift. Økologisk og konvensjonell drift på samme gård kalles parallellproduksjon. Ved mangel på økologisk husdyrgjødsel kan en tilføre inntil 8 kg total-nitrogen per dekar og år av ikke-økologisk, organisk gjødsel.

    (11.11.2008)
  • Omlegging
    Debioskjema storkjøkken
    Omlegging til økologisk drift bør planlegges nøye. Personlige ressurser og interesser, gårdens naturgitte, tekniske og økonomiske ressurser og samfunnets rammebetingelser for økologisk landbruk må tas med i vurderingen. Forsøksringene tilbyr hjelp til omleggingsplanlegging.
    (12.11.2008)
  • Agronomi og økonomi på 16 gardar med økologisk korndyrking

    Rapporten «Agronomi og økonomi på 16 gardar med økologisk korndyrking» fra 2005 formidler erfaringer fra 16 demonstrasjonsgarder på ulike steder i Norge som har ulike driftsformer.

    (25.01.2005)
  • Miljøeffekter av økologisk korndyrking

    Ringledere og andre får spørsmål fra konvensjonelle kornprodusenter om hvilken miljøgevinst de kan oppnå ved å legge om til økologisk drift. Dette er bønder som er dyktige til å gjennomføre tiltak mot erosjon, bl.a. ved å dyrke fangvekster og vårpløye, kanskje de ugrasharver og på andre måter driver miljøvennlig. Nedenfor er nevnt en del «smakebiter» på momenter som bør tas i betraktning ved en slik vurdering av ulike driftsformer. Artikkelen bygger på et innlegg som ble holdt på et seminar arrangert av ØKOKORN Oslo og Akershus, hvor forskere og rådgivere diskuterte ulike sider av økologisk korndyrking.

    (07.01.2009)
  • Miljøeffekter av økologisk korndyrking

    Ringledere og andre får spørsmål fra konvensjonelle kornprodusenter om hvilken miljøgevinst de kan oppnå ved å legge om til økologisk drift. Dette er bønder som er dyktige til å gjennomføre tiltak mot erosjon, bl.a. ved å dyrke fangvekster og vårpløye, kanskje de ugrasharver og på andre måter driver miljøvennlig. Nedenfor er nevnt en del «smakebiter» på momenter som bør tas i betraktning ved en slik vurdering av ulike driftsformer. Artikkelen bygger på et innlegg som ble holdt på et seminar arrangert av ØKOKORN Oslo og Akershus, hvor forskere og rådgivere diskuterte ulike sider av økologisk korndyrking.

    (08.09.2003)
  • Temaark økologisk kornproduksjon

    temaaark korn

    Temaarkene om økologisk kornproduksjon finner du praktiske anbefalinger for økologisk korndyrking. Temaarkene foreligger som PDF-filer tilrettelagt for nedlasting og utskrift. Samtlige ble oppdatert per november 2008.

    (07.12.2003)
  • 300-400 kroner mer per dekar korn
     

    Selv med 40 prosent avlingsnedgang gir økokorn vel 300 kroner mer i dekningsbidrag enn konvensjonelt korn. Om avlingsnedgangen blir 25 prosent, øker merutbyttet til 400 kroner. Da er ikke ekstra arealtilskudd for økologisk kornproduksjon på 100 kroner per dekar tatt med.

    (20.01.2009)
  • Økologisk korn – dyrking og økonomi
    Det er for tida sterkt fokus på dyrking av økologisk korn, både til mat og fôr. Og mens noen husker at det var umulig til å selge økologisk korn til merpris for noen år tilbake, anslås behovet for 2009 til 25 - 30.000 dekar mer økologisk fôrkorn og 6.000 dekar mer økologisk matkorn for å unngå import. Økonomien for økologisk korn ser bra ut. Men er det nok til å vurdere omlegging til økologisk korndyrking bare på grunnlag av dette? Hva er viktige faktorer når en vurderer økologisk korndyrking ved husdyrløs drift?
    (27.04.2009)
  • Dyrking av quinoa i Norge

    Quinoa fra Sør-Amerika kan dyrkes i Skandinavia. Det er en plante som er egner seg godt for økologisk dyrking med husdyrgjødsling, er robust og trenger lite stell i vekstperioden. Frø av quinoa kan brukes som korn og er glutenfri.

    (05.12.2013)
  • Utnytt egne ressurser og løft blikket-

    Det er stort behov for økologisk korn til økologisk kraftfor. Nærmere 50 % av kornet i det økologiske kraftforet er importert, noe som gjør det kostbart og ikke minst lite miljøvennlig.  I økologisk landbruk ønskes mest mulig bruk av lokale ressurser.  Derfor er det viktig å motivere til økt økologisk kornproduksjon i Norge. Det er flere måter å drive økologisk kornproduksjon på selv om ikke alt ligger til rette i utgangspunktet.

    (05.11.2012)
  • Krossensilering av korn-

    Krossensilering av korn kan utvide dyrkingsgrensene for korn til mer marginale områder i dal- og fjellbygder. Det kan også være et godt og smakfullt fôralternativ for å redusere kraftfôrkostnader i andre deler av landet. I begge tilfellene er det en forutsetning at det er tilstrekkelig grovfôrareal FØR man begynner med korndyrkingen.

    (12.11.2012)