Jord- & plantehelse

Ugras

Ugras karakteriseres av god konkurranseevne med kulturvekstene gjennom:

  • stor formeringsevne
  • evne til å utvikle seg under ugunstige forhold

Fra et økologisk synspunkt er artsmangfold gunstig, men arter som opptrer som ugras må kontrolleres slik at de ikke får overtak over kulturvekstene.




Typisk for ugras er gjerne imponerende vekstkraft. I så måte er løvetann en verdig representant.

 


Også kulturplanter kan opptre som ugras i andre kulturvekster, slik som overvintra toårig raigras i potet.

 

Den viktigste negative betydninga av ugras er konkurransen med kulturvekstene om lys, vann, næring og plass. Ugraset kan også være vertsplante for skadedyr og sjukdommer, skille ut veksthemmende stoffer, være giftige for beitende dyr, forringe kvaliteten på beite eller produsere frø som er vanskelige å skille ut fra frøavlinger.

På den positive sida kan ugras være nyttige som trekkplante for bier, bidra til biologisk mangfold, gjøre mineraler i jordsmonnet lettere tilgjengelig, være indikatorplanter eller tjene som mat til folk og fe.

Ressurser på nett:
Det svenske Jordbruksverkets egen nettside om ugras i økologisk landbruk

  • Enkel ugrasregulering i potet og grønnsaker -

    Dagens utstyr for mekanisk ugrasregulering gir gode muligheter for å takle ugras i potet og grønnsaksproduksjon. På en maskindemonstrasjon i Lærdal i juni ble det vist noen nyheter for mekanisk ugrasregulering i radkulturer.

    (21.01.2014)
  • Når er høymola spiredyktig?
    Høymole - ikke spiredyktig (Foto: Thomas Cottis)
    Sommeren 2008 tok Thomas Cottis ved Høgskolen i Hedmark ut frø fra høymoleplanter ved forskjellig utviklingsstadier. Prøvene ble tatt ut på tre forskjellige datoer, men fra planter ved forskjellig utviklingsstadier. Det ble tatt bilder av frøtoppene og frøene ble lagt til tørking i romtemperatur.
    (01.07.2009)
  • Direktetiltak mot frøugras
    Rullestjerner_Finstad
    Frøugraset kan reguleres ved hjelp av mange direkte tiltak i økologisk drift. Summen av flere tiltak, både velprøvde i form av radrensing og hypping og bruk av biologisk kunnskap og nyutvikla redskaper kan til sammen holde ugraset nede.
    (02.12.2008)
  • Ugras i økologisk landbruk
    Høymole
    Ugraskontroll uten bruk av kjemiske sprøytemidler krever langsiktig planlegging, kunnskap om ugrasets biologi, kontinuerlig innsats i form av forebyggende tiltak og bruk av direkte tiltak til rett tid. En økologisk bonde vet at ugraset kan fortelle mye om dyrkajordas tilstand og at det kan ha både positive og negative virkninger.
    (02.10.2008)
  • Ugras på svensk
    Hønsegras blomsterranke. Foto: Liv Birkeland
    Ugras er en av hovedutfordringene i økologisk dyrking. En effektiv regulering krever en helhetlig tilnærming til ugraset, med både forebyggende og direkte tiltak. Det svenske Jordbruksverket lanserte nylig en egen hjemmeside om ugras i økologisk landbruk og regulering av dette.
    (31.08.2008)
  • Åkertistel
    Åkertistel, blomst og frø. Foto Kari Bysveen
    Åkertistelen trives på all slags jord, unntatt tørr sandjord og sur myrjord. Å hindre frøsetting er et viktig tiltak og likedan vil da slått av åkerkanter være et viktig bidrag for å hindre tistelen i å vandre inn i åkeren. Åkertistel er hovedsakelig et kantugras, men kan også spre seg lenger inn i åkeren ved hjelp av frø.
    (03.06.2008)
  • Åkerdylle
    Åkerdylle i blomst, Kari Bysveen
    Åkerdylla er noe mindre aggressiv enn åkertistelen. Formeringsrøttene befinner seg i plogdjupet, slik at den kan bekjempes ganske effektivt med jordarbeiding. Åkerdylla bør bekjempes om våren når den har 5-7 blad .
    (03.06.2008)
  • Utnytt kveka sine svake punkt
    Kveke utsnitt, Kari Bysveen

     

    Alt rotugras har et stadie der næringsreservene i rota er på et minimum og fotosyntesen ennå ikke klarer å produsere mer energi enn det planten bruker til vekst. Dette punktet kalles kompensasjonspunktet. For kveke (Elmus repens) er dette når  3-4 blader er godt utvikla. På dette stadiet er planta svakest for mekaniske påkjenninger, og en bør derfor forstyrre plantene mest mulig akkurat da. Mekaniske tiltak mot kveke kan ha god effekt både vår og høst.
    (03.06.2008)
  • Mekanisk ugrasregulering
    Fingerhjul til ugrasregulering
    Ugrasharv brukes i korn, men kan også brukes i grønnsaker, bønner og oljevekster. Fingerhjul fungerte bedre enn skrapepinner i kålvekster. Ulike maskiner og utstyr til mekanisk ugrasregulering har forskjellig effekt på ugraset. Uansett er det en fordel å ta ugraset mens det er lite, nøyatig timing er ofte avgjørende.
    (22.05.2008)
  • Ny redskap i høymole-kampen

    Hoymolebor Wuzi 1
    En gardbruker i Østerriket har utviklet en høymoleborer som moser hver enkelt høymoleplante ved hjelp av et kraftig knivhode som styres manuelt. Høymoleboreren har gitt gode resultater i praktiske forsøk i Tyskland.

    (07.02.2008)
  • Termisk og mekanisk kontroll

    Fingerhjul
    Omlag 40 personer fra Møre, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Vestfold fikk med seg markdagen hos Torill og Erik Rosnes i Sande. Les mer om hvordan en kan lykkes i kontrollen av ugraset.

    (11.07.2007)
  • Kutter hømole, tistel og annet ugras i eng
    Tistel i kornåker. Foto: Inger EB Slågedal
    Den svensk økobonden Jonas Carlsson har tatt patent på en traktormontert ugraskutter. Den er nå under testing ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU). Carlsson vil i kommende sesong prøve ut maskinen hos ulike bønder. I tillegg til ugras i eng er den også aktuell for riskutting i potet.
    (21.03.2007)
  • På Finstad bekjempes ugraset termisk og mekanisk
    Maisplast på Finstad

    Finstad Gård i Sande i Vestfold har drevet økologisk grønnsaksproduksjon i stor skala siden 1987. De har opparbeidet seg verdifull kompetanse innen ugras-bekjemping, jordkultur og plantevern. Solveig Haugan Jonsen fra Vestfold Forsøksring rapporterer.

    (25.07.2006)
  • Høymole - problemugras i økologisk landbruk
    image008
    Lous Bolk Institutt i Nederland har utgitt en rapport om høymole (Rumex spp.) med sikte på håndtering av dette problemugraset i økologisk landbruk. Rapporten er skrevet på nederlandsk med et kort sammendrag på engelsk.

    I denne sammenfatninga har Theo Ruissen ved Bioforsk Økologisk trukket fram viktige poeng om høymolekontroll med norske forhold i tankene.
    (22.02.2006)
  • Korsmos ugrashage - masse gode illustrasjoner

    Korsmos ugrashage gir digital tilgang til et utvalg av ´Korsmos ugrasplansjer´, supplert med nye fotografier av ugrasarter. Korsmos ugrashage er også en besøkshage/plantesamling med ugrasarter ved Bioforsk Plantehelse på Ås. Nettstedet Korsmos ugrashage er foreløpig kun en testversjon. Nye ugrasarter vil komme til etterhvert utover våren 2006.

    >> Korsmos ugrashage

    LovetannScaled

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Plansjen er gjengitt med tillatelse fra Bioforsk Plantehelse.

    (22.02.2006)
  • Nye strategier for å bekjempe kveke

    Tradisjonell bekjemping av kveke med brakking og harvinger om høsten fører til næringsstofftap fra rotsonen. Derfor burde jorda holdes plantedekket hele året, men da får kveka for stort spillerom. Bekjemping av kveke kan likevel godt forenes med ønsket om å holde jorden plantedekket det meste av høsten. Dette viser forsøk gjort i Danmark.

    Les hele saken i FØJOenyt nr 6.

    (22.12.2004)
  • Ugras på internett
    OrganicWeeds finner du allsidig informasjon knytta til handtering av ugras i det økologiske landbruket. All informasjon er på engelsk.
    (01.06.2004)
  • Direktetiltak mot ugras i åpen åker

    Alt arbeid i en grønnsakskultur blir enklere dersom opparbeiding av bed, såing eller planting har blitt utført nøyaktig. Redskaper som bedfres og plantemaskin kan vi derfor si har en indirekte virkning på ugraset. Metoder som virker direkte på ugraset er flamming, harving og diverse radrensingsutstyr. Ulike materialer for jorddekking er under utprøving, uten at metodene har hatt særlig suksess. I eng og korn er pløying og harving de viktigste direktetiltaka mot ugras.

    (15.01.2004)
  • Biologiske ugrasgrupper

    Ugras vokser og formerer seg på ulike måter. Ut fra dette kan vi sortere de forskjellige artene i fem ulike grupper:

    • Sommerettårige
    • Vinterettårige
    • Toårige
    • Flerårige stedbundne
    • Flerårige vandrende
    (15.01.2004)
  • Frøugras(05.09.2003)