Gjødsel & næring

Meitemark, mykorrhizasopp og anna jordliv

  • Spretthaler i kløvereng gjødslet med blautgjødsel og råtnerest-

    Spretthaler (Collembola) er små leddyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og litt ned  i selve jorda. De spiser planterester, sopphyfer og mikroorganismer og bidrar til sirkulering av næringsstoffer i jord. I SoilEffects-prosjektet  fant vi 42 arter i ei økologisk kløvereng. Antallet individer og arter av spretthaler sank betraktelig like etter gjødsling med blautgjødsel og råtnerest.

     

  • Spretthalenes forunderlige verden-

    Spretthaler (Collembola) er små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og litt ned i selve jorda. De spiser i hovedsak planterester, sopphyfer og mikroorganismer og er selv mat for andre dyr. Dermed bidrar de til sirkuleringen av næringsstoffer i jord. Navnet har de fått fordi de har en hoppegaffel som gjør det mulig for disse dyra å sprette langt av sted.

  • Temaark om livet i jorda og kompostering

    Rhizosfæren er sonen med jord og jordliv nærmest rundt en planterot. Vi kaller den også for rotsonen. Det er et område med intens biologisk og kjemisk aktivitet som er påvirket av stoffer skilt ut av rota og av mikroorganismer som lever av disse stoffene. Her finner man bakterier, sopp, protozoer, spretthaler og nematoder. I seks nye Bioforsk-Tema kan du lese om de ulike organismenes funksjoner i jord, og om deres biologi og økologi. I tillegg  er det ett temaark om kompostering.

  • Ulike roller for jordorganismene
    For å danne oss et miniatyrbilde av betydningen til jordlivet presenteres her et utvalg av de viktigste gruppene, det vil si meitemark, bakterier, sopp, protozoer og midd.
  • Levende jord
    Fløyelsmidd
    Matjordlaget er den mest levende og mangfoldige delen av jordkloden - så sant jorda er frisk og velfungerende. Jordorganismer og planter lever i et samspill som er så komplisert at vi til nå bare har avdekket en ørliten del av det. Kirsty McKinnon skriver mer om viktigheten av livet i jorda i denne artikkelen.

  • Jordlivet under lupen

    Arcella sp skallamoebe

    Mikroorganismer er alfa og omega for fruktbar og god jord. De er jordas skjelett, immunforsvar og fordøyelsessystem, og de lever i viktige samspill med røtter og andre jordorganismer.

    Et mer økologisk og biologisk fokus på prosesser i jord må vektlegges i forskning, rådgivning og praksis for å forvalte og bruke jordbruksjorda på en mer bærekraftig måte. For planteernæring er mer enn ionebytte og mineralisering av organisk materiale.
  • «Hamburger-bakterien» - observasjon på Tingvoll gard-

    I forbindelse med et forskningsprosjekt, ble det sommeren 2002 oppdaget E. coli O 157:H7 i husdyrgjødsel fra Tingvoll gard.
    - Det ble ikke oppdaget E. coli O 157:H7 i noen produkter fra Tingvoll gard.
    - Ingen mennesker eller dyr er blitt syke av å spise produkter fra eller oppholde seg på garden.
    - I norske husdyrbesetninger kan forekomsten av E. coli O 157:H7 være større enn det fagmiljøene og overvåkingsprogrammene avdekker. I alle fall kan vi regne med at forekomsten vil øke framover. En slik situasjon må norsk landbruk og norske myndigheter forhold seg til.
    E. coli O 157:H7 er en overlevelsesdyktig bakterie som selv i lav forekomst kan gi alvorlig sykdom. All matproduksjon må derfor foregå på en måte som sikrer at denne bakterien ikke finnes i produktene.
    - Et aktuelt tiltak kan være å behandle husdyrgjødsel som brukes til gjødsling av grønnsaker.

  • Bakteriologisk kvalitet på økologisk dyrkede frilandsgrønnsaker
    Veterinærinstituttet, NORSØK og Matforsk samarbeider om et prosjekt hvor en undersøker bakteriologisk kvalitet og risiko for overføring av patogene bakterier ved dyrking av økologiske grønnsaker på friland.
  • DOK-forsøket: Økt jordfruktbarhet og biologisk mangfold-

    I et langvarig forsøk som har gått siden 1978 ved FiBL (Forschungsinstitut für biologischen Landbau) i Sveits har en sammenlignet biodynamisk (D), organisk-biologisk (O) og konvensjonell (K) produksjon.

    En rekke interessante forskjeller er kommet fram i forsøket, blant annet at avlingsnivået var ca 20 % lavere i økologisk, mens gjødsel- og energibruken var 30-50 % høgere i konvensjonell dyrking.