Gjødsel & næring

Næringstilgang

Ressursene om næringstilgang tar for seg:

  • Opptak av næringsemner
  • Næringsemner i jorda over tid
  • Jordkultur og næringsopptak
  • Plantekultur og næringsopptak

  • God kvalitet på bordet med bor-

    Næringsstoffet bor (B) påvirker mange prosesser i plantene. Misvekst på grunn av bormangel er et kjent fenomen for plantedyrkere i Norge, særlig innen grønnsaker, frukt og bær, men også for gras, korn og skogstrær.

  • Næring og tæring-

    Det er viktig å belyse langtidseffektene av å gjødsle lite, men likevel ta ut forholdsvis mye av jorda.

  • Forsøk: K-tilførsle i eng på ulike jordartar
    Figur 5 K forsøk plantesetnad timotei Fureneset
    Resultat frå forsøk med økologisk engdyrking på torvjord på Vestlandet syner at det er trong for årleg tilførsel av kalium (K) utover det som vert tilført i 3 tonn gylle om ein skal halde oppe god avling og plantesetnad. Mineraljord har svært ulik evne til å frigje K. Jord med høge verdiar av syreløyseleg K (K-HNO3) kan forsyne planta med nok K. Jord rik på mørk glimmer (biotitt) som i område med fyllittgrunn har særskilt god evne til å frigje K sjølv om K-HNO3 verdien er moderat.
  • Kalium i jorda
    Dei lause jordmassane i Noreg er for det meste yngre enn ti tusen år, og mineralmaterialet er derfor sterkt prega av dei opphavlege bergartane. Erfaringane har synt at trongen for tilførsle av kalium (K) varierar frå at jorda frigjev det plantane treng, til at bortimot heile K-trongen må dekkast ved tilførsle av gjødsel.
  • Kalium i planta - grovfôrdyrking
    Kaliummangel i kløver. Foto: Arve Arstein
    Hos engvokstrane er kalium (K), nest etter nitrogen (N), det næringsstoffet plantene våre treng mest av for å sikre god vekst. Ved hausting vert det ført vekk om lag like store mengder av både K og N, og eit balansert opptak er såleis viktig både av omsyn til avlingsmengde, kvalitet, plante-setnad og økonomi.
  • Innholdet av P og K i jorda ved langvarig økologisk drift
    På fem norske gårder med melkeproduksjon ble det tatt ut jordprøver med 5-12 års mellomrom, fra de samme prøvepunktene. Jordprøvene ble analysert for plantetilgjengelig fosfor (P-AL) og kalium (K-AL) med ammonium-acetat-laktat. Vi målte også pH og innholdet av organisk materiale, og en del jordprøver ble analysert for innholdet av tyngre tilgjengelig K (1M K-HNO3).
  • Nok med for lite svovel
    Svovelkrystall. Kilde: Wikimedia
    De norske normene for innhold av svovel (S) til grovfôrplanter og husdyr ser ut til å være for høye. De er i alle fall ikke tilpasset situasjonen ved økologisk produksjon. Undersøkelser viser at til tross for lavt innhold av svovel i jord og fôr var det ingen positiv effekt av svovelgjødsling
  • Mikronæringsstoff i jord med høy pH

    For å redusere problemene med klumprot, har en del grønnsaksareal blitt kalka kraftig opp. Dermed er pH i jorda steget til et nivå der klumprotsoppen trives dårlig og gjør mindre skade. Samtidig er plantetilgjegeligheten for en del mikronæringsstoff dårlig ved forhøyet pH. Det kan gi mangelsjukdommer og avlinga reduseres i mengde og kvalitet.

  • Heilårs grøngjødsel - plantenæring eller forureiningskjelde?
    Snitteutstyr groenngjoedsel. Foto: Høgskolen i Hedmark
    Heilårs grøngjødsel er ei viktig nitrogenkjelde til økologisk korn i eit omlaup utan tilgang på husdyrgjødsel. Dagens praksis med fleire gongars slått og grønmasse som vert liggjande på stubben for å rotne, medfører stor risiko for nitrogentap. I feltforsøk på næringsrik jord vart det funne at grønmassen i svært liten grad bidrog til byggavlinga året etter.
  • Gjødsling uten kunstgjødsel er en kunst (del II)

    I økologisk landbruk er det et mål å bruke gardens egne ressurser, men en viss mengde næring kan tilføres utenfra dersom det er dokumentert et behov for det. Her kan du lese mer om aktuelle gjødselmidler, slik som husdyrgjødsel, biologisk fiksert nitrogen og grønngjødsel.

  • Gjødsling uten kunstgjødsel er en kunst (del l)
    kløver
    I økologisk landbruk brukes ikke kunstgjødsel. Isteden brukes organisk gjødsel, slik som husdyrgjødsel, grønngjødsel og kompost. Via jorda og jordorganismene brytes gjødselstoffene ned til forbindelser som plantene kan ta opp. Vekstskiftet og jordas eget lager av næring påvirker også plantenes tilgang på næring.
  • Grønnkål tar opp nitrogen fra mer enn to meters dyp

    Grønnkål kan ta opp nitrat gjennom røtter som går mer enn to meter ned i jorda. Dette betyr at grønnkålen henter nitrogen opp fra dyp i jorda hvor nitrogen ellers har kursen mot grunnvannet. Samitidig er røttene i de dype jordlag mer effektive til å ta opp nitrogen enn røttene i de øverste jordlagene. Dette melder det danske Forskningscenter for Økologisk Jordbrug (FØJO) om.

    Les hele saken hos FØJO.

  • Mineralforsyning i økologisk landbruk

    Vi har undersøkt avlingsnivå, botanisk sammensetning, mineral-, energi- og proteininnhold i eng på 28 gårder som drives økologisk. Foreløpige beregninger viser at kløver og urter bidrar til å øke innholdet av en god del mineraler i økologisk dyrket eng. I forhold til dyras behov blir det likevel ofte lav tilførsel av fosfor, natrium, svovel, kobber, kobolt, sink og selen ved kun engfôring.

  • Magnesium med sentral rolle-

    Grunnstoffet magnesium har ei viktig rolle. Det er nemlig sentralatom i klorofyllmolekylet. Det er dette molekylet som sørger for fotosyntesa, grunnlaget for alt liv på jorda. I planter har magnesium også oppgaver i forbindelse med bygging av proteiner og omsetningen av fosfor.

  • Long-term changes in extractable soil phosphorus (P) in organic dairy farming systems
    Anne-Kristin Løes fra Bioforsk Økologisk er medforfatter i artikkelen publisert i Plant and Soil 237(2): 321-332; Dec 2001. Nedenfor følger et engelsk sammendrag.
  • Potassium Uptake by Grass from a Clay and a Silt Soil in Relation to Soil Tests

    Engelsk sammendrag av artikkelen fra Acta Agriculturae Scandinavica, Section B - Plant Soil Science Volume 51, Number 3/September 2001, hvor Anne-Kristin Løes er medforfatter.

  • Jordas eget lager av næringsstoff

    Langvarige gjødslingsforsøk kan være til hjelp for å finne ut hvor mye plantenæringsstoff jorda gir ved forvitring eller andre naturlige prosesser. Dette gjelder særlig de arealer som ikke får gjødsel i det hele tatt (0-ruter). Resultatene fra forsøkene må ses i lys av de lokale jord- og klimaforhold og den agronomi som praktiseres på feltet.