Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

I områder med nærigsfatting jord, som her i Tigray i Etiopia kan karbonlagring gi større avlinger.Tilførsel av aske, trekull, mat- og planterester i Liberia og Ghana, i områder hvor jorda ellers er svært næringsfattig og sur har gitt fruktbar jord. Foto: Anita Land, NORSØK

Lang tradisjon for karbonlagring i Vest-Afrika

Karbonrik og fruktbar jord er resultatet av hundrevis av år med tilførsel av aske, trekull, mat- og planterester i Liberia og Ghana, i områder hvor jorda ellers er svært næringsfattig og sur. Denne jorda sikrer matforsyningen og gir inntekter til de lokale bøndene, samtidig som karbon blir lagret i jorda på en bærekraftig måte.

Mange er kjent med begrepet terra preta, som betegner menneskeskapt, næringsrik svartjord i Amazonas. Ved at jorda ble tilført trekull, beinrester fra dyr og fisk, dyregjødsel og annet organisk materiale ble det dannet et stabilt og næringsrikt jordsmonn, mindre utsatt for utvasking enn omkringliggende jord.  Denne jorda ble dannet av mennesker gjennom tusenvis av år. Etter europeernes inntog i Sør-Amerika gikk kunnskapen om denne jordforbedringsmetoden i glemmeboken.

I Vest-Afrika er det imidlertid tilsvarende teknikker i bruk den dag i dag. Jordsmonnet i dette området er generelt næringsfattig og har lav pH, noe som gir svært lave avlinger og dårlig matsikkerhet for dem som bor der.  Et internasjonalt prosjekt, der universitetet i Sussex har hatt ledelsen, har undersøkt flere områder i Liberia og Ghana med rød sandjord, hvor årlig nedbør varierer mellom 1000 og 3000 mm. Denne jorda ble sammenlignet med mørkt jordsmonn som finnes i området, dannet etter mange års tilførsel av aske og trekull, husholdningsavfall med beinrester og rester etter dyrking av oljepalmer og ris og rester etter videreforedling av palmeoljen. 

Jordprøver viser at denne jorda har høyt innhold av karbon, har gunstig pH og kationekapasitet og inneholder mer av viktige næringsstoffer enn jorda rundt. Det har blitt påvist to-tre ganger så høyt karboninnhold i denne jorda sammenlignet med den opprinnelige jorda, ned til mer enn 2 meters dybde. Særlig var det mye av tungt nedbrytbart organisk materiale i form av trekull, noe som viser at jorda kan fungere som karbonlager på lang sikt.   

Avlingene i områdene med denne næringsrike jorda er langt høyere enn fra arealene rundt. Bøndene i området omtaler derfor den svarte jorda som «sjefen» over all jord i området, og vekster som ikke gror ellers, som bananer og kakao, trives her. Forskerne konkluderer med at de tradisjonelle jordforbedringsteknikkene danner et godt grunnlag for utvikling av et klimasmart og bærekraftig landbruk i områdene sør for Sahara, som generelt er preget av usikker matforsyning. Et slikt landbruk kan bidra til å forbedre levevilkårene for småbønder i området, på kort sikt med økte avlinger og på lang sikt ved å fremme tåleevnen mot klimaendringer.

Solomon, D., J. Lehmann, J.A. Fraser, M.Leach, K. Amanor, V. Frausin, S.M. Kristiansen, D. Millimouno & J. Fairhead. Indigenous African soil enrichment as a climate-smart sustainable agriculture alternative. Frontier in Ecology and the Environment 2016; 14(2), s. 71-76

Front Ecol Environ 2016; 14(2): 71–76,  doi:10.1002/fee.1226

Front Ecol Environ 2016; 14(2): 71–76,  doi:10.1002/fee.1226

Artikkelen kan lastes ned fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/fee.1226/epdf